nhd-beroligende med, hjelp meg å forstå

[Gjest aldri aldri]

jeg vet at det er lett å bli avhengig, men likevel, hvorfor kan jeg ikke få en resept på noen få slike tabletter, når det tross alt fins slik hjelp å få? Jeg fatter det ikke, aldri får jeg..jeg tigger, men får alltid nei. Eneste hun vil ha meg til å ta er Zyprexa...og et par typer antidep. Jeg trenger hjelp når jeg har store nedturer, mye angst, kan du si noe om hvorfor jeg ikke kan få disse pillene? Kan det skyldes at jeg har et selvmordsforsøk i journalen?

Noen få valium el. l. kan hjelpe meg litt, hvis jeg skulle bli så dårlig igjen så jeg forstår ikke dette? Er så nedverdigende å tigge om dette, og attpåtil alltid få nei.

Hva må jeg gjøre for å være "kvalifisert"? Jeg har dype depresjoner innimellom, angst, post traum.s.lidelse, store søvnvansker..er det ikke nok liksom?

[Gjest liten løve]

Noen leger er bare konsekvent i mot bruk av slike medisiner annet enn til å roe ned maniske eller andre psykotiske personer. Har inntrykk av at nhd også tenderer til noe i den retningen.

[mbf]

Jeg tror det er veldig forskjell på leger. Jeg har urolig periode hvert eneste år rundt februar-mars, og får da 1-3 ganger pakning med vival.Så er jeg over den urolige perioden og trenger de ikke lenger.

Vet ikke om det har noe å si m.h.t. ditt selmordsforsøk, jeg har ikke det.

En venninne av meg spør legen sin av og til, hun er en veldig stresset person og hun føler hun trenger noe å slappe av på innimellom.Men hun får også alltid nei av sin lege.Sykemeldinger får hun derimot.

Det er skremmende lett å bli avhengig allerede etter kort tid.Det kjenner jeg....at jeg må øke dosen etter noen uker for å få samme effekt.Og da er det farebjellene må ringe.Når jeg slutter å bruke dem får jeg sterk angst et par dager,og de dagene sliter jeg meg igjennom.Tross alt godt å ha tablettene de ukene jeg er urolig.

Det finnes en te på helsekosten som har beroligende effekt, camomille-te.Jeg har selv brukt den og syntes den gjorde meg avslappet.Og så er den jo også helt naturlig.

[serenity777]

Kommer nok ann på legen det der. Jeg får ganske mye benzopiller. Da spesielt rivotril. De har liksom godtatt at jeg trenger noe for angsten. Jeg går da allerede på antipsykotika og antidepressiva. Kanskje du får det hvis du går på dette først. Jeg vet av erfaring at antidepressiva tar bort noe av angsten. Jeg har fått økt angst etter jeg byttet merke.

[Farmer]

Kan jo hende legen din vil se om andre medisiner fungerer like bra først.

Og da er jo det det beste.

Hvis ikke, så kan du jo bytte lege også.

For det hørtes litt vel strengt ut slik du beskriver det.

Men det er sjelden lurt å sitte hos legen å "mase og tigge" etter div. medisiner.

Da får man det hvertfall ikke.... kan det virke som.

[ink1365380698]

Stå på, det er helt galskap at noen ikke vil gi oss den hjelpen vi trenger.

jeg har hatt veldig god hjelp av valium i over 20 år, og alddri missbrukt dem.

Har ikke tenkt å slutte heller, de er de beste mot angst.

Jeg ble veldig avhengig av ssri, og hadde mildt sagt et h... med å komme av dem. Sliter ennå med ettervirkninger. Og kommer nok aldri til å bli meg selv igjen. Så det at legene ukritisk skriver ut disse medisinene som heller ikke helbreder er meg helt uforstående.

[ink1365380698]

Noen leger er bare konsekvent i mot bruk av slike medisiner annet enn til å roe ned maniske eller andre psykotiske personer. Har inntrykk av at nhd også tenderer til noe i den retningen.

NHD skrev for ikke lenge siden at han gikk god for 15 mg valium daglig

[frosken]

NHD skrev for ikke lenge siden at han gikk god for 15 mg valium daglig

For noen få pasienter ja, ikke generelt sett.

[ink1365380698]

For noen få pasienter ja, ikke generelt sett.

Nei, men du vil vel heller ikke med hånden på hjertet mene at det er bedre å isolere seg å ha det forferdelig vondt, enn at man bruker noe benzopreparater som kan åpne mange "veier" for en med angst. Det ville være det samme som å nekte en smertepasient smertestillende å la vedkommende lide.. Man gjør ikke det hverken med dyr eller mennesker. Og lide gjør man da såvisst med angst og depresjon. F. eks valium har også en liten antidepressiv effekt. AD har så mange bivirkninger på mange at de ikke greier å bruke dem.-- Og ikke virker de på alle heller. Og for noen slik som meg, selv om jeg ikke tilhører majoriteten av brukerne, var det katastrofalt å bruke ssri. Og selv om jeg reagerte atypisk er det faktisik mange med meg. Det gjelder spesielt ssri preparatene.

[frosken]

Nei, men du vil vel heller ikke med hånden på hjertet mene at det er bedre å isolere seg å ha det forferdelig vondt, enn at man bruker noe benzopreparater som kan åpne mange "veier" for en med angst. Det ville være det samme som å nekte en smertepasient smertestillende å la vedkommende lide.. Man gjør ikke det hverken med dyr eller mennesker. Og lide gjør man da såvisst med angst og depresjon. F. eks valium har også en liten antidepressiv effekt. AD har så mange bivirkninger på mange at de ikke greier å bruke dem.-- Og ikke virker de på alle heller. Og for noen slik som meg, selv om jeg ikke tilhører majoriteten av brukerne, var det katastrofalt å bruke ssri. Og selv om jeg reagerte atypisk er det faktisik mange med meg. Det gjelder spesielt ssri preparatene.

Alle medikamenter har potensielt alvorlige bivirkninger. Du har hatt dårlig erfaring med ssri, men mener vel ikke av den grunn at andre ikke skal gis mulighet til å prøve ssri?

Mange har opp gjennom årene fått store vansker som følge av bruk av vival. Selv om du har god virkning, er det ingen grunn til å bagatellisere de potensielle farene ved bruk av benzo. I noen tilfeller vil benzo være det beste alternativet, men ved kroniske tilstander bør sannsynligvis andre alterantiver først være forsøkt.

[ink1365380698]

Alle medikamenter har potensielt alvorlige bivirkninger. Du har hatt dårlig erfaring med ssri, men mener vel ikke av den grunn at andre ikke skal gis mulighet til å prøve ssri?

Mange har opp gjennom årene fått store vansker som følge av bruk av vival. Selv om du har god virkning, er det ingen grunn til å bagatellisere de potensielle farene ved bruk av benzo. I noen tilfeller vil benzo være det beste alternativet, men ved kroniske tilstander bør sannsynligvis andre alterantiver først være forsøkt.

Mener bare at man må bruke de medisinene som virker. Alle har bivirkninger, men valium og andre benzopreparater er svært lite giftige for kroppen.Så man kan bruke dem hele livet .Men de har jo et missbrukerpotensiale. Har fått med meg det. Men av de millionene som har brukt og bruker så tror jeg prosenten er ganske så liten. Tror de fleste greier seg på terapautiske doser. Skulle man hørt på all skremselspropagandaen, ville det vært mange "vrak" rundt om i verden. De har tross alt vært på markedet siden 1964. Man får heller ikke neon ubehagelige overaskelser på dem, slik som panikkangstanfall/blodtrykksfall etc.som man får på ssri . Men har sett mennesker på ssri som har det kjempefint, og som tåler dem både i oppstart og seponering. Men også selv erfart og hørt om mange som har opplevd det motsatte. De er ikke så uskyldige som blir hevdet. Og å kalle dem ikke avhengighetsdannende er "sprøyt"-- svært mange sliter veldig ved seponering. Også ved oppstart. De er for de som tåler dem ofte også "bare" (det er ikke bare) brannslukkere som benzopreparatene ofte kalles. Som oftest heler de ikke. Etter en stund så er det på igjen-- symptomene kommer tilbake og man må bruke dem hele livet slik som benzo.

[frosken]

Mener bare at man må bruke de medisinene som virker. Alle har bivirkninger, men valium og andre benzopreparater er svært lite giftige for kroppen.Så man kan bruke dem hele livet .Men de har jo et missbrukerpotensiale. Har fått med meg det. Men av de millionene som har brukt og bruker så tror jeg prosenten er ganske så liten. Tror de fleste greier seg på terapautiske doser. Skulle man hørt på all skremselspropagandaen, ville det vært mange "vrak" rundt om i verden. De har tross alt vært på markedet siden 1964. Man får heller ikke neon ubehagelige overaskelser på dem, slik som panikkangstanfall/blodtrykksfall etc.som man får på ssri . Men har sett mennesker på ssri som har det kjempefint, og som tåler dem både i oppstart og seponering. Men også selv erfart og hørt om mange som har opplevd det motsatte. De er ikke så uskyldige som blir hevdet. Og å kalle dem ikke avhengighetsdannende er "sprøyt"-- svært mange sliter veldig ved seponering. Også ved oppstart. De er for de som tåler dem ofte også "bare" (det er ikke bare) brannslukkere som benzopreparatene ofte kalles. Som oftest heler de ikke. Etter en stund så er det på igjen-- symptomene kommer tilbake og man må bruke dem hele livet slik som benzo.

Ved ssri ser man i det minste normalt ikke toleranseutvikling, og det er jo denne problematikken som ofte gir vansker ved bruk av benzo.

I følge felleskatalogen har også vival potensielle bivirkninger : "Tretthet, søvnighet, muskelsvakhet, mild ataksi er mest vanlig, spesielt hos eldre. Forsvinner gjerne ved fortsatt bruk eller redusert dose. Paradoksale reaksjoner som forvirring, eksitasjon og dysfori kan forekomme (barn og eldre særlig). Respirasjonshemning. Sjeldne bivirkninger er blodtrykksfall, hodepine, svimmelhet, dysartri, tåkesyn, munntørrhet, inkontinens, obstipasjon." - slik at enkeltpersoner også her kan få ubehagelige overraskelser , akkurat som ved alle andre medikamenter.

Jeg mener ikke at man skal la være å benytte benzo dersom det totalt sett er den beste løsningen, men jeg synes det ser ut som om du undervurderer ulempene som mange kan erfare ved bruk.

[Orio]

Har du prøvd andre medisiner? Medisiner som ikke bare skal hjelpe der og da? Hvis ikke kan det være årsaken.

[ink1365380698]

Ved ssri ser man i det minste normalt ikke toleranseutvikling, og det er jo denne problematikken som ofte gir vansker ved bruk av benzo.

I følge felleskatalogen har også vival potensielle bivirkninger : "Tretthet, søvnighet, muskelsvakhet, mild ataksi er mest vanlig, spesielt hos eldre. Forsvinner gjerne ved fortsatt bruk eller redusert dose. Paradoksale reaksjoner som forvirring, eksitasjon og dysfori kan forekomme (barn og eldre særlig). Respirasjonshemning. Sjeldne bivirkninger er blodtrykksfall, hodepine, svimmelhet, dysartri, tåkesyn, munntørrhet, inkontinens, obstipasjon." - slik at enkeltpersoner også her kan få ubehagelige overraskelser , akkurat som ved alle andre medikamenter.

Jeg mener ikke at man skal la være å benytte benzo dersom det totalt sett er den beste løsningen, men jeg synes det ser ut som om du undervurderer ulempene som mange kan erfare ved bruk.

vailium er utprøvd, og jeg tror nok at det er ferre bivirkninger på dem enn annen nervemedisin. Da er det i så fall doseavhengig.

Når det gjelder ssri og intoleranse som synes å være det store poenget??? at man -ikke vil ha mere og mere. For det første så er det mange som må øke dosen etterhvert. Ser stadig her inne at de hjalp, men nå hjelper de ikke lenger, skal jeg gå opp i dose?? Men jeg synes ikke det er noe poeng egentlig. Poenget er at man blir avhengig.

For de skaper utvilsomt et behov. Jeg kommer alltid til å savne den kunstige lykkefølelsen jeg fikk på disse tablettene resten av livet. Det var som, ja en slags rus. En salig likegyldighet-- en nydelig følelse som ikke var reell.Bekymret meg ikke engang for det som er naturlig å bekymre seg for. Jeg hadde en utrolig glede ved å handle, leide folk til å pusse opp hus og hage....har vel aldri brukt så mye penger. Så etter å ha prøvd denne saligheten spørs det om jeg noen gang vil kunne klare å bli lykkelig igjen. Så vil vel mange si hvorfor i all verden slutten hun?? Jo de hadde så vel sin bakside. Jeg fikk noen J... annfall, både panikkanfall og jeg tror også blodtrykksfall. Lå i allefall en halv dag i senga uten å klare å røre på hodet. Greide ikke stå/sitte oppreist --datt sammen. Jeg fikk noen så kraftige svimmelhetsanfall at jeg trodde min siste time var kommet hver gang. Gikk rundt som en tikkende bombe. Det titret og gnistret i armer og ben, skalv--fy søren. Men Dette var ikke hver dag. Men ofte-og kom som lyn fra klar himmel.

.og da jeg skulle slutte etter psykiaterens oppfordring -- både på grunn av panikkanfallene og på grunn av at jeg var like svimmel og energiløs som da jeg begynte--- ble jeg så dårlig av abstinenser at jeg ble innlagt på sykehus. Fikk en forferdelig depresjon, kastet opp og brakk meg så jeg var blå i ansiktet, hadde pustebesvær, sov ikke og var så kraftløs av jeg ikke greide å sitte ved ett bord å spise. Jeg måtte støtte meg til veggen for å komme på toalettet, så svimmel var jeg. Abstinsene gav seg i løpet av ca fem uker. Bortsett fra depresjonen, den måtte jeg på lavdose zyprexa for å komme meg av. Fikk også xanor av psykiateren på grunn av panikkanfallene. Depresjonen vender hele tiden tilbake til tross for at jeg nå bruker Aurorix. Jeg er ulykkelig. Ved siden av den tilbakevendende depresjonen, har jeg fått en ny angst som gjorde vondt i sjelen og sitter som en klo i magen ???Den våkner jeg med hver morgen. Så summasumarum mener jeg de har ødelagt meg.

For jeg har heller aldri vært så plaget av den somatiserte GAD som var hovedproblemet og som var grunnen til at jeg ble anbefalt å prøve cipralex. Så altså tilbakevendene depresjoner-- panikkagst, klo i magen, tårer. I tillegg har jeg alle mine gamle plager som som jeg har skrevet sikkert utallige ganger før, svimmelhet og energiløshet.Jeg må bruke xyprexa som jeg legger på meg av på grunn av depresjonene, i tillegg xanor på grunn av min redsel for panikkanfall.. som jeg riktignok ikke har hatt siden:0)) men angsten sitter der. Jeg har måttet selge butikken min. Tør ikke kjøre bil, da de fleste panikanfall kom i bilen. Er blitt ufør- går på rehab. Så ja, jeg mener de har ødelagt meg.

[ink1365380698]

vailium er utprøvd, og jeg tror nok at det er ferre bivirkninger på dem enn annen nervemedisin. Da er det i så fall doseavhengig.

Når det gjelder ssri og intoleranse som synes å være det store poenget??? at man -ikke vil ha mere og mere. For det første så er det mange som må øke dosen etterhvert. Ser stadig her inne at de hjalp, men nå hjelper de ikke lenger, skal jeg gå opp i dose?? Men jeg synes ikke det er noe poeng egentlig. Poenget er at man blir avhengig.

For de skaper utvilsomt et behov. Jeg kommer alltid til å savne den kunstige lykkefølelsen jeg fikk på disse tablettene resten av livet. Det var som, ja en slags rus. En salig likegyldighet-- en nydelig følelse som ikke var reell.Bekymret meg ikke engang for det som er naturlig å bekymre seg for. Jeg hadde en utrolig glede ved å handle, leide folk til å pusse opp hus og hage....har vel aldri brukt så mye penger. Så etter å ha prøvd denne saligheten spørs det om jeg noen gang vil kunne klare å bli lykkelig igjen. Så vil vel mange si hvorfor i all verden slutten hun?? Jo de hadde så vel sin bakside. Jeg fikk noen J... annfall, både panikkanfall og jeg tror også blodtrykksfall. Lå i allefall en halv dag i senga uten å klare å røre på hodet. Greide ikke stå/sitte oppreist --datt sammen. Jeg fikk noen så kraftige svimmelhetsanfall at jeg trodde min siste time var kommet hver gang. Gikk rundt som en tikkende bombe. Det titret og gnistret i armer og ben, skalv--fy søren. Men Dette var ikke hver dag. Men ofte-og kom som lyn fra klar himmel.

.og da jeg skulle slutte etter psykiaterens oppfordring -- både på grunn av panikkanfallene og på grunn av at jeg var like svimmel og energiløs som da jeg begynte--- ble jeg så dårlig av abstinenser at jeg ble innlagt på sykehus. Fikk en forferdelig depresjon, kastet opp og brakk meg så jeg var blå i ansiktet, hadde pustebesvær, sov ikke og var så kraftløs av jeg ikke greide å sitte ved ett bord å spise. Jeg måtte støtte meg til veggen for å komme på toalettet, så svimmel var jeg. Abstinsene gav seg i løpet av ca fem uker. Bortsett fra depresjonen, den måtte jeg på lavdose zyprexa for å komme meg av. Fikk også xanor av psykiateren på grunn av panikkanfallene. Depresjonen vender hele tiden tilbake til tross for at jeg nå bruker Aurorix. Jeg er ulykkelig. Ved siden av den tilbakevendende depresjonen, har jeg fått en ny angst som gjorde vondt i sjelen og sitter som en klo i magen ???Den våkner jeg med hver morgen. Så summasumarum mener jeg de har ødelagt meg.

For jeg har heller aldri vært så plaget av den somatiserte GAD som var hovedproblemet og som var grunnen til at jeg ble anbefalt å prøve cipralex. Så altså tilbakevendene depresjoner-- panikkagst, klo i magen, tårer. I tillegg har jeg alle mine gamle plager som som jeg har skrevet sikkert utallige ganger før, svimmelhet og energiløshet.Jeg må bruke xyprexa som jeg legger på meg av på grunn av depresjonene, i tillegg xanor på grunn av min redsel for panikkanfall.. som jeg riktignok ikke har hatt siden:0)) men angsten sitter der. Jeg har måttet selge butikken min. Tør ikke kjøre bil, da de fleste panikanfall kom i bilen. Er blitt ufør- går på rehab. Så ja, jeg mener de har ødelagt meg.

legger til at jeg brukte fra 5 til 7,5 mg cipralex, trappet ned over 7 mnd, og etter at jeg kom ned i 2,5 mg begynte depresjonen, abstinensene kom da jeg sluttet på 1,25 mg. Altså en smule??? Har også fått økt min sosiale angst, som jeg riktignok hadde luktet på før, men den og forverret seg etter cipralex. Jeg var så naiv da jeg sluttet med oppfølging fra psykiater at jeg trodde jeg skulle bli som før jeg begynte på denne medisinen bare abstinensene hadde gitt seg, men slik gikk det altså ikke.

[Orio]

vailium er utprøvd, og jeg tror nok at det er ferre bivirkninger på dem enn annen nervemedisin. Da er det i så fall doseavhengig.

Når det gjelder ssri og intoleranse som synes å være det store poenget??? at man -ikke vil ha mere og mere. For det første så er det mange som må øke dosen etterhvert. Ser stadig her inne at de hjalp, men nå hjelper de ikke lenger, skal jeg gå opp i dose?? Men jeg synes ikke det er noe poeng egentlig. Poenget er at man blir avhengig.

For de skaper utvilsomt et behov. Jeg kommer alltid til å savne den kunstige lykkefølelsen jeg fikk på disse tablettene resten av livet. Det var som, ja en slags rus. En salig likegyldighet-- en nydelig følelse som ikke var reell.Bekymret meg ikke engang for det som er naturlig å bekymre seg for. Jeg hadde en utrolig glede ved å handle, leide folk til å pusse opp hus og hage....har vel aldri brukt så mye penger. Så etter å ha prøvd denne saligheten spørs det om jeg noen gang vil kunne klare å bli lykkelig igjen. Så vil vel mange si hvorfor i all verden slutten hun?? Jo de hadde så vel sin bakside. Jeg fikk noen J... annfall, både panikkanfall og jeg tror også blodtrykksfall. Lå i allefall en halv dag i senga uten å klare å røre på hodet. Greide ikke stå/sitte oppreist --datt sammen. Jeg fikk noen så kraftige svimmelhetsanfall at jeg trodde min siste time var kommet hver gang. Gikk rundt som en tikkende bombe. Det titret og gnistret i armer og ben, skalv--fy søren. Men Dette var ikke hver dag. Men ofte-og kom som lyn fra klar himmel.

.og da jeg skulle slutte etter psykiaterens oppfordring -- både på grunn av panikkanfallene og på grunn av at jeg var like svimmel og energiløs som da jeg begynte--- ble jeg så dårlig av abstinenser at jeg ble innlagt på sykehus. Fikk en forferdelig depresjon, kastet opp og brakk meg så jeg var blå i ansiktet, hadde pustebesvær, sov ikke og var så kraftløs av jeg ikke greide å sitte ved ett bord å spise. Jeg måtte støtte meg til veggen for å komme på toalettet, så svimmel var jeg. Abstinsene gav seg i løpet av ca fem uker. Bortsett fra depresjonen, den måtte jeg på lavdose zyprexa for å komme meg av. Fikk også xanor av psykiateren på grunn av panikkanfallene. Depresjonen vender hele tiden tilbake til tross for at jeg nå bruker Aurorix. Jeg er ulykkelig. Ved siden av den tilbakevendende depresjonen, har jeg fått en ny angst som gjorde vondt i sjelen og sitter som en klo i magen ???Den våkner jeg med hver morgen. Så summasumarum mener jeg de har ødelagt meg.

For jeg har heller aldri vært så plaget av den somatiserte GAD som var hovedproblemet og som var grunnen til at jeg ble anbefalt å prøve cipralex. Så altså tilbakevendene depresjoner-- panikkagst, klo i magen, tårer. I tillegg har jeg alle mine gamle plager som som jeg har skrevet sikkert utallige ganger før, svimmelhet og energiløshet.Jeg må bruke xyprexa som jeg legger på meg av på grunn av depresjonene, i tillegg xanor på grunn av min redsel for panikkanfall.. som jeg riktignok ikke har hatt siden:0)) men angsten sitter der. Jeg har måttet selge butikken min. Tør ikke kjøre bil, da de fleste panikanfall kom i bilen. Er blitt ufør- går på rehab. Så ja, jeg mener de har ødelagt meg.

Noen reagerer med en form for mani på ad. Virker som det er det du har gjort. Det du beskriver i alle fall ikke "standard" reaksjon.

[ink1365380698]

Noen reagerer med en form for mani på ad. Virker som det er det du har gjort. Det du beskriver i alle fall ikke "standard" reaksjon.

Nei hadde ikke noe mani, men var happy for små ting som jeg ellers ikke ville tenkt så mye over. At vi pusset opp huset var jo forsåvidt planlagt, bygde hytte og, men hadde en egen glede som jeg ikke har lenger.

[ink1365380698]

Noen reagerer med en form for mani på ad. Virker som det er det du har gjort. Det du beskriver i alle fall ikke "standard" reaksjon.

men det at jeg ikke føler noe glede over nyopp pusset hus og ny hytte har vel med min av og på depresjon å gjøre. hadde jeg vært sånn som før ssri -- hadde jeg gledet meg over det.

[ink1365380698]

Noen reagerer med en form for mani på ad. Virker som det er det du har gjort. Det du beskriver i alle fall ikke "standard" reaksjon.

ssri ble jo i sin tid lansert som lykkepiller... så jeg fikk vel den biten og så alle bivirkningene:0((

[Farmer]

Stå på, det er helt galskap at noen ikke vil gi oss den hjelpen vi trenger.

jeg har hatt veldig god hjelp av valium i over 20 år, og alddri missbrukt dem.

Har ikke tenkt å slutte heller, de er de beste mot angst.

Jeg ble veldig avhengig av ssri, og hadde mildt sagt et h... med å komme av dem. Sliter ennå med ettervirkninger. Og kommer nok aldri til å bli meg selv igjen. Så det at legene ukritisk skriver ut disse medisinene som heller ikke helbreder er meg helt uforstående.

Du har absolutt ett poeng der.

Det blir for ille når legene blir for prinsippfaste.

En leges holdninger skal ikke resultere i at en pasient lider.