NHD: Voldtekt/incest

[Gjest Håper på svar!]

Vil du, som fagperson, si at en voldtekt eller seksuelt misbruk/incest (med penetrering flere ganger i uken over flere år) vil sette dypeste spor/er den største traumen? Jeg har selv blitt seksuelt misbrukt av min far, og for noen år siden ble jeg også voldtatt av en kompis av min kjæreste. Jeg føler meg så forvirra, og så delt på en måte. Jeg vet ikke hva det er meningen at skal sitte igjen dypest, hva det er meningen at jeg skal slite mest med. Jeg snakkes med en psykolog, men har ikke tatt opp dette med han. Setter stor psis på svar fra deg NHD, og dere andre også.

[Melba1365380968]

Tror ikke du skal tenke så mye på hva du burde slite mest med av disse to traumene, de er jo begge skikkelig fæle på hver sin måte. Hvorfor har du behov for å rangere dem?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Viser til Melbas gode svar. Det er ingen regler for hvordan en bør reagere. Det som plager deg mest, plager deg mest.

[Gjest Håper på svar!]

Tror ikke du skal tenke så mye på hva du burde slite mest med av disse to traumene, de er jo begge skikkelig fæle på hver sin måte. Hvorfor har du behov for å rangere dem?

Jeg vet ikke hvorfor jeg har behov for å rangere det. Er bare så vanskelig, for hvis jeg tenker på voldtekten, og det gjør meg trist, får jeg på en måte dårlig samvittighet for at jeg tenker på det som skjedde "bare" de ene gangen, og ikke tenker på de andre overgrepene som skjedde over lang tid, og som forsåvidt skjedde på samme måte, OG av en tillitsperson. Føler på en måte at det blir feil, at jeg føler og tenker feil.

[Gjest xbellax]

Jeg vet ikke hvorfor jeg har behov for å rangere det. Er bare så vanskelig, for hvis jeg tenker på voldtekten, og det gjør meg trist, får jeg på en måte dårlig samvittighet for at jeg tenker på det som skjedde "bare" de ene gangen, og ikke tenker på de andre overgrepene som skjedde over lang tid, og som forsåvidt skjedde på samme måte, OG av en tillitsperson. Føler på en måte at det blir feil, at jeg føler og tenker feil.

I din situasjon er det ikke noe som er rett eller galt, du føler det du føler. Du har trolig mye som kanskje ikke er kommet til overflaten enda, vær tilstede i det du føler og bearbeid så langt det er mulig.

[Gjest Jente31]

Jeg vet ikke hvorfor jeg har behov for å rangere det. Er bare så vanskelig, for hvis jeg tenker på voldtekten, og det gjør meg trist, får jeg på en måte dårlig samvittighet for at jeg tenker på det som skjedde "bare" de ene gangen, og ikke tenker på de andre overgrepene som skjedde over lang tid, og som forsåvidt skjedde på samme måte, OG av en tillitsperson. Føler på en måte at det blir feil, at jeg føler og tenker feil.

Skjønner at du kan bli forvirret.

Jeg trodde også det var slik, at jeg måtte reagere og føle sånn og sånn.. At det var et visst fasitsvar på dette.

Men jeg har i ettertid funnet ut at vi mennesker er forskjellige, og at vi føler det vi gjør. Ikke slik man kansje tror det forventes av en..

Håper du skjønner hva jeg mener :-)

Jeg for min del tror kansje dette handler litt om at man ikke kjenner seg selv også.. vet ikke. Bare noen tanker, ut i fra hvordan jeg selv føler det utifra min egen situasjon..