Gjest psykisk smerte Skrevet 12. juli 2007 Del Skrevet 12. juli 2007 Etter mange år med psykisk smerte har jeg egentlig bare kommet frem til en ting og det er at for å bli bedre må man jobbe beinhardt med seg selv. Vi som sliter må jobbe mye hardere enn dem som ikke har det så ille. Slik er det bare. Sunt kosthold og trening burde være obligatorisk "medisin" for alle som sliter psykisk. Det finnes ingen lettvinte utveier. Det er som med slanking. Det må slit til! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Majja Kr. Skrevet 12. juli 2007 Del Skrevet 12. juli 2007 hm medisin fjerna den psykiske smerten hos meg, heldigvis. så slapp beinhard trening der gitt:)))) selv om jeg syns det er rågøy å trene som i aerobic og sånn dah. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 12. juli 2007 Del Skrevet 12. juli 2007 Korrekt erkjennelse. Håper flere kan se det slik. Da ville langt flere kunne legge sykdommen bak seg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cathlin Skrevet 12. juli 2007 Del Skrevet 12. juli 2007 Korrekt erkjennelse. Håper flere kan se det slik. Da ville langt flere kunne legge sykdommen bak seg. Du skulle opprettet en sånn Base-Camp eller psykiatrisk treningsleir i Trøndelag. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest D*lilith Skrevet 12. juli 2007 Del Skrevet 12. juli 2007 Korrekt erkjennelse. Håper flere kan se det slik. Da ville langt flere kunne legge sykdommen bak seg. Så bare man jobber hardt nok kan man legge sykdommen fra seg? Det er noe annet enn jeg har fått beskjed om.....har fått vite at jeg må akseptere sykdommen jeg.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 13. juli 2007 Del Skrevet 13. juli 2007 Du skulle opprettet en sånn Base-Camp eller psykiatrisk treningsleir i Trøndelag. Det har jeg faktisk tenkt seriøst på :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 13. juli 2007 Del Skrevet 13. juli 2007 Så bare man jobber hardt nok kan man legge sykdommen fra seg? Det er noe annet enn jeg har fått beskjed om.....har fått vite at jeg må akseptere sykdommen jeg.. Om alle trente det de kunne, ville heller ikke alle kunne bli verdensmester i maraton, men mange ville bli mye bedre. Slik er det også med sykdom. Om alle gjorde det som var mulig, ville de kunne nå mye lengre. Her tenker jeg ikke bare på fysisk trening. Jeg tenker på: Møte forberedt til alle psykoterapitimer, ha gjort hjemmeleksen hver gang, komme frem med det vesentlige i timen, ta medisiner som foreskrevet osv osv. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest D*lilith Skrevet 13. juli 2007 Del Skrevet 13. juli 2007 Om alle trente det de kunne, ville heller ikke alle kunne bli verdensmester i maraton, men mange ville bli mye bedre. Slik er det også med sykdom. Om alle gjorde det som var mulig, ville de kunne nå mye lengre. Her tenker jeg ikke bare på fysisk trening. Jeg tenker på: Møte forberedt til alle psykoterapitimer, ha gjort hjemmeleksen hver gang, komme frem med det vesentlige i timen, ta medisiner som foreskrevet osv osv. Ok takk,da gjør jeg det jeg kan : ) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest D*lilith Skrevet 13. juli 2007 Del Skrevet 13. juli 2007 Det har jeg faktisk tenkt seriøst på :-) Da vil jeg være med ; ) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cathlin Skrevet 13. juli 2007 Del Skrevet 13. juli 2007 Det har jeg faktisk tenkt seriøst på :-) Jeg var redd for det:-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest "so long" Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Det har jeg faktisk tenkt seriøst på :-) Ja deter jeg enig i. Trening. Gå tur hver dag. Komme seg ut.Gå i butikken, vaske koppene, legge seg før 23.00 og stå opp kl. 08.00. Resultatorientering heter det i arbeidslivet. Men det beste jeg gjorde, var å skaffe meg en stor hund som virkelig måtte ut, i rask gange, minst en halv time morgen og kveld. Jeg fikk en turkamerat, en bestevenn, en som er ellevill av glede når jeg våkner om morgenen. Det beste er allikevel kanskje kjærlighet? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Baldriana Skrevet 15. juli 2007 Del Skrevet 15. juli 2007 Ja deter jeg enig i. Trening. Gå tur hver dag. Komme seg ut.Gå i butikken, vaske koppene, legge seg før 23.00 og stå opp kl. 08.00. Resultatorientering heter det i arbeidslivet. Men det beste jeg gjorde, var å skaffe meg en stor hund som virkelig måtte ut, i rask gange, minst en halv time morgen og kveld. Jeg fikk en turkamerat, en bestevenn, en som er ellevill av glede når jeg våkner om morgenen. Det beste er allikevel kanskje kjærlighet? "Det beste er allikevel kanskje kjærlighet" Tror du er inne på noe vesentlig der. Om en er så heldig at en får oppleve ubetinget kjærlighet om det være seg av et kjæledyr eller av et (med)menneske, tror jeg kan ha stor betydning for et menneskes fremgang/"vekst". Kanskje hadde det gitt økt motivasjon til å kjempe for livet/et bedre liv, om en hadde noe(n) å kjempe _for_... Bare noen tanker fra meg som ennå ikke har vært så heldig... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.