Gå til innhold

Depresjon


Anbefalte innlegg

Gjest Karen123

Hei Nils Håvard, Jeg er en jente på ca 30 år som tror jeg har hatt mindre og større depresjoner igjennom ca 15 år. Av og til har jeg været sengeliggende i flere dager/uker uten å være i stand til å hverken spise eller drikke. Det har krevd for mye av meg å skulle reise meg og bare smøre en skive. Hele verden har gått i stå for meg og jeg har hatt angst for å gå ut og se verden i øynene. Jeg har ikke klart å betale regninger, svare på tlf eller noen form for sosial kontakt, og har derfor også slitt med å komme på beina igjen etterpå. I perioder har jeg drukket en del for enten å få mere selvtillit eller å kunne slappe av og få fred for tankene mine. Det letteste for meg har flere gange vært å flytte/skifte jobb/gjøre det slutt med kjæreste el. lign for å føle meg levende. Dette har resultert i at jeg har flyttet mye. Jeg har altid været kjennt for å være glad og impulsiv, for når jeg har nedture stenger jeg meg inde. Nu i de siste 5 år har jeg bodd i samme by og har jobbet meg opp til en veldig god stilling og har for det meste været veldig stabil. Men det siste halve år har tatt knekken på meg, og det burde det ikke. Min lønn har doblet seg, jeg er nyforelsket og vi er flyttet sammen og jeg har en spennende jobb. Denne jobben krever mye av meg og jeg føler hele tiden at jeg henger litt bak, hvilket gjør det vondt for meg å se andre i øynene også. Jeg føler ikke at jeg kan være så negativ overfor min glade kjæreste, vårs liv sammen og kanskje påvirke hans selvverd (jeg er ganske skarp med tungen beklageligvis) Hele tiden er jeg misfornøyd med meg selv og føler ikke at jeg lever op til andres forventninger (selvom jeg bestemt ikke har fått noen indikasjoner om dette fra hverken de over eller under meg). Jeg er negativ, utilstrekkelig og klarer ikke å få noen fornemmelse for at alt det positive jeg egentlig oplever er ekte. Som om jeg ser og føler verden igjennom et vatteppe der demper for alle følelser og inntrykk. Jeg vet at min mormor hadde depresjoner og at min mor også har det av og til. Min mormor gikk til lege for det, min mor har aldrig fortalt det til noen, men jeg ser det på hende og hendes mangel på selvverd. De siste par uker har det gått opp for meg at jeg kanskje har depresjoner jeg også og føler egentlig en trang til å snakke med noen om det og høre hva de har å si. Jeg trenger feedback og svar, og det kan jeg ikke få fra min sambo, og ikke fra min mor heller (jeg har prøvd å nevne det en gang, og det sendte hende rett i kjelleren). Hvem skal jeg i kontakt med? Min lege er veldig flink og en god mann, men det er nesten umuligt å få time hos han. HAR jeg depresjon eller kan det være noe annet galt med meg? Mvh Karen

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/283466-depresjon/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...