Sliten, sliten, sliten

[Orio]

Jeg er så sliten. Så lei. Lei av angsten. Lei av aldri å være bra nok. Lei av aldri å få til noe. Lei av å være positiv og gi inntrykk av at ting går greit.

Har mest lyst til å legge meg på gulvet, under bordet og bli liggende. Orker ikke kjempe imot lenger. Har lyst til å fortelle hvordan jeg virkelig har det. Hvor håpløst alt virker. At jeg tenker på selvmord hele tiden. Tenker ut nye måter å gjøre det på. Fantaserer om å kutte av meg hendene. Om å stikke en kniv inn i ryggen på folk. Om å smelle en full brusflaske i hodet på dem. Jeg orker ikke ha mer med folk å gjøre. Orker ikke snakke med dem, orker ikke høre på hva de har å si. Alt virker så håpløst. Skulle ønske jeg kunne si det, at jeg slapp å være en "flink" pasient, optimistisk og med tro på behandlingen. At jeg bare kunne si "nå orker jeg ikke mer". Jeg orker ikke være positiv og optimistisk, jeg er ikke det, men jeg later som. Skulle gjerne brukt tiden på dps til å legge ut om hvor vanvittig slitsomt alt er, legge ut om hvordan jeg ser for meg at jeg stikker kniven i hjertet på en annen, fortelle om selvmordsplanene, om fantasiene.

Men jeg kan ikke. Det er ikke konstruktivt å bruke tiden på å drøfte metoder for å ta livet av seg. Det er ikke konstruktivt å dvele ved alt det som er negativt. Dessuten, hadde jeg fortalt at jeg tenker på selvmord hver kveld når jeg legger meg, ville jeg mistet den muligheten. Jeg kan ikke gi noe forvarsel, jeg kan ikke la noen få mistanke. Jeg vil ikke at de skal føle seg ansvarlige eller ha dårlig samvittighet etterpå. Jeg vil ikke at de skal bli bekymret. Så jeg går rundt og er optimistisk og konstruktiv. Later som jeg har det bra, at det stadig går fremover.

[Gjest Jente31]

Jeg får vondt av deg, Orio. Du har det ikke godt. Jeg vet hvordan det er å være sliten, og ha lyst til å legge seg ned og dø.

Kansje du ikke ser det akkurat nå. Men jeg tror at lyset i også din tunnel er der.. Du må bare ikke gi opp å lete..

Du sier at du har lyst til å fortelle hvor håpløst alt virker, og at du har lyst til å legge deg ned å dø. Gi opp. Men du sier også at du ikke kan, fordi det ikke er konstruktivt..

Hvorfor kan du ikke si det? Hvorfor er det ikke konstruktivt å fortelle om det som virkelig preger livet ditt nå?

*Stor - tenker - på - deg - klem*

[frosken]

Finnes det ingen mellomting mellom å lyve om hvordan du har det og male ut dine destruktive fantasier i terapitimene?

Ser ikke for meg at noen av disse ytterpunktene vil gi deg et bedre liv.

[Orio]

Jeg får vondt av deg, Orio. Du har det ikke godt. Jeg vet hvordan det er å være sliten, og ha lyst til å legge seg ned og dø.

Kansje du ikke ser det akkurat nå. Men jeg tror at lyset i også din tunnel er der.. Du må bare ikke gi opp å lete..

Du sier at du har lyst til å fortelle hvor håpløst alt virker, og at du har lyst til å legge deg ned å dø. Gi opp. Men du sier også at du ikke kan, fordi det ikke er konstruktivt..

Hvorfor kan du ikke si det? Hvorfor er det ikke konstruktivt å fortelle om det som virkelig preger livet ditt nå?

*Stor - tenker - på - deg - klem*

Jeg kommer jo ingen vei når jeg bare sitter og tenker på måter å ta livet av meg på, jeg må heller prøve å forandre et eller annet så jeg ikke lenger ønsker det. Jeg vet bare ikke hva, eller hvordan jeg skal gjøre det. Så det meste av tiden "flykter" jeg inn på internett og dataspill, tv etc. Jeg kommer jo ingen vei på den måten heller, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det blir liksom aldri slutt på noe som helst, angsten er der og depresjonen kommer stadig tilbake uansett hva jeg gjør. Nå klarer jeg ikke noe som helst lenger. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Orio]

Finnes det ingen mellomting mellom å lyve om hvordan du har det og male ut dine destruktive fantasier i terapitimene?

Ser ikke for meg at noen av disse ytterpunktene vil gi deg et bedre liv.

Jeg er for så vidt enig med deg, verken å lyve eller å male ut destruktive fantasier gir meg et bedre liv. Skulle ønske jeg fant en mellomting, men det er ikke min sterke side, er nok veldig svart/hvitt i måten å tenke på.

Løgnen blir på en måte også en beskyttelse, både mot spørsmål jeg ikke har ord til å svare på, og mot den risikoen det er å si noe om hvordan jeg har det, men kanskje ikke bli hørt. Hvor står jeg da? Jeg tror ikke jeg takler det flere ganger, ikke nå i alle fall.

Kjenner jeg deg rett vil du sikkert vite hva som skal til for at jeg synes jeg skal bli hørt. Det er vanskelig å svare på, men jeg har tenkt en del på det. Og på hvorfor jeg tidligere har hatt en opplevelse av ikke å bli hørt. Jeg kan nevne et eksempel, tidligere i år var jeg veldig plaget av en uvirkelighetsfølelse, som var ny for meg. Jeg prøvde å ta det opp med behandleren min, men det ble raskt avfeid med at "sånn har du jo reagert på ting før, det er jo ikke noe nytt". Det var nytt for meg, hadde ikke opplevd det tidligere, i alle fall ikke på samme måte, og opplevelsen skremte meg. Jeg fikk ikke sagt mer enn en setning eller to før jeg ble avfeid med at det var et kjent problem. Jeg skulle gjerne fått anledning til å utdype det litt mer, forklare litt mer om hvordan jeg opplevde det.

Har tidligere fortalt om selvmordstanker/planer i et brev, det er ting jeg sliter veldig med i perioder. Jeg vet ikke hva jeg hadde ventet som reaksjon, men noe hadde jeg ventet. Ikke at jeg skulle sitte der en hel time uten at behandleren nevnte det med ett ord. (Det var første, og antagelig siste, gang jeg nevnte noe som dette for denne behandleren, så jeg pleier ikke komme med trusler til stadighet.)

[frosken]

Jeg er for så vidt enig med deg, verken å lyve eller å male ut destruktive fantasier gir meg et bedre liv. Skulle ønske jeg fant en mellomting, men det er ikke min sterke side, er nok veldig svart/hvitt i måten å tenke på.

Løgnen blir på en måte også en beskyttelse, både mot spørsmål jeg ikke har ord til å svare på, og mot den risikoen det er å si noe om hvordan jeg har det, men kanskje ikke bli hørt. Hvor står jeg da? Jeg tror ikke jeg takler det flere ganger, ikke nå i alle fall.

Kjenner jeg deg rett vil du sikkert vite hva som skal til for at jeg synes jeg skal bli hørt. Det er vanskelig å svare på, men jeg har tenkt en del på det. Og på hvorfor jeg tidligere har hatt en opplevelse av ikke å bli hørt. Jeg kan nevne et eksempel, tidligere i år var jeg veldig plaget av en uvirkelighetsfølelse, som var ny for meg. Jeg prøvde å ta det opp med behandleren min, men det ble raskt avfeid med at "sånn har du jo reagert på ting før, det er jo ikke noe nytt". Det var nytt for meg, hadde ikke opplevd det tidligere, i alle fall ikke på samme måte, og opplevelsen skremte meg. Jeg fikk ikke sagt mer enn en setning eller to før jeg ble avfeid med at det var et kjent problem. Jeg skulle gjerne fått anledning til å utdype det litt mer, forklare litt mer om hvordan jeg opplevde det.

Har tidligere fortalt om selvmordstanker/planer i et brev, det er ting jeg sliter veldig med i perioder. Jeg vet ikke hva jeg hadde ventet som reaksjon, men noe hadde jeg ventet. Ikke at jeg skulle sitte der en hel time uten at behandleren nevnte det med ett ord. (Det var første, og antagelig siste, gang jeg nevnte noe som dette for denne behandleren, så jeg pleier ikke komme med trusler til stadighet.)

Jeg synes du har grunn til å ikke være fornøyd med måten du har blitt møtt på. Siden jeg er litt vanskelig av meg, så har jeg lyst til å utfordre deg til å si nettopp disse tingene til din behandler - prøv å si det like tydelig og direkte som du skriver.

[Gjest Jente31]

Jeg kommer jo ingen vei når jeg bare sitter og tenker på måter å ta livet av meg på, jeg må heller prøve å forandre et eller annet så jeg ikke lenger ønsker det. Jeg vet bare ikke hva, eller hvordan jeg skal gjøre det. Så det meste av tiden "flykter" jeg inn på internett og dataspill, tv etc. Jeg kommer jo ingen vei på den måten heller, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det blir liksom aldri slutt på noe som helst, angsten er der og depresjonen kommer stadig tilbake uansett hva jeg gjør. Nå klarer jeg ikke noe som helst lenger. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg er enig med frosken. Jeg synes absolutt du må ta opp dette. Som nhd også svarte deg med, så er det viktig.

Tror du ikke at du kan få hjelp til å finne andre alternativer ?

*Klem*

[Orio]

Jeg synes du har grunn til å ikke være fornøyd med måten du har blitt møtt på. Siden jeg er litt vanskelig av meg, så har jeg lyst til å utfordre deg til å si nettopp disse tingene til din behandler - prøv å si det like tydelig og direkte som du skriver.

Vanskelig skal du jo alltid være. :-) Vel, jeg tok i mot utfordringen og prøvde å si litt om hvordan jeg har det. (Tok ikke sjansen på å si alt, måtte se hvordan jeg ble møtt.) Og, det gikk faktisk bra. Jeg hadde en helt annen følelse etter timen i dag, en bedre(?) følelse. Jeg følte meg veldig blottlagt og redd fordi jeg har sagt for mye, men jeg slapp den spenningen som har lett for å komme når det er stor forsjkell på hvordan jeg har det og hva jeg sier. (Og jo verre jeg føler meg, jo viktigere er det å dekke over.) Kanskje jeg rett og slett skal fortsette eksperimentet, være ærlig om hvordan jeg faktisk har det neste gang også.

[Orio]

Jeg er enig med frosken. Jeg synes absolutt du må ta opp dette. Som nhd også svarte deg med, så er det viktig.

Tror du ikke at du kan få hjelp til å finne andre alternativer ?

*Klem*

Problemet, en del av det i alle fall, er at jeg ikke ønsker/ikke vet om jeg ønsker å finne andre alternativer. Det finnes ingen lettvinte løsninger, så det nye forslaget vil også medføre en masse slit, som jeg ikke orker. Og har jeg først nevnt ordet "selvmord" er den muligheten stengt for meg i lang tid fremover.

[frosken]

Vanskelig skal du jo alltid være. :-) Vel, jeg tok i mot utfordringen og prøvde å si litt om hvordan jeg har det. (Tok ikke sjansen på å si alt, måtte se hvordan jeg ble møtt.) Og, det gikk faktisk bra. Jeg hadde en helt annen følelse etter timen i dag, en bedre(?) følelse. Jeg følte meg veldig blottlagt og redd fordi jeg har sagt for mye, men jeg slapp den spenningen som har lett for å komme når det er stor forsjkell på hvordan jeg har det og hva jeg sier. (Og jo verre jeg føler meg, jo viktigere er det å dekke over.) Kanskje jeg rett og slett skal fortsette eksperimentet, være ærlig om hvordan jeg faktisk har det neste gang også.

Så kult at du både prøvde ut noe nytt og fikk opplevelsen av at det kanskje kan være en god vei å gå:-))

Prøv den nye strategien neste uke også da!

[Orio]

Så kult at du både prøvde ut noe nytt og fikk opplevelsen av at det kanskje kan være en god vei å gå:-))

Prøv den nye strategien neste uke også da!

Gjenta suksessen, mener du? Bare fordi det ser ut som det fungerte? Høres ikke dumt ut. (Men litt risikabelt, vet jo ikke hvordan det vil fungere neste gang.) Helt ærlig så har jeg veldig lett for å kompensere for åpenheten med å ta på en enda tettere og mer lykkelig maske neste gang.

[frosken]

Gjenta suksessen, mener du? Bare fordi det ser ut som det fungerte? Høres ikke dumt ut. (Men litt risikabelt, vet jo ikke hvordan det vil fungere neste gang.) Helt ærlig så har jeg veldig lett for å kompensere for åpenheten med å ta på en enda tettere og mer lykkelig maske neste gang.

Da vet du hva utfordringen går ut på. Men snakk om akkurat dette også :-)