ADHD-diagnose, til beste for barnet?

[guttas]

''Jeg tror en av grunnene til at diagnosen er blitt 'populær' er at den uløser ganske store resurser. Det er dessverre slik i skolen at man ikke får resurser ut fra elevenes behov, men ut fra eventuelle diagnoser.''

Dette stemmer visst ikke lenger, i hvertfall ikke her i Oslo. Etter at diagnosen til min sønn var på plass, fikk jeg beskjed om at det ikke ble innvilget ressurser til ham på bakgrunn av diagnosen, men basert i hans hjelpebehov. De samme ressursene kunne like godt blitt tildelt uten diagnose. Alle barn kan kreve tilrettelagt undervisning og ressurser tildelt, diagnose eller ei. Barnets behov er bestemmende. Dette overrasket meg , for jeg trodde det var som du sier.

En ADHD-diagnose trenger ikke utløse mye ressurser hvis barnet er velfungerende - sånn som mitt barn f.eks. Jeg har diskutert med PPT ang. dette fordi de syntes først han fungerte så godt at det ikke var behov for så mye.. Det er ingen fast sum som står klar til hvert barn som får diagnosen. Skolen får en totalsum pr. år som skal fordeles på alle som har behov for spesialundervisning.

Man kan altså godt få tilrettelagt undervisningen og få tildelt ressurser uten diagnose, men jeg har jo erfart at det er mye lettere å vinne fram hvis man har en diagnose å slå i bordet.

Ellers så opplever jeg for vår del at vi er bra ivaretatt så langt. Men jeg syns likevel diskusjonen er interessant. Den berører oss i like stor grad som alle andre ADHD-foreldre.

Jeg skulle ønske det var sånn at alle barn fikk tildelt ressurser og hjelpetiltak utifra sine behov, at det ikke nødvendigvis måtte foreligge en spesiell diagnose. Jeg opplever allikevel ikke at virkeligheten i skolen er slik.

Alle elever har rett til tilpasset og tilrettelagt undervisning, men det følger ikke med nødvendigvis noen ressurser med rettighetene. Det er klassens ordinære lærere som har plikt til å tilrettelegge for hver enkelt elev. I praksis er ikke dette så enkelt, selvom viljen ofte er tilstede, fordi en klasse kan bestå av 30 elever, hvorav mange med store tilretteleggingsbehov.

For å ha krav på spesialundervisning og ekstra ressurser må eleven først få et enkeltvedtak etter utredning, og anbefaling fra PPT. Virkeligheten er dessverre sånn at det ikke er så lett å få enkeltvedtak dersom det ikke foreligger noen diagnose.

Skolen får tildelt en viss sum som skal fordeles på de elevene som har enkeltvedtak og dermed individuell opplæringsplan. Dersom en elev får dette midt i et skoleår økes ikke skolens ressurser til sånne tiltak, men skolen må sørge for spesialundervisning innenfor de rammene som finnes. Men fordelingen av ekstra ressurser før skoleåret starter fordeles til skolene med bakgrunn i antall elever med enkeltvedtak og omfanget av behov.

[tobarns_fario]

For å klargjøre. På ekspert nivå er det stor fagelig enighet om ADHD.

At ADHD har med biologiske faktorer å gjøre. Det er også stor faglig enighet om at

oppvekstmiljø har minimal med påvirkning. Det er også stor faglig

enighet om at andre psykologiske lidelser kan ligne på ADHD det er

dette man luker ut ved utredningen.

Disse ekspertene har gitt ut et konsensus dokument som du kan finne

å¨ADHD foreningen sin hjemmeside søk konsensus.

Men det er noen som bestrider dette de kan ofte være helsepersonell

men ikke eksperter innenfor feltet. Største gruppen her er

Sientologene. Som oppretter såkalte menskerettighetsorganisasjoner

som kjemper i mot psykeratrien ofte har de helsepersonell som uttaler

seg som ikke er eksperter innenfor feltet ADHD.

Sientologikirken kom selv i 2001 med en uttalese.

The church of sientology are delibarly opposed as matter of religious

belife too the practise of psykaetry. Mental problmes shuld not be

explained in religious or non religous fileds. This is because all mental

problemes are spiritual in nature.

En god hejmmeside for sientolgene her er

www.cchr.org

I tilegg er det enkelte helsepersonell som selv blir forvirret. På tross av

at ubhandlet ADHD er samfunnet sin største helseproblem så er det i

følge verdens helseorganisasjon minimalt med kunnskap om dette

for de aller fleste helsepersonell who

At present you can not say that you can trust all licensed psykologist

or even psykatrist. Only in latly they even learn minimal about how

too identify the dissorder. Only a few prsentage are skilled too deal

the process of assesment, treatment and medical adjustment too

compentently assist thouse ho are affected.

[kaffepiken]

For å klargjøre. På ekspert nivå er det stor fagelig enighet om ADHD.

At ADHD har med biologiske faktorer å gjøre. Det er også stor faglig enighet om at

oppvekstmiljø har minimal med påvirkning. Det er også stor faglig

enighet om at andre psykologiske lidelser kan ligne på ADHD det er

dette man luker ut ved utredningen.

Disse ekspertene har gitt ut et konsensus dokument som du kan finne

å¨ADHD foreningen sin hjemmeside søk konsensus.

Men det er noen som bestrider dette de kan ofte være helsepersonell

men ikke eksperter innenfor feltet. Største gruppen her er

Sientologene. Som oppretter såkalte menskerettighetsorganisasjoner

som kjemper i mot psykeratrien ofte har de helsepersonell som uttaler

seg som ikke er eksperter innenfor feltet ADHD.

Sientologikirken kom selv i 2001 med en uttalese.

The church of sientology are delibarly opposed as matter of religious

belife too the practise of psykaetry. Mental problmes shuld not be

explained in religious or non religous fileds. This is because all mental

problemes are spiritual in nature.

En god hejmmeside for sientolgene her er

www.cchr.org

I tilegg er det enkelte helsepersonell som selv blir forvirret. På tross av

at ubhandlet ADHD er samfunnet sin største helseproblem så er det i

følge verdens helseorganisasjon minimalt med kunnskap om dette

for de aller fleste helsepersonell who

At present you can not say that you can trust all licensed psykologist

or even psykatrist. Only in latly they even learn minimal about how

too identify the dissorder. Only a few prsentage are skilled too deal

the process of assesment, treatment and medical adjustment too

compentently assist thouse ho are affected.

Takk for et interessant svar! Tror kanskje at noe av innlegget ditt ble borte?

[kaffepiken]

Jeg skulle ønske det var sånn at alle barn fikk tildelt ressurser og hjelpetiltak utifra sine behov, at det ikke nødvendigvis måtte foreligge en spesiell diagnose. Jeg opplever allikevel ikke at virkeligheten i skolen er slik.

Alle elever har rett til tilpasset og tilrettelagt undervisning, men det følger ikke med nødvendigvis noen ressurser med rettighetene. Det er klassens ordinære lærere som har plikt til å tilrettelegge for hver enkelt elev. I praksis er ikke dette så enkelt, selvom viljen ofte er tilstede, fordi en klasse kan bestå av 30 elever, hvorav mange med store tilretteleggingsbehov.

For å ha krav på spesialundervisning og ekstra ressurser må eleven først få et enkeltvedtak etter utredning, og anbefaling fra PPT. Virkeligheten er dessverre sånn at det ikke er så lett å få enkeltvedtak dersom det ikke foreligger noen diagnose.

Skolen får tildelt en viss sum som skal fordeles på de elevene som har enkeltvedtak og dermed individuell opplæringsplan. Dersom en elev får dette midt i et skoleår økes ikke skolens ressurser til sånne tiltak, men skolen må sørge for spesialundervisning innenfor de rammene som finnes. Men fordelingen av ekstra ressurser før skoleåret starter fordeles til skolene med bakgrunn i antall elever med enkeltvedtak og omfanget av behov.

Jeg tror du har rett i at det er langt lettere å vinne fram i kampen om ressursene, hvis man har en diagnose å vise til.