Graviditet og depresjon..

[Gloria85]

Noen inne her som får angst og depresjon av forandringer og som likevel har blitt gravide?

Jeg har blanda følelser med tanke på graviditet og barn... Jeg har lyst på barn, men samtidig så er jeg redd for å gå deprimert under svangerskapet og få fødselsdepresjon..

Jeg vil som sagt ha barn, men samtidig så er jeg redd for at jeg syns det skal bli for masse å gjøre..

Andre som har hatt sånne tanker? Det virker som om alle som er gravide er så galde og fornøyde..

Kunne tenkt meg å være hjemmeværende mamma fordi jeg skjønner ikke hvordan de som jobber fullt klarer det i tillegg til barn og hus...

[Gjest loffenloff]

Det er mye jobb å være hjemmeværende også. Og det er ikke alle som har økonomi til at de kan velge å være hjemmeværende lengre enn det permisjonstida er.

Ville ventet med graviditet til jeg følte meg trygg på at det var et godt valg. En bør kunne tilby et barn noe stabilt og godt over tid. Barn har man til de er voksne og vel så det.

[Gloria85]

Det er mye jobb å være hjemmeværende også. Og det er ikke alle som har økonomi til at de kan velge å være hjemmeværende lengre enn det permisjonstida er.

Ville ventet med graviditet til jeg følte meg trygg på at det var et godt valg. En bør kunne tilby et barn noe stabilt og godt over tid. Barn har man til de er voksne og vel så det.

Men hvordan kan man vite det sikkert? At alt det praktiske er i orden?

Det med depresjon må jeg vel bare ta som det kommer uansett.. Er kanskje lettere å møte det når jeg er klar over at det kan komme, siden jeg har hatt depresjon før..

[Gjest loffenloff]

Men hvordan kan man vite det sikkert? At alt det praktiske er i orden?

Det med depresjon må jeg vel bare ta som det kommer uansett.. Er kanskje lettere å møte det når jeg er klar over at det kan komme, siden jeg har hatt depresjon før..

Du må jo finne ut hva som er riktig for deg og dere. Jeg vet ikke hvor alvorlig syk du har vært, hvor lett du blir syk, eller hvordan du fungerer i det daglige.

Ville ikke prøvd å blitt gravid før jeg hadde hatt en lengre frisk periode der jeg så at jeg klarte vanlige utfordringer uten å bli syk. For eksempel at jeg fungerte i skole eller jobb og fungerte godt i parforholdet og sosialt..

Alle kan bli deprimerte.. Det fins ingen garantier, uansett. Det er en større risiko når en har opplevd det før. Å bli gravid og å få barn kan være en risikofaktor og vil på ingen måte redde en fra depresjon eller kjedsomhet.

Jeg er gravid og har vært deprimert før. Hadde ikke under noen omstendighet kastet meg ut i det uten å vite at jeg kan bli en stabil omsorgsperson og at jeg takler vanlige livspåkjenninger uten å bli syk. Er selvfølgelig åpen om tidligere sykdomsepisoder slik at jeg kan få hjelp om jeg trenger det, men jeg tror det skal gå bra. Vi har ikke råd til å velge at jeg skal være hjemmeværende mor etter permisjonstiden, så det er ikke noe alternativ. Mener uansett det er negativt for barnets utvikling å ikke være i kontakt med andre barn. Kunne selvsagt tenke meg å jobbe 70 eller 80 %, men da blir det ikke mye å leve av økonomisk. Jeg tror jeg fort ville blitt isolert og litt rar av å "gå hjemme" for lenge også. Det blir man heller ingen god mor av og i forhold til psykisk helse er det som å stikke hodet i sanden.