Prata med psykologen hans i dag.....

[Gjest sjokoladeplaten]

...orker ikke fortelle historien min i dag, dere begynner vel å kjenne meg her nå?

Hadde en opprivende og tårevåt telefonsamtale med min manns psykolog i dag. Hun vil skrive ut mannen min, og lurer på om hvordan jeg takler det. Hun mener jeg må sette grenser for meg selv og få hjelp fra familien. Hun mener jeg bare må stoppe å snakke med han når han begynner å snakke om utroskapsbeskyldninger etc. Jeg må bare si ifra at dette vil jeg ikke høre på. Hun fortalte meg direkte at det er større sjanse for han å bli frisk dersom han er i et ekteskap. Hun sa at denne diagnosen gav fare for selvmord.

Takk for den. Fy f**** for en pyton situasjon dette har blitt. Jeg kan ikke forlate en mann som kan ta livet av seg eller bli betydelig dårligere. Men samtidig kan jeg ikke vie livet mitt til en som kontrollerer meg og tror det værste om meg og alle andre.

Han har fremdeles psykoser, men de er mildere nå. Hun lurte på om vi ikke kunne dra på hyttetur. Veldig betryggende å dra på hyttetur med en mann med psykoser, ja.

Fy f*** det er ingen hjelp å få her. Jeg står alene, og må ta de vanskelige valgene helt alene.

[Gjest Wita]

"Hun fortalte meg direkte at det er større sjanse for han å bli frisk dersom han er i et ekteskap. Hun sa at denne diagnosen gav fare for selvmord"

Er det mulig? For en dust av en psykolog.

Har desverre ikke noe råd å gi. Bare at du ikke er ansvarlig for noe som helst.

*Trøsteklem*

[Gjest sjokoladeplaten]

"Hun fortalte meg direkte at det er større sjanse for han å bli frisk dersom han er i et ekteskap. Hun sa at denne diagnosen gav fare for selvmord"

Er det mulig? For en dust av en psykolog.

Har desverre ikke noe råd å gi. Bare at du ikke er ansvarlig for noe som helst.

*Trøsteklem*

Vel, hun sa det ikke så bastant, selvsagt, men det er sånn jeg oppfattet det.

Jeg vil ikke ha noens død eller sykdom på samvittigheten....

[Gjest Jente31]

Sa du hva du følte til psykologen hans? Det som du beskriver her, mener jeg..

[mil1365380270]

Forstår ikke sånne utspill fra behandlere. Du får spørre nhd, kanskje han forstår hva som er bra med å skrive han ut nå.Om han blir friskere av det. På meg virker det bare som de vil ha han ut, og det blir din oppgave å passe på han. Kanskje de må beholde han litt til om du nekter å ta han inn i huset? Kinkig det her, men jeg ville ikke dratt på hyttetur i alle fall.

I mine øyne er det feil å bruke ungene (og deg også så klart) til å hele mannen din. For som jeg har forstått det, får de med seg disse episodene. At behandlerne vil fristille plassen til noen som har det enda verre, kan forstås. Men du skal ikke tenke på alle andre, bare på barna dine. Og det er IKKE riktig å la de gjennomgå på denne måten, må være tøft for dem stakkars.

Å si at du skal sette grenser for deg selv og få hjelp fra familien, er sånn jeg ser det, det samme som å sette ned foten og holde deg unna til han er friskere. Hun mener du bare skal avvise han når han begynner? De jeg har vært borte i som har oppført seg litt som mannen din, blir ikke mindre ville av å bli avfeid. Det blir nesten som en trykkoker.... Men det der vet du og behandleren best.

Jeg mener du ikke må la deg presse til å gjenoppta familielivet med han før du evt. føler deg klar. Og så klart ikke før du er sikker på at det ikke går ut over barna.

[laban]

''Hun mener jeg bare må stoppe å snakke med han når han begynner å snakke om utroskapsbeskyldninger etc. Jeg må bare si ifra at dette vil jeg ikke høre på.''

Ja, for det har du sikkert ikke prøvd før det gikk så langt at han måtte legges inn. Rart at du ikke tenkte på det!

[Gjest sjokoladeplaten]

Sa du hva du følte til psykologen hans? Det som du beskriver her, mener jeg..

Ja, jeg fortalte hva jeg følte. Jeg grein og bar meg. Hun sier jeg bare kan ringe "hvis det er noe2. Så jeg sa at "det er noe, hele tida". Ble vel litt usaklig.

Situasjonen er helt absurd, jeg hadde ingen anelser om det var en slik sommer som ventet meg da jeg gikk og gledet meg til sommeren i vinter.

nå vil jeg bare bort fra alt sammen, og særlig bort fra han. Så har jeg skyldfølelse og svart samvittighet for det.

Hadde det vært en vanlig depresjon der jeg ikke hadde fått alle disse beskyldningene, så hadde det vært noe annet, og mye lettere å være støttende kone.

Han sier han elsker meg for mye, og det er nok sant. Han vil eie meg helt og holdent. Han ble til og med sjalu da jeg snakket med en bankansatt i telefonen.

[jubalong70]

Dette høres ikke rimelig ut. Skal du og barna ha ansvaret for at han blir frisk? Og diagnosen har økt selvmordsfare? Og dere skal ta dere en "hyggelig" hyttetur?

Jeg får en følelse av at mannen din har snakket med psykologen om ting han ønsker, og fått henne til å se det som en god ide. Hun kan umulig se det fra din og barnas side.

Jeg tror jeg hadde bedt om en skikkelig samtale med både denne psykologen og gjerne en psykiater/overlege også. De kan da ikke overlate ham til dere?!?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hun vil skrive ut mannen min....

S: Vanligvis vil full effekt av medisinene ha inntrådt etter 3 mnd. Særlig videre fremgang er ikke veldig realistisk å håpe på.

Hun mener jeg bare må stoppe å snakke med han når han begynner å snakke om utroskapsbeskyldninger etc. Jeg må bare si ifra at dette vil jeg ikke høre på.

S: Det har du vel prøvd? Sjalu personer lar seg ikke stoppe. De hisser seg bare stadig mer opp og kommer inn i selvforsterkende emosjoner.

Hun fortalte meg direkte at det er større sjanse for han å bli frisk dersom han er i et ekteskap.

S: Det menr jeg det over hode ikke er grunnlag for å påstå.

Hun sa at denne diagnosen gav fare for selvmord.

S: Alle psyk-diagnoser har økt fare for suicid i forhold til friske.

Jeg kan ikke forlate en mann som kan ta livet av seg eller bli betydelig dårligere.

S: Det kan du. Alle har selv et ansvar for å holde seg i live. Du har også et ansvar for barnas helse.

Hun lurte på om vi ikke kunne dra på hyttetur. Veldig betryggende å dra på hyttetur med en mann med psykoser, ja.

S: Det vil jeg sterkt fraråde ut fra erfaringene fra siste permisjon. Oftest er sjalusi årsaken til vold og drap i parforhold.

[Atene]

Jeg tenker at psykologen er _hans_ psykolog. Hennes primærhensyn er ikke deg og barna. Men det må være din første prioritet!

[PieLill]

Ja, jeg fortalte hva jeg følte. Jeg grein og bar meg. Hun sier jeg bare kan ringe "hvis det er noe2. Så jeg sa at "det er noe, hele tida". Ble vel litt usaklig.

Situasjonen er helt absurd, jeg hadde ingen anelser om det var en slik sommer som ventet meg da jeg gikk og gledet meg til sommeren i vinter.

nå vil jeg bare bort fra alt sammen, og særlig bort fra han. Så har jeg skyldfølelse og svart samvittighet for det.

Hadde det vært en vanlig depresjon der jeg ikke hadde fått alle disse beskyldningene, så hadde det vært noe annet, og mye lettere å være støttende kone.

Han sier han elsker meg for mye, og det er nok sant. Han vil eie meg helt og holdent. Han ble til og med sjalu da jeg snakket med en bankansatt i telefonen.

Å elske og eie er vel to uforenelige ting. Den man virkelig elsker, gir man tillit og frihet. Blir det mer riktig å si at han elsker å eie deg?

mvh

[Gjest Jente31]

Ja, jeg fortalte hva jeg følte. Jeg grein og bar meg. Hun sier jeg bare kan ringe "hvis det er noe2. Så jeg sa at "det er noe, hele tida". Ble vel litt usaklig.

Situasjonen er helt absurd, jeg hadde ingen anelser om det var en slik sommer som ventet meg da jeg gikk og gledet meg til sommeren i vinter.

nå vil jeg bare bort fra alt sammen, og særlig bort fra han. Så har jeg skyldfølelse og svart samvittighet for det.

Hadde det vært en vanlig depresjon der jeg ikke hadde fått alle disse beskyldningene, så hadde det vært noe annet, og mye lettere å være støttende kone.

Han sier han elsker meg for mye, og det er nok sant. Han vil eie meg helt og holdent. Han ble til og med sjalu da jeg snakket med en bankansatt i telefonen.

Jeg skjønner godt at du er lei deg for at denne sommern ikke ble som den skulle. Men slik er desverre livet; av og til så skjer det ting som gjør at ting blir annerledes enn det en hadde tenkt..

Meg hjalp det å tenke, at neste sommer må bli bedre.

For min del ble både jula, hele våren og sommeren, som jeg elsker, "ødelagt" pga samlivsbruddet. Men jeg så på det som nødvendig. Jeg kunne bare ikke la slike ting hindre meg i å bryte et forhold som ødela meg og barna, mer. Jeg tenkte at på sikt, vil jeg tjene på det.

(Jeg ville dessuten bare endt opp med å finne slike stadige unnskyldninger for å unngå å bryte).

Og tro meg - jeg brukte mange år på dette.. Jeg tenkte meg ihjel! Frem og tilbake.. "jamen, det er synd på han. Han er syk". Jeg er sliten og lei. Egoistisk om jeg flytter.. osv osv.. Slik tenkte jeg.

Men du har fått noen gode råd. Han er voksen. Alle voksne må selv ta ansvar for og ta vare på eget liv. Akkurat sm deg og meg. Men du har også ansvar for to barn, og ansvar for det å sikre deres trygghet. Hvilket liv ser du for deg at det blir, om du velger å bli? Både for barna og deg?

Jeg måtte til slutt bare sette en dato for når jeg skulle flytte ut. Jeg brukte i tillegg DOL. Hadde ikke klart det uten denne støtten. Var mange som backet meg opp, - akkurat som den støtten du får.

"Han sier han elsker meg for mye, og det er nok sant. Han vil eie meg helt og holdent. Han ble til og med sjalu da jeg snakket med en bankansatt i telefonen".

Slik kan du bare ikke ha det. HØres ut som det kan være farlig for deg å fortsette i dette forholdet også.. Jeg ville ikke følt meg trygg.. Dessuten vil du trolig ende opp med å bli så sliten og psyket ned, at han til slutt vil klare å ha deg i sin hule hånd. Du vil kansje ende opp med å ikke engang våge å _se_ på det motsatte kjønn. Du vil måtte leve i en frykt, som til slutt kansje ville tatt knekken på deg. Du vil måtte unngå situsjoner som kan gjøre han sjalu. Og som du selv sier.. ble han sjalu bare fordi du snakket med hen i banken. Det sier litt..

Tøft å innse at ens kjære kan være farlig for en! Men - nhd har gitt deg noen gode svar, som jeg ville ha sugd til meg om jeg var deg. Tror ikke han hadde stått åpent frem på denne måten, om det ikke var hold i hans utsagn..

Jeg skjønner så absolutt din dårlige samvittighet. Jeg har vært der selv.

Men du har barn å ta vare på. Og deg selv.. Jeg tror at du kommer til å bli ødelagt psykisk, om du fortsetter dette forholdet. Og da har kansje ikke barna lenger en like oppegående mor som de har idag..

Og som jeg sa til deg tidligere: av og til må en bare innse fakta og handle deretter. Det er urettferdig og tøft ja, men nødvendig, hvis du ikke ønsker å bli med ned i dette "dragsuget" selv..

[Elis31]

Vel, hun sa det ikke så bastant, selvsagt, men det er sånn jeg oppfattet det.

Jeg vil ikke ha noens død eller sykdom på samvittigheten....

Det er ikke din samvittighet det eventuelt ville bli død på. Det er isåfall helt og holdent hans ansvar. Husk at livet er superkort i utgangspunktet. Du trenger ikke å vie ditt liv til han selv om han synes det.

Alle har ansvar for sitt eget liv. Dersom du må sørge for hans liv, er det fullstendig ansvarsfraskrivelse fra han(og psykologen hans) sin side.

Man bør være sammen av de riktige grunnene. Du kommer sikkert til å bli utslitt og bitter om du skal være i et forhold du ikke trives i. Ingen kommer til å stå og takke deg om 20 år om du holder ut bare for hans skyld. Ikke en gang barna dine.

Kjære venn, tenk hvordan du vil ha det. Og sett grenser og krav for hva du trenger i ditt liv.

[PieLill]

Trøsteklem om du vil ha en. Det der hørtes ikke godt ut.

Med forbehold om den støyen som alltid vil oppstå i en slik samtale.

For meg høres det ut som psykologen er din manns advokat. En advokat skal som kjent ensidig stå på sin klients side. Fra hennes ståsted ville det være godt og bekvemt om du ofret deg til dette kanskje en dag blåser av.

Men hun er ikke din og barnas advokat. Og det virker ikke som hun veklegger den prisen dere betaler særlig mye. Etter mitt syn bør ikke en psykolog opptre som det du beskriver.

Psykologen og alle vi andre kan gi deg ti kilometer med råd om hvordan du skal takle hans sjalusi, eiesyke og utbrudd. Men det vil alltid være _du_ som må takle det. Om _du_ kjenner at du ikke klarer å håndtere det på en måte som er holdbar for deg selv og barna dine... Vel da går det ikke. Samme hva alle vi andre måtte si.

Psykologen oppfordret deg til å sette grenser. Hvis det innebærer at du må ringe tilbake til henne i morgen å si at om de skriver han ut, får de finne en annen plass han kan bo, så gjør det. Minn henne gjerne på hennes oppfordring om å sette grenser.

Om _du_ oppriktig tror at forholdet deres kan ha håp og at du har noe å tilføre mannen, slik ting er nå, som er viktig og betydningsfullt uten at det skader deg eller ungene, så ta ham hjem. Men ikke gjør det av skyld og frykt. Det vil uansett ikke fungere.

Hyttetur høres ut som han kanskje ønsker å få deg til et sted det er enkelt å eie og kontrollere deg.

Jeg håper inderlig at du kan finne en god løsning, der også du henger med i svingene og at du kan slippe å føle deg presset til å forstrekke deg.

mvh

[Gjest sjokoladeplaten]

Trøsteklem om du vil ha en. Det der hørtes ikke godt ut.

Med forbehold om den støyen som alltid vil oppstå i en slik samtale.

For meg høres det ut som psykologen er din manns advokat. En advokat skal som kjent ensidig stå på sin klients side. Fra hennes ståsted ville det være godt og bekvemt om du ofret deg til dette kanskje en dag blåser av.

Men hun er ikke din og barnas advokat. Og det virker ikke som hun veklegger den prisen dere betaler særlig mye. Etter mitt syn bør ikke en psykolog opptre som det du beskriver.

Psykologen og alle vi andre kan gi deg ti kilometer med råd om hvordan du skal takle hans sjalusi, eiesyke og utbrudd. Men det vil alltid være _du_ som må takle det. Om _du_ kjenner at du ikke klarer å håndtere det på en måte som er holdbar for deg selv og barna dine... Vel da går det ikke. Samme hva alle vi andre måtte si.

Psykologen oppfordret deg til å sette grenser. Hvis det innebærer at du må ringe tilbake til henne i morgen å si at om de skriver han ut, får de finne en annen plass han kan bo, så gjør det. Minn henne gjerne på hennes oppfordring om å sette grenser.

Om _du_ oppriktig tror at forholdet deres kan ha håp og at du har noe å tilføre mannen, slik ting er nå, som er viktig og betydningsfullt uten at det skader deg eller ungene, så ta ham hjem. Men ikke gjør det av skyld og frykt. Det vil uansett ikke fungere.

Hyttetur høres ut som han kanskje ønsker å få deg til et sted det er enkelt å eie og kontrollere deg.

Jeg håper inderlig at du kan finne en god løsning, der også du henger med i svingene og at du kan slippe å føle deg presset til å forstrekke deg.

mvh

Magefølelsen i dag sier meg: jeg vil ha et godt liv uten disse problemene. Jeg vil ha min egen lille leilighet for meg og barna. Jeg vil nyte livet, få meg flere venner og være en god mamma for barna mine. Jeg vil nyte barndommen deres.

Jeg vil ikke og orker ikke han.

Så føler jeg skyld, skam og svart samvittighet for disse tankene.

[Gjest twin1]

Magefølelsen i dag sier meg: jeg vil ha et godt liv uten disse problemene. Jeg vil ha min egen lille leilighet for meg og barna. Jeg vil nyte livet, få meg flere venner og være en god mamma for barna mine. Jeg vil nyte barndommen deres.

Jeg vil ikke og orker ikke han.

Så føler jeg skyld, skam og svart samvittighet for disse tankene.

Du skal IKKE føle skyld og skam! Det er han det er noe feil med, ikke deg! Husk du skal holde ut som mamma i mange år, du vil greie deg mye bedre uten han. Bestem deg nå og prøv å overse all dårlig samvittighet, fordi du gjør det rette, og det så og si alle andre ville gjort i samme situasjon! Lykke til videre )

[Gjest Wita]

Magefølelsen i dag sier meg: jeg vil ha et godt liv uten disse problemene. Jeg vil ha min egen lille leilighet for meg og barna. Jeg vil nyte livet, få meg flere venner og være en god mamma for barna mine. Jeg vil nyte barndommen deres.

Jeg vil ikke og orker ikke han.

Så føler jeg skyld, skam og svart samvittighet for disse tankene.

"Så føler jeg skyld, skam og svart samvittighet for disse tankene"

Legg merke til hva NHD skrev om hytteturen.

Hvem har du mest ansvar for? Mannen eller deg selv og barna?

Svaret burdet være veldig enkelt.

[Gjest togli]

Det er ingen grunn til å holde sammen med en man forakter (noe jeg tror du gjør?). Jeg antar du _vet_ at du vil ut av dette forholdet uansett, så hvorfor utsette det. Psykologen til din mann ser ting fra hans side, men du må tale din egen sak.

Jeg hadde aldri dratt på hyttetur med ham slik situasjonen er nå. Har han venner og/eller familie som kan stille opp for han når du forteller at du vil skilles?

Forstår veldig godt at dette er en forferdelig vanskelig situasjon for deg... Mannen din virker eiesyk og veldig sjalu. Ingen skal tåle å være i et slikt forhold! Du gjør det _du_ føler er riktig!!

*klem*

[PieLill]

Magefølelsen i dag sier meg: jeg vil ha et godt liv uten disse problemene. Jeg vil ha min egen lille leilighet for meg og barna. Jeg vil nyte livet, få meg flere venner og være en god mamma for barna mine. Jeg vil nyte barndommen deres.

Jeg vil ikke og orker ikke han.

Så føler jeg skyld, skam og svart samvittighet for disse tankene.

Forstår veldig godt at du slites mellom ønsket om et ukomplisert liv og skyld og skam.

Om du forsøker å tenke kynisk og statistisk:

Hva er de reelle mulighetene for at et fortsatt samliv skal bidra til at han blir så frisk og fornuftig i tankene at han er til å være i hus med og har noe overveiende positivt å bidra med i forhold til deg og barna?

Hvor stor er sannsynligheten for at et fortsatt samliv vil få alvorlige negative konsekvenser for deg og/eller barna?

Hvis han komme hjem og alt går tilbake til det gamle; Hvor lenge vil du holde ut? Og hvor lenge vil det være forsvarlig å holde ut med tanke på barna? Hvor langt tror du din fysiske og psykiske helse rekke? Hva med barna om du klapper sammen?

Om du ofrer deg nå og han likevel ikke blir bedre; Vil du kunne takle det uten og ende opp hatsk og forbitret?

Ville det være mulig å kvinne deg opp og ringe psykologen hans å si at du er alt for oppbrukt til å kunne ta deg av en suicidal mann som forsøker med alle midler å eie deg? At det ikke er forsvarlig hverken for barna, mannen eller deg.

Jeg klarer ikke å forstå hvordan en sjalu og eiesyk mann (eller kvinne) skal bli bedre av å leve sammen med den personen han forsøker å eie. Høres ut omtrent som å kurere en alkoholiker i en bar.

I prinsippet er jeg stor tilhenger av at man skal forbli trofast hos i både gode og onde dager. Likevel mener jeg at man kan komme til en grense der et forhold er så destruktivt at det blir helt feil å fortsette det. Ikke minst når man har barn å ta hensyn til.

Du må selv avgjøre om dere har kommet til et punkt der et videre samliv i øyeblikket eller for all framtid innebærer kostnader som ikke kan forsvares. Når du lager det regnestykket må din helse, din sikkerhet og ditt velvære tas med uten å slå av på noe.

mvh

[serenity777]

Se på psykologen som hans advokat. Hun er ikke nøytral. jeg har lest såppass mange av postene dine, at jeg vil råde deg til å gjøre det som er riktig for deg. De fleste mennesker med psykose er ikke voldelige. Når det gjelder de som er sjalupsykotiske vet jeg ikke, men jeg hadde ikke giddet.