Jeg er en kontrollfreak

[Gjest slitenavmegselv]

Jeg tror jeg har et altfor stort kontrollbehov på hjemmefronten, og dette sliter meg helt ut.

Det ble verre etter at jeg ble mamma for et halvt år siden, for jeg lar nødig andre ta seg av eller hjelpe til med babyen. Selv faren kjemper for å få komme til med å gi barnet vårt mat, legge og kle på. Enten gjør jeg alt selv, eller så gir jeg detaljerte instrukser eller henger over han og kommenterer alt. Forferdelig, for dette har gjort at pappa'n har minimalt med selvtillit sammen med barnet vårt. Jeg gremmes når jeg ser på det i etterkant.

Dette kontrollbehovet sniker seg fram hele tiden, og blir verre og verre. Ekspempler: Jeg har begynt å skrive lister over alt jeg skal gjøre. Jeg er ekstremt stressa hver dag med tanke på at det kan komme uanmeldt besøk (huset ikke er ryddig nok osv). Liker ikke at samboeren min planlegger ting uten meg.

Hva er det med meg?? Jeg blir fortvilet når jeg tenker over hva jeg har gjort i etterkant, men klarer ikke ta meg sammen. Hva skal jeg gjøre?

[Gjest BiTo]

Tenk for deg selv: Hva er det verste som kan skje om du lar rotet ligge?

[Gjest xbellax]

Du _tror_ du har et for stort kontrollbehov? Du _har_ et for stort kontrollbehov. Men, du har i det minste selvinnsikt.

Forsøk å slipp taket gradvis, finn på noe annet(kom deg ut, gjør noe) mens faren tar seg av barnet. Ingen har et perfekt hus for uanmeldt besøk dersom de har små barn(selv ikke de uten barn!). Trekk pusten og finn på noe sammen med mann og barn. Det klokeste man kan gjøre for å unngå å la tankene kverne, er å fokusere på noe annet og tvinge hjernen og kroppen til å være med.

[mbf]

Kontrollfreak ja.....Jeg var sånn før, for 10-15 år siden. Har lagt det helt av meg nå,er totalt avslappet til om det f.eks. kommer besøk. Tåler de ikke rotet mitt får de bare ha det så godt )

Jeg måtte også ha kontroll på absolutt alt mulig, overlot ingenting til min mann. Stolte ikke på ham,at han gjorde det ordentlig o.l.

Nå bor jeg alene, men jeg vet at om vi hadde blitt to, så hadde jeg fortsatt vært avslappet. Selvfølgelig....noe MÅ jo nødvendigvis gjøres iblant, men vi MÅ ikke gjøre alt mulig HELE tiden.

Hygger meg best om jeg tar ting når jeg tar meg tid, og har energi. Koser meg sammen med de jeg evt. må få på besøk.

Husker jeg løp som et pisket skinn ofte, pisket opp meg selv.

Nei, du må forsøke å trene deg på å gi slipp på kontrollen. Det kan fort bli et stressmoment for hele familien, ikke bare deg selv. Og sikkert ubehagelig for mannen din når du er slik.

Tren på det, litt hver dag/hver uke.Sett deg ned med en kopp te og tving deg selv til å akseptere rot som ligger rundt deg, slapp godt av inni deg og pust i et behagelig og avslappende tempo.

Lykke til, du klarer det :-)

[Gjest efoll]

Det var så deilig i helgen. Jeg var på besøk hos noen og det var slett ikke strøkent! Masse ting overalt, og ingen hippe "oppbevaringssystemer" el.l. men jeg har sjeldent hatt det så hyggelig som da

Et hjem skal se ut som et hjem og ikke en ikea-katalog. "Her bor det folk" bør det lyse av huset ditt.

Senk skuldrene, la det flyte litt og gi mannen din spillerom. Det er mitt råd.

Når det er sagt så kjenner jeg meg igjen i dine erfaringer. Særlig med det første barnet mitt var jeg der. Det ble liksom ikke bra nok gjort når pappaen skiftet bleie...men det er jo bare tull, og en typisk kvinnegreie, tror jeg.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg synes det er deilig når hjemmet ser ut som en Ikea katalog. Angstdempende til tusen.