Synspunkter på "I morgen var jeg alltid en løve"

[frosken]

For noen uker siden leste jeg boken "I morgen var jeg alltid en løve" av Arnhild Lauveng. Jeg synes det var en tankevekkene bok, mye var etter min mening svært nyansert og godt beskrevet og reflektert over, mens jeg kanskje savnet noe om hva hun hadde hatt mest utbytte av i sin behandling.

Hva synes dere andre som har lest den om boken?

[Carwing]

Synes det var en ok nok bok, men bladde forbi mange sider. Ble litt kjedelig med all oppramsingen av - var det diagnoser og fag? Husker ikke helt. Kanskje hadde hun behov for å være syk en stund, slik at det ikke spilte noen rolle hvilken behandling hun fikk. Respekt fra personalet og familie var i allefall viktig for henne.

[frosken]

Synes det var en ok nok bok, men bladde forbi mange sider. Ble litt kjedelig med all oppramsingen av - var det diagnoser og fag? Husker ikke helt. Kanskje hadde hun behov for å være syk en stund, slik at det ikke spilte noen rolle hvilken behandling hun fikk. Respekt fra personalet og familie var i allefall viktig for henne.

Hva mener du med at hun kanskje "hadde behov for å være syk en stund"?

Vet du hvordan man vurderer boken i fagmiljøene?

[Atene]

Hva mener du med at hun kanskje "hadde behov for å være syk en stund"?

Vet du hvordan man vurderer boken i fagmiljøene?

Venninnen min er psykiater og synes den er god.

[Gjest xbellax]

Det er en av de bedre "jeg har vært syk og nå er jeg frisk" bøkene jeg har lest. Grunnen er at forfatteren er såpass reflektert og har nok avstand til den perioden i livet sitt. hun fyller på med fagstoff hvilket også naturlig nok er med på å heve den fra å være flatt svada. Dessuten har hun en fantastisk form for humor som treffer mitt hjerte øyeblikkelig. Boken gir håp, ikke kun for mennesker som lider av samme sykdom hun den gang hadde men også mennesker med andre langvarige sykdommer. Og håp er vel også noe av det hun etterlyser blant helsepersonell, ikke et overdrevent påtvunget optimistisk håp men et realistisk håp om at ting kan endre seg men at begge parter må jobbe og slite for det. Alle kan desverre ikke bli friske, men de fleste kan få det bedre. Det har blitt reist endel spørsmål hvorvidt hun egentlig hadde denne diagnosen i utgangspunktet, det er slikt man tross alt må regne med når man våger å si at det nytter.

[frosken]

Det er en av de bedre "jeg har vært syk og nå er jeg frisk" bøkene jeg har lest. Grunnen er at forfatteren er såpass reflektert og har nok avstand til den perioden i livet sitt. hun fyller på med fagstoff hvilket også naturlig nok er med på å heve den fra å være flatt svada. Dessuten har hun en fantastisk form for humor som treffer mitt hjerte øyeblikkelig. Boken gir håp, ikke kun for mennesker som lider av samme sykdom hun den gang hadde men også mennesker med andre langvarige sykdommer. Og håp er vel også noe av det hun etterlyser blant helsepersonell, ikke et overdrevent påtvunget optimistisk håp men et realistisk håp om at ting kan endre seg men at begge parter må jobbe og slite for det. Alle kan desverre ikke bli friske, men de fleste kan få det bedre. Det har blitt reist endel spørsmål hvorvidt hun egentlig hadde denne diagnosen i utgangspunktet, det er slikt man tross alt må regne med når man våger å si at det nytter.

Sannsynligvis nærliggene for mange å være skeptisk til diagnosen, men hun tilbakeviser vel denne skepsisen på en ryddig måte - hvis jeg ikke husker feil, så tar hun den opp allerede i forordet.

[frosken]

Venninnen min er psykiater og synes den er god.

Takk :-)

[Gjest cheetha]

Hva mener du med at hun kanskje "hadde behov for å være syk en stund"?

Vet du hvordan man vurderer boken i fagmiljøene?

Den har blitt anmeldt i Prosa (02/06) av en psykolog som heter Eivind Normann. Anmeldelsen er meget god og det er en positiv omtale av boken. Dessverre ligger ikke anmeldelsen tilgjengelig på nett, men du kan få den tilsendt gratis ved å henvise deg til Prosa, eller hvis de har tidsskriftet på biblioteket.

Jeg likte boka meget godt og er i ferd med å lese en annen bok av henne - Unyttig som en rose".

[cathlin]

Jeg likte den fordi hun skrev slik at man kunne forstå henne og mennesket, ikke ut fra diagnose.

Jeg tror at det stod mer om behandling som var virkningsfull i den neste boken hun skrev, hvis du ikke allerede har lest den.

[frosken]

Den har blitt anmeldt i Prosa (02/06) av en psykolog som heter Eivind Normann. Anmeldelsen er meget god og det er en positiv omtale av boken. Dessverre ligger ikke anmeldelsen tilgjengelig på nett, men du kan få den tilsendt gratis ved å henvise deg til Prosa, eller hvis de har tidsskriftet på biblioteket.

Jeg likte boka meget godt og er i ferd med å lese en annen bok av henne - Unyttig som en rose".

Takk skal du ha:-) Visste ikke at hun hadde skrevet en bok til, skal prøve å få tak i den.

[Gjest liten løve]

Har vært på foredrag med henne. Fikk inntrykket av at det ikke var noe bestemt type behandling eller noen bestemt type medisiner som hjalp henne. Men at måten hun ble møtt på var det viktigste-

[frosken]

Har vært på foredrag med henne. Fikk inntrykket av at det ikke var noe bestemt type behandling eller noen bestemt type medisiner som hjalp henne. Men at måten hun ble møtt på var det viktigste-

Jeg har lurt på om nicket ditt var inspirert av boken ?