er det risikabelt å få barn ved bipolar lidelse?

[Gjest Bipolarinnen]

Jeg så et interessant program på Sverige 1. det handlet om bipolar lidelse, og mange mennesker ble intervjuet der.

Det var en ting som oppskaket meg litt: En lege som ble intervjuet sa at bipolare kvinner hadde en høy risiko for å få en forverring av sykdommen under graviditet og fødsel.

Jeg er bipolar 2. Jeg har ikke tenkt tanken på barn ennå. Er det forbundet med en ekstra risiko for meg å gå gjennom et svangerskap?

Håper du kan svare ærlig på dette Dr Dahl

[mbf]

Tror nok det kan bli atskillig vanskeligere å ta seg av sine egne barn når man sliter med en så alvorlig sykdom. Oppturer - nedturer - barn krever sitt like sikkert. Man blir fryktelig sliten av å være bipolar, og i tillegg ta seg av barn i 18-20 år.

Jeg har slitt med kraftige depresjoner i 25 år, og fått 4 barn. Jeg elsker barna mine høyere enn meg selv. Men hadde jeg tatt valget på nytt, da hadde jeg valgt å være barnløs. Årene har vært et umenneskelig slit, barna har lidd mye og jeg har lidd mye.

Det har ikke vært verdig verken for dem eller for meg.

[Gjest twin1]

Alle slags "påkjenninger" er vel en risiko for å utløse en ny episode. En ting er svangerskapet, en annen ting er at du skal ta deg av barnet på en skikkelig måte til det er voksent, vet du at du greier det?

[Gjest aiiamama]

Kvinner og menn med bipolar lidelse har fått barn i millioner av år og det går bra med de fleste.

Gikk iallfall bra med moren min. Og blir det en forverring som denne legen påstår, vil jeg heller kalle det et tilbakefall og det kan nok stanses helt og fint med stemningsstabiliserende medisiner som fungerer så fint for oss bipolare.

Koster meg ikke et rødt øre av bekymring å skulle få barn selv om jeg er bipolar gitt. jeg er jo faktisk frisk. Bare at jeg tar noen tabletter om dagen.

[Gjest ikke så happy]

Tror nok det kan bli atskillig vanskeligere å ta seg av sine egne barn når man sliter med en så alvorlig sykdom. Oppturer - nedturer - barn krever sitt like sikkert. Man blir fryktelig sliten av å være bipolar, og i tillegg ta seg av barn i 18-20 år.

Jeg har slitt med kraftige depresjoner i 25 år, og fått 4 barn. Jeg elsker barna mine høyere enn meg selv. Men hadde jeg tatt valget på nytt, da hadde jeg valgt å være barnløs. Årene har vært et umenneskelig slit, barna har lidd mye og jeg har lidd mye.

Det har ikke vært verdig verken for dem eller for meg.

Jeg hadde aldri valgt å være barnløs. Er bipolar og har en sønn. Javisst har det vært vanskelig i perioder, men mest av alt er det en velsignelse. Han har selvfølgelig av og til måttet være vitne til at mor er deprimert og vært preget av det, men med både hjelp fra apparatet rundt og åpenthet i familien, har det gått veldig fint. Kanskje han til og med har fått med seg en verdifull ballast?

Hver enkelt må ta ansvar og vurdere sin situasjon, om man burde og er i stand til å være en god forelder. Men bipolaritet betyr ikke automatisk nei til barn. Men du skal ikke se helt bort i fra at du kommer til å bruke mye tid og krefter på å bekymre deg for om du har videreført noen bipolare gener.

Om graviditet kan trigge episoder? Det kan det sikkert. Men de fleste jeg kjenner som har valgt å få barn var faktisk motsatt, de var veldig stabile. Medisinering kan være kinkig, man vet ikke helt hva slags påvirkning de har på fosteret bestandig. Jeg kjenner ei som fortsatte på litium under hele svangerskapet, men med en tett oppfølging. Det gikk fint (så vidt man vet).

[Gjest liten løve]

Svangerskap er jo tydeligvis forbundet med en risiko for å bli deprimert eller hypoman. Alle store påkjennninger og forandringer i livet er jo forbundet med denne typen risiko. Det fine med risikoen for å bli deprimert eller hypoman er at ingen av delene er farlige. Det finnes vell verre ting å ha risiko for under et svangerskap.

Jeg kjenner flere med diagnosen bipolar I. Det de har fortalt meg er at svangerskapene noen ganger har vært tunge. At de har vært deprimerte. Men at straks ungen har kommet ut så har det gått over.

[mbf]

Jeg hadde aldri valgt å være barnløs. Er bipolar og har en sønn. Javisst har det vært vanskelig i perioder, men mest av alt er det en velsignelse. Han har selvfølgelig av og til måttet være vitne til at mor er deprimert og vært preget av det, men med både hjelp fra apparatet rundt og åpenthet i familien, har det gått veldig fint. Kanskje han til og med har fått med seg en verdifull ballast?

Hver enkelt må ta ansvar og vurdere sin situasjon, om man burde og er i stand til å være en god forelder. Men bipolaritet betyr ikke automatisk nei til barn. Men du skal ikke se helt bort i fra at du kommer til å bruke mye tid og krefter på å bekymre deg for om du har videreført noen bipolare gener.

Om graviditet kan trigge episoder? Det kan det sikkert. Men de fleste jeg kjenner som har valgt å få barn var faktisk motsatt, de var veldig stabile. Medisinering kan være kinkig, man vet ikke helt hva slags påvirkning de har på fosteret bestandig. Jeg kjenner ei som fortsatte på litium under hele svangerskapet, men med en tett oppfølging. Det gikk fint (så vidt man vet).

ja, det går sikkert fint for mange.Jeg var dårlig og fikk en datter som i et helt år sov fra 5-7 på morgenen, jeg måtte gå oppe med henne hele natta, hele året.

Dette er jo litt spesiellt, ikke mange som opplever det jeg opplevde. Det resulterte hvertfall i min situasjon, at jeg ble fryktelig syk.Etter det skjedde det en dyp tragedie i min familie, og dette slo bena vekk under meg. Over et par år ble jeg helt apatisk og evnet ikke å stelle barna mine. Resten ønsker jeg ikke å fortelle, men det ble en ulykke for oss.

Alt dette jeg opplevde er det jo et fåtall mennesker som opplever, heldigvis. Men hadde jeg vært frisk, hadde jeg hatt større psykiske krefter til å taklet dette, og alt hadde endt godt. Desverre var jeg ikke sterk nok, og det endte fryktelig vondt for oss alle.

Uff....hadde jeg visst alt dette på forhånd, om alle hendelsene, ja da hadde jeg valgt å ikke få barn. For å skåne dem for smertene de måtte oppleve.

[Gjest Bipolarinnen]

Alle slags "påkjenninger" er vel en risiko for å utløse en ny episode. En ting er svangerskapet, en annen ting er at du skal ta deg av barnet på en skikkelig måte til det er voksent, vet du at du greier det?

"En ting er svangerskapet, en annen ting er at du skal ta deg av barnet på en skikkelig måte til det er voksent, vet du at du greier det?"

er det noen i det hele tatt som VET at de greier det?

Vi har jo aldri noen garantier i livet. Jeg har ingen planer om å sette barn til verden før jeg har vært sykdomsfri i lengre tid. Men spørsmålet er jo om et svangerskap i seg selv er en risiko for tilbakefall.

[Gjest aiiamama]

Del 2 kommer på svensk tv2 i kveld kl 21