Vil hjelpe dattern min men blir bare forvirret

[Gjest Jente31]

Jeg føler jeg er i ferd med å bli "blind" igjen, hva min ex gjelder. Jeg begynner å tenke mer og mer på; kansje var det min feil at det ble sånn og sånn. Og kansje var det det også?

Jeg har vært ærlig hele veien. Jeg har t.o.m lagt frem mine egne feil. Jeg har gjort så godt jeg kan, for å se saken ikke bare fra min side, men også hans side. Jeg har så langt det har vært mulig forsøkt å ikke "sverte" han. Jeg har aldri vært ute etter å henge han ut. Ja, faktisk har jeg vært så imøtekommende som mulig. Jeg har ført en vennlig tone, og jeg har ikke "skviset" han ut. Kort sagt: jeg har gjort mitt beste.

Dette har jeg gjort fordi jeg ikke ønsker at noen skal se ned på han, henge han ut eller noe sånt.

Jeg har forsøkt å søke konstruktiv hjelp hos helsevesenet. Jeg har fått full støtte, både fra lege, helsesøster, psykepleier og også skole.

Men likevel får de på BUP meg til å føle meg som en hysterisk mor. De jobber for å reparere ekteskapet mitt. Dette sa også psykepleier at hun har inntrykk av. Hun har selv jobbet på BUP, og sammen med våre behandlere der.

Hun sa til meg at jeg måtte si fra til BUP; at jeg ikke er interessert i det. Jeg er jo der for å få hjelp til min datter. Ikke for å få familieterapi.

Men jeg klarte ikke si det som det var. Fordi min ex har sjarmert dem i senk.. Det er min følelse.. Det er vel og bra at han vil gjøre så godt han kan, og virkelig vil hjelpe dattern vår.

Men han sier en ting på BUP. Til meg er han en helt annen. Men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få det frem, uten at de tror jeg gjør det for å sverte han.

Jeg sa fra en gang; jeg sa at han sier en ting her på BUP, men noe annet når han er hjemme. Men jeg tror ikke de tok det alvorlig. Det virker for meg som han er så flink til å snakke for seg, når det virkelig gjelder.

Jeg sitter kort og godt igjen med en følelse av at jeg ikke blir hørt. Føler meg som en "drittunge" der jeg sitter, og virkelig er så ærlig som overhode mulig.

Dette er tankevirksomheten min for tiden.

Jeg forsøker å holde fokusen på særlig min datter, og forsøker å "glemme" exn, og tenke, at han må ordne opp for seg selv. Jeg har nok med meg og ungene. Og jeg klarer det, til en viss grad.

Det som er så vanskelig, er at jeg føler jeg blir tausere for hver gang jeg er på BUP. Og så når jeg ikke frem med mitt. Dette fordi jeg føler de er på hans side. Det kan iallefall virke slik.

Kansje er det ikke slik, men at det bare er noe jeg føler på. Jeg vet ikke. Jeg blir bare så forvirret, og så får jeg den skyldfølelsen. Er det meg det er noe galt med? Hva gjør jeg feil? Har jeg overreagert? Kunne vi løst mye av dette selv, om jeg bare hadde gjort ting annerledes?

Håper på innspill - samme hva dere måtte tenke. Jeg vil gjerne se mine egne feil, og hva jeg gjør galt. Jeg ønsker ikke å bli behandlet med silkehansker. Men jeg vil bare at min datter skal få den hjelpen hun trenger. Og - det kan virke som at BUP ser det slik at det beste for min datter er om vi kan finne løsninger så vi kan bli en familie igjen - fordi det er det som er det beste for barna.

Jeg har også en oppfatning av det. Jeg hadde ikke flyttet, hvis min ex hadde kommunisert med meg, og forsøkt å løse problemene. Men han har aldri kommunisert med meg. Om jeg har forsøkt å løse problemer, eller snakke seriøst med han, har han bare sagt: begynner du nå igjen? eller så har han køddet det bort. Han har bare kritisert meg, og lett etter feil, både hos meg og min datter. Og jeg har skønt at han ikke har respekt for kvinner. Jeg hadde heller ikke dratt, hvis volden hadde gitt seg. Både den fysiske og psykiske volden. Men jeg forsøkte i mange år. Også å få han med på familieterapi, osv. Men han har bare blåst det vekk.

Jeg sitter med en følelse av at han manipulerer. Hva tror dere?

[Gjest Jente31]

Jeg vil bare legge til noe jeg glemte; det viser seg at min datter er et urolig barn. Kansje har hun også et "snev" av adhd. Hun er virkelig utagerende.

Men som jeg har spurt om før; er det ok å slå for det - sånn i gjennomsnitt en gang i mnd?

Jeg synes ikke det. Men det kan virke som BUP har forståelse for dette. Eller er det rett og slett jeg som overreagerer.

Vel. Godt å bare få ut "møkka" uansett. Håper på noen kloke innspill..

[Gjest xbellax]

Du min kjære, nå er det på tide du tar bladet fra munnen og forteller bup hvordan saken egentlig er. Om de ikke hører fra deg og din historie, og det langt mer enn det lille du har sagt til nå, så vil de "naturligvis" ønske at familien kommer sammen. Gjør det klinkende klart for dem at du ikke er intr. i ekteskapsrådgivning, at dere er så milevis langt fra hverandre at det er nytteløst og rett ut sagt umulig. Dersom de er intr i å høre grunner til dette, så gir du dem det. Du må begynne å snakke mer, ikke la noen overkjøre deg. Stol på deg selv, for du overreagerer faktisk ikke.

[frosken]

Aner ikke hva han driver med og synes ikke det er så interessant heller, men skjønner ikke hvorfor du ikke sørger for å si disse tingene til bup. Hvis du ikke får til å si det, så får du skrive et brev.

Bup sitt mandat er ikke å avgjøre "hvem av dere som har mest rett", eller hvorvidt du skal flytte sammen med eksen din eller ikke. De skal derimot forsøke å finne ut hva datteren din sliter med, og hvordan hun evt. kan få best mulig hjelp.

Du sier du er så ærlig du kan, men hvorfor i all verden kan du da ikke si det du tenker og føler?

[Gjest Jente31]

Aner ikke hva han driver med og synes ikke det er så interessant heller, men skjønner ikke hvorfor du ikke sørger for å si disse tingene til bup. Hvis du ikke får til å si det, så får du skrive et brev.

Bup sitt mandat er ikke å avgjøre "hvem av dere som har mest rett", eller hvorvidt du skal flytte sammen med eksen din eller ikke. De skal derimot forsøke å finne ut hva datteren din sliter med, og hvordan hun evt. kan få best mulig hjelp.

Du sier du er så ærlig du kan, men hvorfor i all verden kan du da ikke si det du tenker og føler?

Tusen takk for svar, og for at du orket å lese det lange innlegget. Det betyr kjempemye for meg å få innspill. Også at du engasjerer deg..

Nok en gang har du klart å få opp øynene mine også:

"Du sier du er så ærlig du kan, men hvorfor i all verden kan du da ikke si det du tenker og føler?"

Du har så rett så rett. Jeg har jo ikke vært ærlig nok. Ser det nå. Det er ikke noe som helst rart at jeg står fast.

Jeg har ikke vært tøff nok. Det er svært ubehagelig å ta opp slike ting - å si noen i mot ¨på denne måten. Men det er det jeg må gjøre, for å komme videre.

Jeg klarte jo å si litt da.. som feks at jeg ville at min ex skal ha barna mer (iallefall sønnen). At det kan virke som at han ikke er så interessert i å ha dem. Og - at jeg er sliten, og trenger avlastning. De skulle hjelpe med sfo plass, slik at jeg får dekket iallefall deler av det.

Dessuten,- en annen ting er noe jeg tenkte på i går kveld; Jeg lar meg rett og slett trampe på. Det er det som skjer. Det har alltid vært slik; eksen bryter meg ned (bevisst eller ubevisst - det spiller egentlig ingen rolle).

Poenget er at jeg må bli sterkere/tøffere. Jeg må våge mer. Tørre å si meningen min. Jeg må hente mer styrke i meg selv. Jeg må forsøke å overse eksen og det han gjør. Jeg må fortsette der jeg begynte; å gå min egen vei. For jeg vet at jeg har tatt riktig avgjørelse. JEg vet at jeg har gjort så godt jeg kan. INGEN skal noensinne få meg til å tro annet, at det er min skyld osv.

Jeg føler jeg har falt litt tilbake de siste ukene igjen.. Derfor er det så godt å ha dere, som kan føre meg på rett spor igjen. Det er så fantastisk å ha dere.

Jeg burde egentlig gått et "bøllekurs" ! :-)

Vel. Noen tanker fra meg.

[Gjest Jente31]

Du min kjære, nå er det på tide du tar bladet fra munnen og forteller bup hvordan saken egentlig er. Om de ikke hører fra deg og din historie, og det langt mer enn det lille du har sagt til nå, så vil de "naturligvis" ønske at familien kommer sammen. Gjør det klinkende klart for dem at du ikke er intr. i ekteskapsrådgivning, at dere er så milevis langt fra hverandre at det er nytteløst og rett ut sagt umulig. Dersom de er intr i å høre grunner til dette, så gir du dem det. Du må begynne å snakke mer, ikke la noen overkjøre deg. Stol på deg selv, for du overreagerer faktisk ikke.

Tusen takk for svar til deg også. Jeg setter kjempestor pris på innspill. Det er godt å få slik støtte jeg får her inne, samtidig som jeg også får "sortert" litt, og finner løsninger for å komme videre. Jeg har et langt lerret å bleke. Det er ikke gjort på 1-2-3. Men jeg er så utrolig glad for at dere holder ut med meg.

SOm jeg også skrev til Frosken, så må jeg bli tøffere. Jeg må våge å stå for mine meninger. Jeg burde gått et bøllekurs. Jeg kommer ikke videre før jeg gjør dette, tror jeg. Nok er det meget ubehagelig. Men jeg bare må. Kansje et steg i riktig retning - mot å kunne si hva jeg mener.. For jeg har jo også meninger. Men jeg har blitt trampet på i alle de år, og klart, disse meningene ikke har fått lov til å komme frem da..

Jeg skal gi dere tilbakemelding når jeg har vært der neste gang. Jeg skal love dere det. Så har jeg også et mål. Jeg skal "bevose" ovenfor dere, at jeg skal klare det. Har bestemt meg for det.

"Gjør det klinkende klart for dem at du ikke er intr. i ekteskapsrådgivning, at dere er så milevis langt fra hverandre at det er nytteløst og rett ut sagt umulig"

Kloke ord, særlig siste setning. At vi er milevis fra hverandre. Jeg må formidle dette på en mye mer tydelig måte. For det er jo sannheten.

Tusen takk for at du svarte. Jeg setter kjempestor pris på dette. Jeg trenger innspill. Jeg er glad for at jeg har dere :-)

[frosken]

Tusen takk for svar, og for at du orket å lese det lange innlegget. Det betyr kjempemye for meg å få innspill. Også at du engasjerer deg..

Nok en gang har du klart å få opp øynene mine også:

"Du sier du er så ærlig du kan, men hvorfor i all verden kan du da ikke si det du tenker og føler?"

Du har så rett så rett. Jeg har jo ikke vært ærlig nok. Ser det nå. Det er ikke noe som helst rart at jeg står fast.

Jeg har ikke vært tøff nok. Det er svært ubehagelig å ta opp slike ting - å si noen i mot ¨på denne måten. Men det er det jeg må gjøre, for å komme videre.

Jeg klarte jo å si litt da.. som feks at jeg ville at min ex skal ha barna mer (iallefall sønnen). At det kan virke som at han ikke er så interessert i å ha dem. Og - at jeg er sliten, og trenger avlastning. De skulle hjelpe med sfo plass, slik at jeg får dekket iallefall deler av det.

Dessuten,- en annen ting er noe jeg tenkte på i går kveld; Jeg lar meg rett og slett trampe på. Det er det som skjer. Det har alltid vært slik; eksen bryter meg ned (bevisst eller ubevisst - det spiller egentlig ingen rolle).

Poenget er at jeg må bli sterkere/tøffere. Jeg må våge mer. Tørre å si meningen min. Jeg må hente mer styrke i meg selv. Jeg må forsøke å overse eksen og det han gjør. Jeg må fortsette der jeg begynte; å gå min egen vei. For jeg vet at jeg har tatt riktig avgjørelse. JEg vet at jeg har gjort så godt jeg kan. INGEN skal noensinne få meg til å tro annet, at det er min skyld osv.

Jeg føler jeg har falt litt tilbake de siste ukene igjen.. Derfor er det så godt å ha dere, som kan føre meg på rett spor igjen. Det er så fantastisk å ha dere.

Jeg burde egentlig gått et "bøllekurs" ! :-)

Vel. Noen tanker fra meg.

Det var hyggelig å lese at du hadde fått jobb:-)

Forøvrig så tenker jeg at noe av dette handler om også evt. å tåle at ikke alle liker det en gjør til enhver tid. Det eldgamle ordtaket om "at til lags at alle kan ingen gjera" er ikke så dumt. Du kan ikke gardere deg mot at noen på bup eller andre steder skal tenke noe negativt om deg i en eller annen setting uten at du samtidig lar deg tråkke på.

Si det du mener, tål at noen er uenig med deg (det er du jo usedvanlig god til her på dol) og prøv å kjenne etter hvilke løsninger du tror er til beste for deg og barna. Eksen din får ta vare på deg selv ved hjelp av de han måtte søke støtte hos - det er ikke ditt ansvar.

[Gjest Jente31]

Det var hyggelig å lese at du hadde fått jobb:-)

Forøvrig så tenker jeg at noe av dette handler om også evt. å tåle at ikke alle liker det en gjør til enhver tid. Det eldgamle ordtaket om "at til lags at alle kan ingen gjera" er ikke så dumt. Du kan ikke gardere deg mot at noen på bup eller andre steder skal tenke noe negativt om deg i en eller annen setting uten at du samtidig lar deg tråkke på.

Si det du mener, tål at noen er uenig med deg (det er du jo usedvanlig god til her på dol) og prøv å kjenne etter hvilke løsninger du tror er til beste for deg og barna. Eksen din får ta vare på deg selv ved hjelp av de han måtte søke støtte hos - det er ikke ditt ansvar.

Ja, som jeg skrev, gjør det noe med selvfølelsen, det å ha en jobb å gå til. Ikke minst er det viktig det å kunne ha noe fast å gå til. Jeg merker ganske fort at de dagene jeg har fri, så er det lett å tenke negativt, og samtidig kjenne på smertene.

De timene jeg er på jobb, blir dette fjernere. Og jeg har faktisk mer overskudd også. Vel, enda sliter jeg med det mentale. Jeg går mye i min egen verden, liksom. Føler det er mye som skal ordnes opp i. Tankene vil ikke slippe.

Men så har jeg også dager hvor jeg faktisk er mer "med" også. Det er en fantastisk god følelse. Jeg begynner å merke noen små "lysglimt" der fremme i tunnelen et sted. Dvs, jeg føler jeg er på riktig vei. Selv om jeg fortsatt faller innimellom, og havner i feil spor (og da er det godt å ha noen, som bl.a deg, som fører meg på rett spor igjen. Jeg finner mye styrke i dette), så reiser jeg meg igjen, for så å gå enda et skritt videre.

Ja, jeg tror også at du har rett i at jeg ikke tåler kritikk så bra i RL. Her på dol har jeg blitt flink (skryt til meg selv også. Jeg har fått god "trening" her. Men som også psykepl. er blitt enig med meg om; nå er det på tide å sette dette ut i virkeligheten. Noe har jeg klart selv. Jeg tåler mer også i RL. Jeg var enormt nærtaken før (dette gjelder ikke min ex, for han "kjente" jeg, - men andre). Nå er jeg ikke like nærtaken. Det skal mer til!

Tenker mer fornuft nå. Om jeg blir lei meg, så tenker jeg over hva vedkommede mener med det. Det kan ikke være vondt ment osv. Jeg drar med meg erfaringene herfra. Alle kan ikke like meg eller være enig med meg.

Forresten så er det kjedelig om man bare skulle vært enig i alt også. Jeg tror det blir mer spennende om man kan være litt uenige, så lenge man holder seg til sak.

Det gamle ordtaket er godt, det. Jeg ser opp til dette. Jeg forstår det veldig godt. Men det er trening som skal til, for å klare å leve opp til det. Og, jeg er sakte men sikkert på vei.

Nok en gang takk for svar :-)

[Gjest Jente31]

Det var hyggelig å lese at du hadde fått jobb:-)

Forøvrig så tenker jeg at noe av dette handler om også evt. å tåle at ikke alle liker det en gjør til enhver tid. Det eldgamle ordtaket om "at til lags at alle kan ingen gjera" er ikke så dumt. Du kan ikke gardere deg mot at noen på bup eller andre steder skal tenke noe negativt om deg i en eller annen setting uten at du samtidig lar deg tråkke på.

Si det du mener, tål at noen er uenig med deg (det er du jo usedvanlig god til her på dol) og prøv å kjenne etter hvilke løsninger du tror er til beste for deg og barna. Eksen din får ta vare på deg selv ved hjelp av de han måtte søke støtte hos - det er ikke ditt ansvar.

Skal forøvrig ha dette sterkt i minne;

"prøv å kjenne etter hvilke løsninger du tror er til beste for deg og barna"

Og, forsøke å stole på meg selv..

God helg frosken!

[Gjest xbellax]

Tusen takk for svar til deg også. Jeg setter kjempestor pris på innspill. Det er godt å få slik støtte jeg får her inne, samtidig som jeg også får "sortert" litt, og finner løsninger for å komme videre. Jeg har et langt lerret å bleke. Det er ikke gjort på 1-2-3. Men jeg er så utrolig glad for at dere holder ut med meg.

SOm jeg også skrev til Frosken, så må jeg bli tøffere. Jeg må våge å stå for mine meninger. Jeg burde gått et bøllekurs. Jeg kommer ikke videre før jeg gjør dette, tror jeg. Nok er det meget ubehagelig. Men jeg bare må. Kansje et steg i riktig retning - mot å kunne si hva jeg mener.. For jeg har jo også meninger. Men jeg har blitt trampet på i alle de år, og klart, disse meningene ikke har fått lov til å komme frem da..

Jeg skal gi dere tilbakemelding når jeg har vært der neste gang. Jeg skal love dere det. Så har jeg også et mål. Jeg skal "bevose" ovenfor dere, at jeg skal klare det. Har bestemt meg for det.

"Gjør det klinkende klart for dem at du ikke er intr. i ekteskapsrådgivning, at dere er så milevis langt fra hverandre at det er nytteløst og rett ut sagt umulig"

Kloke ord, særlig siste setning. At vi er milevis fra hverandre. Jeg må formidle dette på en mye mer tydelig måte. For det er jo sannheten.

Tusen takk for at du svarte. Jeg setter kjempestor pris på dette. Jeg trenger innspill. Jeg er glad for at jeg har dere :-)

Det er så givende å følge deg på reisen din, måten du møter kommentarer og kritikk på, hvordan du tar det til deg og lytter, hvordan du forsøker å "forandre".

Husk at vi ikke vet hva som er riktig for deg, vi sitter ikke med en fasit, men er du villig til å lytte gir vi deg mer enn gjerne våre tanker. Det står stor respekt av et menneske som ikke bare sier hvor det gjør vondt men også er villig til å gjøre noe med det, -og det opplever jeg i høyeste grad at du gjør.

Du må bli tøffere, bøllekurs er en klok idè. Og ja, det er korrekt det du sier, når man har vært "snill pike" så lenge man har levd aner man ikke hvordan man skal begynne å si ifra at dette finner jeg meg ikke i lenger. Dette tar _tid_, men det du gjør nå er en begynnelse til å være stolt av.

[Gjest Jente31]

Det er så givende å følge deg på reisen din, måten du møter kommentarer og kritikk på, hvordan du tar det til deg og lytter, hvordan du forsøker å "forandre".

Husk at vi ikke vet hva som er riktig for deg, vi sitter ikke med en fasit, men er du villig til å lytte gir vi deg mer enn gjerne våre tanker. Det står stor respekt av et menneske som ikke bare sier hvor det gjør vondt men også er villig til å gjøre noe med det, -og det opplever jeg i høyeste grad at du gjør.

Du må bli tøffere, bøllekurs er en klok idè. Og ja, det er korrekt det du sier, når man har vært "snill pike" så lenge man har levd aner man ikke hvordan man skal begynne å si ifra at dette finner jeg meg ikke i lenger. Dette tar _tid_, men det du gjør nå er en begynnelse til å være stolt av.

Tusen takk for gode, rørende ord. Det var virkelig hyggelig å høre.

Jeg har nemlig vært usikker. Redd for å "bruke dere opp". At dere skal bli lei av meg osv. For jeg har jo skrevet mye.

Jeg har jobbet intenst med meg selv, mens jeg har ventet på behandling. Jeg klarte ikke stoppe tankene heller. Det var som om hele "sekken" spjæra. Vet ikke hvordan det ville gått til om dere ikke hadde vært der jeg. For jeg hadde ikke klart dette uten deres og nhd sin hjelp. Som jeg har skrevet før, så har jeg ikke bare opplevd støtte, og det at dere har holdt meg oppe i det som må ha vært mitt livs tøffeste periode rent mentalt sett. Men jeg har funnet løsninger, og kommet lenger også. Psykepl. sa også at dette var helt utrolig. Dessuten har jeg lært mye nytt og nyttig også.

Ja, jeg vil mer enn gjerne ha deres tanker rundt forskjellige ting som jeg er usikker på eller sliter med. Er svært takknemlig for dette. For jeg prøver å komme til bunns i hvorfor jeg sliter, bl.a i forhold til andre mennesker. Jeg forsøker å finne løsninger, og da må man ofte også finne årsaken til at det er sånn og sånn, tror jeg.

Det finnnes nok ikke noen fasit svar, som du sier. Men jeg suger til meg det som jeg føler blir rett for meg. Det er noen få ganger, hvor jeg har fått kritikk, som jeg har funnet ut ikke stemmer overhodet. Har lært meg at slik kritikk må jeg bare overse. Og - at man ikke kan bli likt av alle, for vi mennesker er forskjellige. Det må jeg bare lære meg å godta. Og jeg er på vei. Jeg har god nytte av det jeg lærer her, i RL.

Jeg er i gang og på god vei mot et mål om bedring føler jeg. Begynner å tro på det nå :-)

[Gjest Multippel]

Jeg vil bare legge til noe jeg glemte; det viser seg at min datter er et urolig barn. Kansje har hun også et "snev" av adhd. Hun er virkelig utagerende.

Men som jeg har spurt om før; er det ok å slå for det - sånn i gjennomsnitt en gang i mnd?

Jeg synes ikke det. Men det kan virke som BUP har forståelse for dette. Eller er det rett og slett jeg som overreagerer.

Vel. Godt å bare få ut "møkka" uansett. Håper på noen kloke innspill..

Kjenner jeg blir mektig irritert på BUP der du bor. Men jeg aner jo ikke mer enn det jeg leser her.

Jeg ville vudert om du ikke skal kreve å få komme alene til BUP å prate. Du kan begrunne det med at du ikke føler at du får sagt det du skal mens eks mannen din tilstede.

Det er ikke OK å slå barn selvsagt:-)