en litt rar tanke / følelse...

[vanilje]

Av og til, når jeg ikke har det så bra, så klarer jeg "se for meg" en imaginær person som trøster. Som sitter ved siden av meg, stryker meg over håret og passer på meg. Som gir meg lov til å være liten og sårbar. Men som gjør meg mindre alene.

Denne personen kan være en eldre dame, det kan være meg selv i en annen alder, uansett, en trygg person.

Jeg ville aldri klart at et rl-menneske hadde strøket meg over håret, men disse imaginære personene får lov.

Jeg er glad jeg klarer bruke denne tanken.

[Gjest i samme båt]

Jeg tenker også slik som du beskriver når jeg har det vondt og føler meg veldig redd og alene.

Men hvorfor ønsker du ikke det samme i rl?

Jeg var livredd for folks nærhet i hele oppveksten, og taklet ikke at noen var borti meg. Selv om jeg ofte drømte om at noen gode omsorgspersoner bare kunne holde rundt meg, stryke meg over håret og få meg til å føle meg trygg og elsket.

Når jeg i slutten av tenårene slet psyksk og var i en sårbar situasjon, så møtte jeg ei utrolig god og omsorgsfull kvinne som brydde seg så inderlig om meg. Hun holdt rundt meg og strøk på meg helt til jeg følte meg trygg og slappet av. Det gjorde utrolig godt for sjel, kropp og sinn! Er glad for at hun turte å være så nær meg, selv om jeg først var livredd og så absolutt ikke slappet av i hennes nærvær. Det er så godt å bli tatt vare på og bli sett og elsket som den man er. I noen øyeblikk slipper all frykten og usikkerheten taket, man føler seg fullstendig trygg og tilfreds under vingene til slike personer. Slike øyeblikk er gode å ha med seg videre i livet.

[vanilje]

Jeg tenker også slik som du beskriver når jeg har det vondt og føler meg veldig redd og alene.

Men hvorfor ønsker du ikke det samme i rl?

Jeg var livredd for folks nærhet i hele oppveksten, og taklet ikke at noen var borti meg. Selv om jeg ofte drømte om at noen gode omsorgspersoner bare kunne holde rundt meg, stryke meg over håret og få meg til å føle meg trygg og elsket.

Når jeg i slutten av tenårene slet psyksk og var i en sårbar situasjon, så møtte jeg ei utrolig god og omsorgsfull kvinne som brydde seg så inderlig om meg. Hun holdt rundt meg og strøk på meg helt til jeg følte meg trygg og slappet av. Det gjorde utrolig godt for sjel, kropp og sinn! Er glad for at hun turte å være så nær meg, selv om jeg først var livredd og så absolutt ikke slappet av i hennes nærvær. Det er så godt å bli tatt vare på og bli sett og elsket som den man er. I noen øyeblikk slipper all frykten og usikkerheten taket, man føler seg fullstendig trygg og tilfreds under vingene til slike personer. Slike øyeblikk er gode å ha med seg videre i livet.

Å ønske noe er en ting, å klare det er en annen.

Alle ønsker vel nærhet, omsorg, tror det ligger i alle mennesker. Har også møtt noen som har fått lov å komme litt nærmere enn 1m avstand, men det hører til sjeldenhetene.

Kanskje en dag..foreløpig er det kun i tankene