nhd

[Gjest Jente31]

Jeg kom til den konklusjonen etter å ha tenkt på dette masse selv.

Det er en balanse som må opprettes i meg.

Setninger som: folk har fått tråkke så mye på meg at jeg skal aldri aldri la meg tråkke på igjen....

Eller: Jeg er så redd for å bli forlatt....jeg skal aldri binde meg til noen igjen...etc

Begge deler blir feil.

Men har en slike punkt kan en ende opp i ytterligheter.

Som jeg blir så lett såret....jeg må gjøre meg hard...det er min feil...det er meg det er noe galt med og jeg skal ikke føle noe som helst mer....

hehe det skal ikke være lett jente31:-) Og eksmplene over er bar eksempler ikke noe jeg mener er DEG.

Jeg tror kanskje at når man blir så lett såret og redd for å dumme seg ut etc....noe som også gjelder meg....så har man kanskje kontinuerlig en egen styg liten stemme inne i seg.

Man kritiserer seg selv kontinuerlig.

Kanskje er det litt viktig å bli litt snill med seg selv også:-)???

Jeg synes du setter noe kjempeviktig på spissen her jeg... Har ikke tenkt slik på det før..

Kansje man forblir i en "offerrolle" om man skal fortsette å være så selvkritisk.. om du forstår..

Det er komplisert ja :-)