Angst for å ut i praksis

[Gjest praksismareritt]

Jeg sliter med sosial angst, og må ha praksis i 3x3 uker. Det er i forbindelse med lærerutdanning, og praksisen skal være på en ungdomsskole.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal kunne komme meg igjennom det, selv om jeg vet at jeg må for å få godkjent utdanninga. Jeg har allerede utsatt praksisen, og nå er det på tide å tenke på å ta den igjen....

Jeg må ærlig innrømme at jeg hovedsaklig tar denne utdanninga for å få en utdanning, eller i mangel på noe annet å studere....

Det å skulle plutselig forholde seg til så mange nye folk hver dag i flere timer per dag, i flere uker, det er for meg et mareritt, og i tillegg stå og undervise foran 14-16-åringer med en lærer som skal evaluere meg.....*grøss* Jeg har ikke sjans til å kunne forklare verken matte eller noe sånt når jeg står der og er helt ute av meg.

Noen ideer?!? Råd? Jeg MÅ igjennom det. Jeg er bare så redd det gjør vondt verre å stå der og kanskje bli dumma ut av elevene (jeg husker selv på ungdomsskolen hvor ekle noen elever var mot lærere eller vikarer) og være så nervøs at jeg svetter, skjelver og det som verre er....Jeg er redd jeg blir enda mer deppa over situasjonen min når jeg blir konfrontert med det på en slik måte, jeg ser for meg det verste (selv om jeg vet det kan hende alle er greie etc)... Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre hvis jeg blir stående der med panikk og får helt jernteppe!!

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Kan jeg spørre hvor langt du er kommet i lærerutdanningen? Er dette førstegangs praksis?

I starten av praksisen er du observatør av veilederen din sine timer. Du er heller ikke alene, men med noen fra ditt studentkull. Etter hvert forventes dere å ta mer ansvar, planlegge timer sammen, skrive dokumenter til veilederen + holde noen undervisningstimer selv.

Når målet ditt er å kun oppnå en utdanning som du ikke vil praktisere innenfor pga problemene dine, så er det jo "greit". Min erfaring fra ped. er at de slipper UTROLIG mye gjennom nåløyet. Det er veldig forskjell på øvingslærerne. Noen slipper nesten alt igjennom, man kan skjule seg ganske godt under dekke av studentgruppen og god tone med veilederen... Andre underkjenner noen de mener er totalt uegnet i undervisningsøyemed. Enten fordi de rett og slett ikke har noe faglig basis, mangler formidlingsevne - uten potensial for opptrening, og rett og slett er vurdert for skjør og svak for å styre en klasse med barn/ungdom/voksne. Klarer du å vise overfor veilederen at du er en annen overfor han enn foran en klasse sjelvende av angst, kan det være et visst håp. Han kan skrive det på "vil vokse seg inn i rollen etter mer trening"-forestillingen som mange bruker.

[duffen]

Kan jeg spørre hvor langt du er kommet i lærerutdanningen? Er dette førstegangs praksis?

I starten av praksisen er du observatør av veilederen din sine timer. Du er heller ikke alene, men med noen fra ditt studentkull. Etter hvert forventes dere å ta mer ansvar, planlegge timer sammen, skrive dokumenter til veilederen + holde noen undervisningstimer selv.

Når målet ditt er å kun oppnå en utdanning som du ikke vil praktisere innenfor pga problemene dine, så er det jo "greit". Min erfaring fra ped. er at de slipper UTROLIG mye gjennom nåløyet. Det er veldig forskjell på øvingslærerne. Noen slipper nesten alt igjennom, man kan skjule seg ganske godt under dekke av studentgruppen og god tone med veilederen... Andre underkjenner noen de mener er totalt uegnet i undervisningsøyemed. Enten fordi de rett og slett ikke har noe faglig basis, mangler formidlingsevne - uten potensial for opptrening, og rett og slett er vurdert for skjør og svak for å styre en klasse med barn/ungdom/voksne. Klarer du å vise overfor veilederen at du er en annen overfor han enn foran en klasse sjelvende av angst, kan det være et visst håp. Han kan skrive det på "vil vokse seg inn i rollen etter mer trening"-forestillingen som mange bruker.

Skjønner ikke helt;" tar en utdanning,eller i mangel av noe annet å gjøre."...Høres litt rart ut, når du har en kjent sosial angst, og vet at denne utdnningen innebærer hyppig skifte av folk du skal omgås. Du skriver ikke noe om du har gjort noen tiltak i fht problemet;terapi, medisiner o.l. Du bør vel bli noe mer tryggpå deg selv før du slipps ut blandt mange ukjente. Men dette er du sikkert allerede kjent med.... Ønsker deg lykke til, håper du lykkes.

[Gjest praksismareritt]

Kan jeg spørre hvor langt du er kommet i lærerutdanningen? Er dette førstegangs praksis?

I starten av praksisen er du observatør av veilederen din sine timer. Du er heller ikke alene, men med noen fra ditt studentkull. Etter hvert forventes dere å ta mer ansvar, planlegge timer sammen, skrive dokumenter til veilederen + holde noen undervisningstimer selv.

Når målet ditt er å kun oppnå en utdanning som du ikke vil praktisere innenfor pga problemene dine, så er det jo "greit". Min erfaring fra ped. er at de slipper UTROLIG mye gjennom nåløyet. Det er veldig forskjell på øvingslærerne. Noen slipper nesten alt igjennom, man kan skjule seg ganske godt under dekke av studentgruppen og god tone med veilederen... Andre underkjenner noen de mener er totalt uegnet i undervisningsøyemed. Enten fordi de rett og slett ikke har noe faglig basis, mangler formidlingsevne - uten potensial for opptrening, og rett og slett er vurdert for skjør og svak for å styre en klasse med barn/ungdom/voksne. Klarer du å vise overfor veilederen at du er en annen overfor han enn foran en klasse sjelvende av angst, kan det være et visst håp. Han kan skrive det på "vil vokse seg inn i rollen etter mer trening"-forestillingen som mange bruker.

"Kan jeg spørre hvor langt du er kommet i lærerutdanningen? Er dette førstegangs praksis? "

Nei, dette er 3.gangen jeg skal ha praksis. De 2 første årene gikk det....Ok. Men da var det også veldig små barn, så det ble litt enklere sånn sett. Du dummer deg ikke ut på samme måte, da er det mer skummelt med de voksne som skal evaluere deg og ha enesamtaler med deg etterpå....

"Klarer du å vise overfor veilederen at du er en annen overfor han enn foran en klasse sjelvende av angst, kan det være et visst håp. Han kan skrive det på "vil vokse seg inn i rollen etter mer trening"-forestillingen som mange bruker."

Tror du det vil være dumt å fortelle øvingslærer at jeg ikke har noe "kall" om å bli lærer, eller tror du han/hun lettere vil finne mangler i min rolle som lærer, og f.eks kritisere lettere, kanskje til og med "stryke meg" fra praksis?

Jeg må si at jeg håper jo det går opp "et lys" for meg, at jeg vil få det bedre med meg selv etter hvert slik at jeg kanskje får lyst til å undervise... =)

[Gjest praksismareritt]

Skjønner ikke helt;" tar en utdanning,eller i mangel av noe annet å gjøre."...Høres litt rart ut, når du har en kjent sosial angst, og vet at denne utdnningen innebærer hyppig skifte av folk du skal omgås. Du skriver ikke noe om du har gjort noen tiltak i fht problemet;terapi, medisiner o.l. Du bør vel bli noe mer tryggpå deg selv før du slipps ut blandt mange ukjente. Men dette er du sikkert allerede kjent med.... Ønsker deg lykke til, håper du lykkes.

"Skjønner ikke helt;" tar en utdanning,eller i mangel av noe annet å gjøre."...Høres litt rart ut, når du har en kjent sosial angst, og vet at denne utdnningen innebærer hyppig skifte av folk du skal omgås. "

Det gikk litt lettere i starten, jeg var innstilt på å få en ny start, men etter hvert tok vel angsten overhånd igjen? Vet ikke helt... Jeg har vel bitt meg igjennom det på en måte...

"Du skriver ikke noe om du har gjort noen tiltak i fht problemet;terapi, medisiner o.l. Du bør vel bli noe mer tryggpå deg selv før du slipps ut blandt mange ukjente. Men dette er du sikkert allerede kjent med.... Ønsker deg lykke til, håper du lykkes."

Takk takk... =) Joda, jeg er kjent med det, og jeg har prøvd en del tiltak uten at det har hjulpet så langt, men jeg håper selvsagt det skjer noe snart. Hva mener du egentlig med at jeg bør bli mer trygg på meg selv før jeg slippes ut blant mange ukjente...Mener du at jeg bør utsette det litt til? Jeg er så usikker på hva jeg bør gjøre nå. Har ennå litt tid på å bestemme meg på da men...

[Gjest BipolarII....jeg visst]

"Kan jeg spørre hvor langt du er kommet i lærerutdanningen? Er dette førstegangs praksis? "

Nei, dette er 3.gangen jeg skal ha praksis. De 2 første årene gikk det....Ok. Men da var det også veldig små barn, så det ble litt enklere sånn sett. Du dummer deg ikke ut på samme måte, da er det mer skummelt med de voksne som skal evaluere deg og ha enesamtaler med deg etterpå....

"Klarer du å vise overfor veilederen at du er en annen overfor han enn foran en klasse sjelvende av angst, kan det være et visst håp. Han kan skrive det på "vil vokse seg inn i rollen etter mer trening"-forestillingen som mange bruker."

Tror du det vil være dumt å fortelle øvingslærer at jeg ikke har noe "kall" om å bli lærer, eller tror du han/hun lettere vil finne mangler i min rolle som lærer, og f.eks kritisere lettere, kanskje til og med "stryke meg" fra praksis?

Jeg må si at jeg håper jo det går opp "et lys" for meg, at jeg vil få det bedre med meg selv etter hvert slik at jeg kanskje får lyst til å undervise... =)

Siden du kom gjennom både 1. og 2. praksisrunde, må det nok MYE til før en veileder i 3. runde skulle stryke deg. For vedkommende vil nok ha i minne at hadde du vært et "horibelt" tilfelle uten undervisingskvalifikasjoner, ville nok tidligere veiledere reagert og luket deg ut på et langt tidligere tidspunkt.

Det er langt fra alle som føler seg komfortable med å lede en gruppe med pubertale og hormonelle tenåringer.

"Tror du det vil være dumt å fortelle øvingslærer at jeg ikke har noe "kall" om å bli lærer, eller tror du han/hun lettere vil finne mangler i min rolle som lærer, og f.eks kritisere lettere, kanskje til og med "stryke meg" fra praksis?"

Ikke så lett å svare på. Men det vil nok vekke større sympati og forståelse hos øvingslæreren om du påpeker sterkt at du ønsker å jobbe i ungdomsskolen, men i barneskolen der du likte deg fint.

[Cilien]

"Skjønner ikke helt;" tar en utdanning,eller i mangel av noe annet å gjøre."...Høres litt rart ut, når du har en kjent sosial angst, og vet at denne utdnningen innebærer hyppig skifte av folk du skal omgås. "

Det gikk litt lettere i starten, jeg var innstilt på å få en ny start, men etter hvert tok vel angsten overhånd igjen? Vet ikke helt... Jeg har vel bitt meg igjennom det på en måte...

"Du skriver ikke noe om du har gjort noen tiltak i fht problemet;terapi, medisiner o.l. Du bør vel bli noe mer tryggpå deg selv før du slipps ut blandt mange ukjente. Men dette er du sikkert allerede kjent med.... Ønsker deg lykke til, håper du lykkes."

Takk takk... =) Joda, jeg er kjent med det, og jeg har prøvd en del tiltak uten at det har hjulpet så langt, men jeg håper selvsagt det skjer noe snart. Hva mener du egentlig med at jeg bør bli mer trygg på meg selv før jeg slippes ut blant mange ukjente...Mener du at jeg bør utsette det litt til? Jeg er så usikker på hva jeg bør gjøre nå. Har ennå litt tid på å bestemme meg på da men...

Du bør ikke utsette det, synes jeg. Ofte blir ting bare verre av å grue seg og tenke på det. Jeg kjenner mange venner som har grudd seg noe utrolig til praksisen og selv var jeg kvalm hver eneste natt før den, men det kommer seg virkelig etterhvert! Det å lede en klasse har veldig mye med øvelse å gjøre. Hvis du ikke klarer praksisen, burde du vel kanskje gjøre noe annet? Det er ingen skam å finne seg en ny utdanning heller, hvis angsten din er for stor. Hva med å ta en utdannelse der du kan være noe mer "beskyttet"? Elever har jo også krav på lærere som ønsker å være i yrket og ikke bare gjør det i mangel på noe annet.

[Gjest praksismareritt]

Du bør ikke utsette det, synes jeg. Ofte blir ting bare verre av å grue seg og tenke på det. Jeg kjenner mange venner som har grudd seg noe utrolig til praksisen og selv var jeg kvalm hver eneste natt før den, men det kommer seg virkelig etterhvert! Det å lede en klasse har veldig mye med øvelse å gjøre. Hvis du ikke klarer praksisen, burde du vel kanskje gjøre noe annet? Det er ingen skam å finne seg en ny utdanning heller, hvis angsten din er for stor. Hva med å ta en utdannelse der du kan være noe mer "beskyttet"? Elever har jo også krav på lærere som ønsker å være i yrket og ikke bare gjør det i mangel på noe annet.

"Det å lede en klasse har veldig mye med øvelse å gjøre. Hvis du ikke klarer praksisen, burde du vel kanskje gjøre noe annet? "

Jeg har jo greid praksisen før, men det var 1. og 2.-året og da var det små barn. (7-12 år). Men nå er det snakk om elever i alderen 14-16 og jeg syns det høres så mye værre ut, i tillegg til at jeg har utvikla angst etter hvert. Jeg skal kanskje begynne på angstdempende medisiner, men jeg har ikke bestemt meg ennå. Det er derfor jeg lurer på om jeg bør vente til neste år igjen med å ta det, siden jeg ikke vet om jeg verken skal begynne på medisinen, om den i det hele tatt hjelper på angsten, og om den heller kanskje gjør ting verre i starten (og at det gjør praksisen verre enn den i utgangspunktet ville vært).

Er derfor jeg er så usikker! Jeg er ferdig med utdanninga mi om 1 år så jeg syns det er dumt å slutte nå. Jeg er innstilt på at jeg må ha denne praksisen, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal greie å gjennomføre den. Kanskje det er bedre å vente til jeg har blitt bedre slik at det ikke går på helsa løs. Jeg vet ikke, jeg grubler på det om dagene.

"Det er ingen skam å finne seg en ny utdanning heller, hvis angsten din er for stor. Hva med å ta en utdannelse der du kan være noe mer "beskyttet"? Elever har jo også krav på lærere som ønsker å være i yrket og ikke bare gjør det i mangel på noe annet."

Neida, vet det er ingen skam...men som sagt, jeg har bare 1 år igjen og jeg vil gjerne avslutte dette jeg har drevet med i 3 år nå... Og jeg har hørt av mange som har tatt denne utdanninga at de har fått andre jobber, så det er ikke umulig at jeg kanskje finner noe annet enn akkurat læreryrket når jeg er ferdig... Når det er sagt, så er jeg ikke helt fremmed for å jobbe som lærer, men da på barneskoletrinnet, og under helt andre forutsetninger for psyken min enn det som er nå! =)

[Gjest BipolarII...jeg visst]

"Det å lede en klasse har veldig mye med øvelse å gjøre. Hvis du ikke klarer praksisen, burde du vel kanskje gjøre noe annet? "

Jeg har jo greid praksisen før, men det var 1. og 2.-året og da var det små barn. (7-12 år). Men nå er det snakk om elever i alderen 14-16 og jeg syns det høres så mye værre ut, i tillegg til at jeg har utvikla angst etter hvert. Jeg skal kanskje begynne på angstdempende medisiner, men jeg har ikke bestemt meg ennå. Det er derfor jeg lurer på om jeg bør vente til neste år igjen med å ta det, siden jeg ikke vet om jeg verken skal begynne på medisinen, om den i det hele tatt hjelper på angsten, og om den heller kanskje gjør ting verre i starten (og at det gjør praksisen verre enn den i utgangspunktet ville vært).

Er derfor jeg er så usikker! Jeg er ferdig med utdanninga mi om 1 år så jeg syns det er dumt å slutte nå. Jeg er innstilt på at jeg må ha denne praksisen, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal greie å gjennomføre den. Kanskje det er bedre å vente til jeg har blitt bedre slik at det ikke går på helsa løs. Jeg vet ikke, jeg grubler på det om dagene.

"Det er ingen skam å finne seg en ny utdanning heller, hvis angsten din er for stor. Hva med å ta en utdannelse der du kan være noe mer "beskyttet"? Elever har jo også krav på lærere som ønsker å være i yrket og ikke bare gjør det i mangel på noe annet."

Neida, vet det er ingen skam...men som sagt, jeg har bare 1 år igjen og jeg vil gjerne avslutte dette jeg har drevet med i 3 år nå... Og jeg har hørt av mange som har tatt denne utdanninga at de har fått andre jobber, så det er ikke umulig at jeg kanskje finner noe annet enn akkurat læreryrket når jeg er ferdig... Når det er sagt, så er jeg ikke helt fremmed for å jobbe som lærer, men da på barneskoletrinnet, og under helt andre forutsetninger for psyken min enn det som er nå! =)

Kanskje du bare kan få utsatt praksisperioden og ikke må utsette hele skoleåret et år frem i tid? Om du ikke hadde angst i de forutgående praksisperiodene, er det kanskje ikke så dumt å prøve medisin først. Virker de, så friskner du jo til og praksisperioden vil løpe lettere:) Var jeg deg ville jeg sjekket opp hvordan prosedyrene rundt praksis og godkjenning er. Er det slik i 3. og avsluttende runden at kandidater som ikke klarer seg så godt, får en ny prøvesjanse -eller er dette eneste sjansen du får? Om siste er tilfelle, står det mye mer på spill. Da er du avhengig av at angsten er såpass lav at du har bedre forutsetninger for å komme igjennom.

Kanskje du t.o.m. har mulighet til å få praksis på barnetrinnet om du utsetter praksis? Der følte du deg jo også mer hjemme:)

[duffen]

"Skjønner ikke helt;" tar en utdanning,eller i mangel av noe annet å gjøre."...Høres litt rart ut, når du har en kjent sosial angst, og vet at denne utdnningen innebærer hyppig skifte av folk du skal omgås. "

Det gikk litt lettere i starten, jeg var innstilt på å få en ny start, men etter hvert tok vel angsten overhånd igjen? Vet ikke helt... Jeg har vel bitt meg igjennom det på en måte...

"Du skriver ikke noe om du har gjort noen tiltak i fht problemet;terapi, medisiner o.l. Du bør vel bli noe mer tryggpå deg selv før du slipps ut blandt mange ukjente. Men dette er du sikkert allerede kjent med.... Ønsker deg lykke til, håper du lykkes."

Takk takk... =) Joda, jeg er kjent med det, og jeg har prøvd en del tiltak uten at det har hjulpet så langt, men jeg håper selvsagt det skjer noe snart. Hva mener du egentlig med at jeg bør bli mer trygg på meg selv før jeg slippes ut blant mange ukjente...Mener du at jeg bør utsette det litt til? Jeg er så usikker på hva jeg bør gjøre nå. Har ennå litt tid på å bestemme meg på da men...

Du har ffått mange gode råd her;kanskje også fra noen som er kjent med lærerutdanning. Jeg har ikke den utdanningen, men en annen ,som også handler om å jobbe med mennesker. Av egen erfaring vet jeg at jeg gjør en bedre jobb når jeg føler meg bra,uten angst,uro osv. Har en slike vonde dager kan det lett virke forstyrrende inn på det man skal gjør;fokuset er da rettet mot en sjøl, ikke for de man er der for ; i ditt tilfelle elevene. Har du ingen praksisveileder du kan drøfte din situasjon med, kanskje dere i fellesskap kan finne en god løsning?? Er jo dumt å bryte av en god utdanning fordi angsten er "stor" nå.... sikker på du finner en løsning! Men,tror ikke du skal utsette praksis igjen,du vil høyst sannsynlig ? grue deg like mye....... Igjen,lykke til..