selvmordstanker

[Gjest urquell]

Jeg begynt aa faa klarer og klarere selvmordstanker og planer de siste maanedene. Jeg har snakket mye med min behandler om dette, jeg klarer naa aa se at fremtiden ikke er beksvart at det kommer til aa vaere mye bra aa oppleve, og at jeg kan klarer meg rimelig bra i fremtiden. Det er likevel ikke nok.

Jeg skal flytte saa behandlingen skal slutte uansett, men jeg har jo noen flerer behandligstimer igjen. Jeg foeler meg litt fanget av denne tankeganen. Vet ikke helt om det er vaert og gi slipp paa den. Det har vaert en trygghetspute saa veldig lenge. Foeler meg helt naken de gangrene jeg klarer aa gi slip paa dodstankene.

vet ikke helt om noen andre har vaert i samme situasjon eller har none raad aa komem med?

mvh

[Gjest Jer er meg]

I de periodene jeg tenker slik, finner jeg faktisk en stor trøst i slike tanker om å ta mitt eget liv. Det gir en trygghetsfølelse å vite at det finnes en vei ut av elendigheten - selv om jeg ikke har konkrete planer om å realisere det jeg tenker på.

[Gjest eolyn]

Jeg har også hatt mange tanker rundt selvmord. Ikke forsøk,m en tanker. Dragningen er sterk når livet er uutholdelig men der er ting i livet mitt som gjør selvmord til en umulighet. Likevel har jeg vært redd for de sterke dragningene.

Det er likevel tanker. Og tanker er ikke farlige i seg selv. Man må tolke sine egne tanker, gi dem betydning eller ikke. Det er skremmende å gi opp tankene. Men de har jo bare vært der for mange av oss på mange måter som et siste sikkerhetsnett mot den ytterste smerte. Så la de bare få komme tilbake når de gjør det og livet og livslysten blir for skummel å tenke på. Etterhvert tør vi kanskje å tenke færre dødstanker.

Jeg var så langt nede her en dag og en venn sa til meg

:Det er ingen ting som kan knekke deg. De ordene holder jeg fast på i dag. Tenk hvor mye vi har vært igjennom. Ingen ting trenger å få knekke oss.