Frivillig sex med pappa?

[Gjest skal]

Er innom og kikker nå og da, men er så innmari lite aktivitet der inne..

Ja, er veldig opp og ned, vært en stille periode nå.

[AnonymAkkuratNå]

Ja, er veldig opp og ned, vært en stille periode nå.

skriver et lite innlegg der nå.. vet ikke om hva enda.. sikkert bare tull.. men det er godt av og til det også

[Mista nikket]

Det er mulig. Min skyldfølelse er sterk. Jeg vet at det ikke vr frivillig, men jeg kunne gjort så mye mer for at han skulle slutte.

Hva mer kunne du gjort? Hvor gammel var du? Var han mye større og sterkere enn deg? Om du kjenner et barn som er på samme alder som du var, kan du sammenligne deg med det og tenke på hvor stor sjanse har hun til å kunne kjempe mot en voksen som din far

[Gjest togli]

Uansett hva DU gjorde, følte eller tenkte, så har du absolutt ingen skyld!!!!!

*klem*

[Gjest sm29]

Det er nok ikke helt uvanlig å ha slike tanker rundt dette,men det

er aldri barnet som er ansvarlig.

Jeg har selv vokst opp med en far som har missbrukt meg seksuelt.

De tankene/drømmene jeg har er slik at jeg ønsker å ha sex med han

nå i voksen alder.

Dette er tanker som kommer hver gang jeg er på sommer besøk .

Alt som har med min far å gjøre er seksuelt(i mitt hode)

Til og med dette har jeg forstått ikke er helt unormalt.

Det er noen som har rotet til følelses livet vårt,derfor er det ikke lett

å finne seg selv oppi dette.

god sommer til deg

[AnonymAkkuratNå]

Hva mer kunne du gjort? Hvor gammel var du? Var han mye større og sterkere enn deg? Om du kjenner et barn som er på samme alder som du var, kan du sammenligne deg med det og tenke på hvor stor sjanse har hun til å kunne kjempe mot en voksen som din far

Jeg kunne nok gjort mer, siden dette foregikk til jeg var 16. Han var jo en del større og sterkere enn meg, men ikke så mye sterkere enn at jeg nok skulle klart å få ha vekk hvis jeg virkelig prøvde. Men innen jeg ble stor nok til å gjøre skikkelig motstand, hadde jeg gitt opp. Hva om jeg ikke hadde gitt opp? Hva om jeg hadde sagt fra til noen?

[orpah]

Jeg kunne nok gjort mer, siden dette foregikk til jeg var 16. Han var jo en del større og sterkere enn meg, men ikke så mye sterkere enn at jeg nok skulle klart å få ha vekk hvis jeg virkelig prøvde. Men innen jeg ble stor nok til å gjøre skikkelig motstand, hadde jeg gitt opp. Hva om jeg ikke hadde gitt opp? Hva om jeg hadde sagt fra til noen?

I USA var det en sak om to tenåringer som ikke rømte selv om de hadde mulighet fra sin overgriper. De var blitt kidnappet. Mange overgripere bryter ned selvtillitten til offeret sitt , de får offeret til å tro at det var hennes skyld. En form for psykologisk nedbryting som gjør at de kan fortsette overgriperne. Det er kanskje denne psykologiske nedbrytningen som fører til skyld og skam følelser som gjør at det vel så vanskelig å leve med i ettertid. Skulle ønske du ikke kunne være så hard mot deg selv.

[Mista nikket]

Jeg kunne nok gjort mer, siden dette foregikk til jeg var 16. Han var jo en del større og sterkere enn meg, men ikke så mye sterkere enn at jeg nok skulle klart å få ha vekk hvis jeg virkelig prøvde. Men innen jeg ble stor nok til å gjøre skikkelig motstand, hadde jeg gitt opp. Hva om jeg ikke hadde gitt opp? Hva om jeg hadde sagt fra til noen?

Det foregikk til du var 16 år, men når begynte det? Da du var 16 år var du allerede nedbrudt, han hadde makten over deg. Samme hva du tenker nå, var du kun et barn da dette skjedde. ET BARN. Et barn har ALDRI skyld i overgrep, aldri. Selv om du hadde kjempet mer hadde det skjedd alikevel.

[AnonymAkkuratNå]

Det foregikk til du var 16 år, men når begynte det? Da du var 16 år var du allerede nedbrudt, han hadde makten over deg. Samme hva du tenker nå, var du kun et barn da dette skjedde. ET BARN. Et barn har ALDRI skyld i overgrep, aldri. Selv om du hadde kjempet mer hadde det skjedd alikevel.

Det begynte når jeg var ca seks. Sånn rundt skolealder. Det skjedde nok litt før den tid også, men ikke ting som jeg husker som veldig fælt. Jeg kjempe imot så fryktelig lenge, men jeg ga opp

[Mista nikket]

Det begynte når jeg var ca seks. Sånn rundt skolealder. Det skjedde nok litt før den tid også, men ikke ting som jeg husker som veldig fælt. Jeg kjempe imot så fryktelig lenge, men jeg ga opp

Se på en 6-åring du kjenner. Hvilke sjanser har hun til å stille opp med en voksen mann? Vil du synes hun har skyld i overgrep?

[AnonymAkkuratNå]

Se på en 6-åring du kjenner. Hvilke sjanser har hun til å stille opp med en voksen mann? Vil du synes hun har skyld i overgrep?

Ikke seksåringen. Og ikke sju-åtte-ni-ti-elleve-tolv-tretten-fjorten-femten-sekstenåringen. Men JEG. Ikke når jeg var seks. Ikke syv. Ikke åtte. Ikke ni. Men etterhvert som jeg ble fjorten-femten-seksten år. Ikke skyld i at det skjedde, men for at det fortsatte å skje selv etter at jeg forsto at de var galtgaltgalt!

[Mista nikket]

Ikke seksåringen. Og ikke sju-åtte-ni-ti-elleve-tolv-tretten-fjorten-femten-sekstenåringen. Men JEG. Ikke når jeg var seks. Ikke syv. Ikke åtte. Ikke ni. Men etterhvert som jeg ble fjorten-femten-seksten år. Ikke skyld i at det skjedde, men for at det fortsatte å skje selv etter at jeg forsto at de var galtgaltgalt!

Som jeg skrev tidligere, når du var 14-15-16 år var du allerede brudt ned. Han hadde makten over deg. Samme hva du sier er du helt uten skyld. Tror det er bare du som mener noe annet. Rettsystemet, helsevesen, venner, bekjente, jeg og de som svarer deg her, mener noe helt annet. Du er uten skyld