Finnes det kroniske lidelser?

[vibac]

Rart spørsmål kanskje?

Snakket med min nabo i dag. Han sliter med en eller annen form for PTSD. Han får behandlig på DPS-ets dagavdeling og innleggelser når han har behov for det. Han mener selv at han aldri kan bli frisk, og det sier også hans behandlere.

1. Hva mener du om dette, NHD? Finnes det EGENTLIG psykiske sykdommer dere leger VET at man aldri kan bli frisk av?

2. Hvis ja, hvordan i all verden kan dere vite det?

3. Selv ble jeg først diagnostisert shizoaffektiv, siden ble dette endret til bipolar type 2. Jeg fikk i begge tilfellene beskjed om at jeg kom til å slite med dette livet ut. Nå har jeg ikke brukt medisiner på flere år, fungerer i jobb, tar samtidig utdanning og har familie bestående av samboer og to barn. Enkelte vil da sikkert mene at jeg ikke hadde bipolar 2 i det hele tatt, men jeg hadde alle tenkelige symptomer, var innlagt i ett år og gikk til behandling i flere år etterpå.

4. Uttalelser som "du blir nok aldri helt frisk" etc, virker svært demotiverende og tar fra folk håp. Er det slik at stadig flere psykiatere nå skjønner dette, eller er det den gamle skolen med "schizofreni er kronisk" som fortsatt er den som råder grunnen?

[Gjest XTheos]

Sannheten er kanskje at psykiatri som vitenskap fremdeles er ung. Om hundre år vil de sikkert le av behandlingsmetodene som brukes i dag. Slik vi rister på hodet av hva som ble sett på som "riktig" behandling for hundre år siden.

Når det gjelder medisinering og psykiske lidelser finnes det en setning som går som et mantra og sannhetsargument hos helsepersonell innen psykiatri: "du vet ikke hvordan du vil ha det om du IKKE bruker denne medisinen" .

For ordens skyld: Dette er ikke et angrep på de som arbeider innen psykiatri. Jeg har sjelden møtt så mange medmennesker som nettopp innen dette feltet.

[vibac]

Sannheten er kanskje at psykiatri som vitenskap fremdeles er ung. Om hundre år vil de sikkert le av behandlingsmetodene som brukes i dag. Slik vi rister på hodet av hva som ble sett på som "riktig" behandling for hundre år siden.

Når det gjelder medisinering og psykiske lidelser finnes det en setning som går som et mantra og sannhetsargument hos helsepersonell innen psykiatri: "du vet ikke hvordan du vil ha det om du IKKE bruker denne medisinen" .

For ordens skyld: Dette er ikke et angrep på de som arbeider innen psykiatri. Jeg har sjelden møtt så mange medmennesker som nettopp innen dette feltet.

Jeg så nylig at dødelighetsraten for mennesker som lider av schizofreni ikke har gått ned i løpet av de siste hundre årene. Ting som dét kan jo bety at fagfolk faktisk tvinges til å tenke nytt, siden det kan være en indikator på at den hjelpen som blir gitt per nå ikke hjelper i den grad den burde ha gjort?

Jeg sier "burde ha gjort", fordi en god del fagfolk gir uttrykk for at de vet hvordan best mulig hjelp skal gis. De synes jeg er rart, i sær når det gjelder schizofreni, som mange enes om at det er for liten kunnskap om. Hvorfor denne skråsikkerheten, når det er så mange ubesvarte spørsmål?

Dette er heller ikke noe angrep på psykiatristanden, men mer en refleksjon over at ting ikke er så svart/hvitt som mange vil ha det til.

For meg virker det i alle fall temmelig klart at en omrokering på hierarkiet innenfor psykisk helsevern er helt på sin plass, og jeg tipper vi vil se en sterkere og sterkere opptrapping knyttet til psykisk helsearbeid, fremfor den tradisjonelle psykiatrien, i løpet av bare noen år.

Legger ved link til en presentasjon som sier noe om det jeg skrev i første avsnitt.

http://www.nordlandssykehuset.no/getfile.php/NLSH/Pulsen/Kompetanseutvikling/Tekstfiler/Schizofrenig%C3%A5ten-epidemiologi.pdf

[Gjest yuppi]

med ved bipolar lidelse, både 1 og 2, så kan en faktisk være helt stabil i årevis selv uten medisiner Kanskje har du så stabil døgnrytme at du ikke får utløst noen flere episoder på leeeeeeeeeeeenge...kanskje alltid? Og kanskje får du en episode om 15 år! Bipolar lielse er ingen kronisk sykdom. Det er en kronisk "disposisjon" for sykdom.

schizoaffektiv er vel av mere kronisk art hos de fleste.

[vibac]

med ved bipolar lidelse, både 1 og 2, så kan en faktisk være helt stabil i årevis selv uten medisiner Kanskje har du så stabil døgnrytme at du ikke får utløst noen flere episoder på leeeeeeeeeeeenge...kanskje alltid? Og kanskje får du en episode om 15 år! Bipolar lielse er ingen kronisk sykdom. Det er en kronisk "disposisjon" for sykdom.

schizoaffektiv er vel av mere kronisk art hos de fleste.

Yuppi: Det som overrasker meg er måten flere psykiatere presenterer en slik diagnose for pasienten.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det finnes ingen lidelser/diagnoser som vi helt sikkert vet er kroniske hos alle som har lidelsen. Men det finnes sykdomsforløp hos konkrete pasienter det en med ekstem grad av sikkerhet kan si at lidelsen ikke vil gå over.

Du kan godt være frisk i årevis, ja livslangt, av bipolar II uten medisiner. På samme måtes som du kan kjøre en helt vinter på soomerdekk uten å ha en ulykke. sannsynligheten er bare langt mindre enn om en gjør forebggende tiltak som å ta medisiner eller kjøre med vinterdekk.

En skal være ærlig, også med pasienter. Jeg sier i slike tilfeller at håp om betydelig bedring/helbredelse alltis er til stede, samtidig må en være forberedt på at sykdommen kan ha et kronisk forløp.