da mamma døde

[Gjest beib1]

jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne...men må ta det fra starten...dette handler om min mors bort gang.

mamma hadde vært syk lenge uten at legene fant ut hva det egentlig var og mamma gikk og slett og hadde mye vondt,men dette prøvde hun og skjule for oss nærmeste,

samme uken hun ble innlagt passet hun neiesen min pga min søster var på shopping tur i england,og mior landet lå og min mor måtte krøke seg i bilen og kjøre niesen min på skolen,min samboer skjønnte hvordan det sto til og overtok kjøringen...mamma fikk beskjed av legen sin at hun måtte innlegges snarest,men mamma ville vente til min søster kom hjem og slik ble det.

jeg var akkurat oppert i skulderen og samme dag som jeg ble skrevet ut så dro jeg på sykebesøk til mamma.jeg og mamma har hatt ett komplisert forhold hvor vi ikke har snakket så masse og følelser,men da jeg gikk så snudde jeg meg og sa jeg er glad i deg mamma,det var siste gang jeg snakket med henne...

etter noen dager så hadde det kommet ett sår på hoften,buken og flanken ,det ble bare mer og mer agresiv på KORT tid,og allerede bare noen timer fra det kom så ble det bestillt operasjon ,samtideig hadde hun fått ett lite hjerte innfakt,men hun var ved bevisthet,men jeg fikk ikke besøke henne pga mitt operasjons sår og hennes sår som de ikke hviste hva var.

pappa og min søster var hos henne og var med da hun ble trillet på operasjon,mamma var livredd,men sa til legen at det var de som var eksperter så hun la sitt liv i deres hender,legene regnet med at hun kanskje ikke ville overleve operasjonen,

men hun overlevde,men ble holdt i kunstig koma pga de hadde skjært bort så mye hud og midt under operasjonen ble mamma veldig dårlig og de måtte slutte av..

hun lå i koma i 5 dager og det ble funnet blodpropp på lungen,nyrene sviktet og swt siste de fant var at tarmen hadde sprukket og hele buken var bettent,det var helt jævlig,vi ba for henne ,vi gjorde alt i vår makt..det var helt absurt at mamma var så syk...legene ga oss ikke noen håp,de var maktesløse...INGEN KUNNE REDDE MAMMAEN MIN.

den 20 februar valgte legene og slå av resiratoren,kl 13 ble dette gjort,vi satt ved hennes seng hele tiden,hele fam var der.det var uvirkelig,,,,det var så vondt at jeg skubbet det bort...kl 06 dagen etter døde hun,det snødde ute og kongen hadde bursdag,alle flagg var oppe...

jeg har det forferdelig vondt nå,greier ikke sove,har ikke sovet en hel natt på lenge,alle tankene mine er hos mammas siste timer....

jeg våkner trist,jeg griner,jeg orker ikke gå på graven hennes,det gjør så fryktelig vondt....jeg savner hun sånn.

i begynnelsen etter hun døde så gikk alt så fort at jeg fikk ikke tid til og reagere,nå kommer reaksjonen...

pappa har solgt huset som de bygde,mitt bardoms hjem,det er ikke lett det heller...

jeg er bare så ufattelig lei meg....

[javelda1365380927]

dette var veldig trist, beib1. Sender over varme tanker og en go klem, hvem du enn er. Håper du gir deg selv lov til å sørge, gi deg selv tid. Du vil alltid måtte bære rundt på denne opplevelsen, dette tapet, men med tiden vil det bli lettere å bære rundt på det. Forstår at du har det vondt.