Innrømme at jeg ikke har spist eller drukket siden torsdag, hva tror dere vil skje?

[AnonymBruker]

Krisebærblomsten skrev (39 minutter siden):

Du faster det er ikke farlig men drikke vann må du. Har du ikke matlyst? ingen tingen blir bedre uten mat og drikke. 1. April i dag🙂  

Hva har første april med dette å gjøre?

Anonymkode: 9802a...779

[laban]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2026 den 17.40):

Jeg har ikke spist eller drukket noe siden torsdag

Jeg tviler på at du har klart deg uten væske en uke. Da ville du vært såpass redusert at fagpersonene rundt deg ville fått det med seg.

[frosken]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

Jeg kan ikke fordi jeg ikke fortjener det. 

Jeg hadde håpet at de ikke gjorde noen ting, men har fått beskjed om at jeg må spise så og så mye og fra i går til i dag satt kontaktpersonen min sammen med meg på rommet mens jeg spiste. Vet ikke om det bare er fordi hun ville det eller om de planlegger at alle skal gjøre det.

Anonymkode: 46e2b...5f4

Jeg tror det er på tide at du mobiliserer og tar noe ansvar selv. Hvis du er den som har skrevet om det å ikke fortjene behandling osv tidligere, så er det ikke lenge før du kommer til å være frivillig innlagt og blir pålagt å ta ansvar for deg selv. Det kan bli vanskelig å være konstruktiv når det skjer, dersom du lar helt være å ta ansvar for deg selv nå. 

[Sakura]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva har første april med dette å gjøre?

Anonymkode: 9802a...779

Jeg trodde TS tullet litt med oss i går siden det var 1. April 😞

Endret 2. april av Krisebærblomsten

[Sakura]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2026 den 17.40):

Jeg har ikke spist eller drukket noe siden torsdag men de ansatte på avdelingen der jeg er innlagt vet det ikke fordi jeg alltid spiser og drikker på rommet. Når/hvis jeg innrømmer dette, hva tror dere vil skje? Jeg er overvektig forresten, så er ikke snakk om spiseforstyrrelse eller noe det er andre grunner til at jeg ikke spiser eller drikker.

Anonymkode: 46e2b...5f4

Du må ta deg en tur på legevakten.  

[Ikkeanonymnok]

Krisebærblomsten skrev (2 timer siden):

Du må ta deg en tur på legevakten.  

AnonymBruker skrev (På 29.3.2026 den 17.40):

de ansatte på avdelingen der jeg er innlagt vet det ikke fordi jeg alltid spiser og drikker på rommet.
 

Anonymkode: 46e2b...5f4

Første regel før du kommenterer innlegg bør være å faktisk lese det som står. TS er innlagt, ikke vits å gå på legevakten da.
 

Krisebærblomsten skrev (2 timer siden):

Jeg trodde TS tullet litt med oss i går siden det var 1. April 😞

Innlegge ble skrevet flere dager før 1.april, ergo ingen aprilspøk. Igjen, du må lese skikkelig før du kommenterer.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (19 timer siden):

Rett til nødvendig helsehjelp er ikke noe man gjør seg fortjent til, det er en rettighet man har i utgangspunktet. Så hvor har du dette fra?

Jeg vet ikke helt hvor jeg har det fra, det var en tanke som dukket opp en dag.

laban skrev (15 timer siden):

Jeg tviler på at du har klart deg uten væske en uke. Da ville du vært såpass redusert at fagpersonene rundt deg ville fått det med seg.

Du har rett i det. Som nevnt tidligere drakk jeg litt vann til medisinene, kanskje 1 dl eller noe. Men jeg har begynt å drikke igjen nå da. Er det rart å gå 4 dager med så lite vann og ikke bli redusert? Det står jo på nett at man klarer seg bare maks 2-3 dager helt uten drikke.

frosken skrev (9 timer siden):

Jeg tror det er på tide at du mobiliserer og tar noe ansvar selv. Hvis du er den som har skrevet om det å ikke fortjene behandling osv tidligere, så er det ikke lenge før du kommer til å være frivillig innlagt og blir pålagt å ta ansvar for deg selv. Det kan bli vanskelig å være konstruktiv når det skjer, dersom du lar helt være å ta ansvar for deg selv nå. 

Ja, det er jeg som har skrevet om det. Og du har et godt poeng også. Jeg bare vet ikke hvordan klare å ta ansvar for meg selv.

Anonymkode: 46e2b...5f4

[Sakura]

Ikkeanonymnok skrev (4 timer siden):

Første regel før du kommenterer innlegg bør være å faktisk lese det som står. TS er innlagt, ikke vits å gå på legevakten da.
 

Innlegge ble skrevet flere dager før 1.april, ergo ingen aprilspøk. Igjen, du må lese skikkelig før du kommenterer.

Personale må følge bedre med om folk spiser og drikker på denne avdelingen. TS må snakke med de ansatte på avdelingen om dette med mat og drikke.  

Endret 2. april av Krisebærblomsten

[Sokk]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hvor jeg har det fra, det var en tanke som dukket opp en dag.

Du har rett i det. Som nevnt tidligere drakk jeg litt vann til medisinene, kanskje 1 dl eller noe. Men jeg har begynt å drikke igjen nå da. Er det rart å gå 4 dager med så lite vann og ikke bli redusert? Det står jo på nett at man klarer seg bare maks 2-3 dager helt uten drikke.

Ja, det er jeg som har skrevet om det. Og du har et godt poeng også. Jeg bare vet ikke hvordan klare å ta ansvar for meg selv.

Anonymkode: 46e2b...5f4

Jeg tenker at det at du ikke vil «unne deg» mat og drikke kan være et tegn på alvorlig depresjon. Har dere diskutert endringer i medisiner, eller ECT? Det virker ikke som at du har blitt så mye bedre så langt i oppholdet. Det er bra du nå spiser og drikker litt og at personalet er oppmerksomme på problemstillingen.

Jeg har googlet en del rundt dette med å slutte å drikke, og jeg fant ut at hvis man spiser litt eller drikker bare litt i noen sammenhenger, så er det nok til å utsette en evt død i mange dager. Jeg synes ikke det er rart at du ikke ble dårligere, men jeg antar at du ble veldig slapp og tørst og tørr i munnen? Da jeg undersøkte dette så jeg at enkelte diskuterte det som en nokså human måte å dø på f.eks for eldre som ønsket å avslutte livet, men at man måtte regne med at det kunne ta over en uke. Og at man da kunne fukte munnen for å motvirke den veldig tørre følelsen. 

Jeg vet ikke om det har så mye hensikt å be deg om å tenke eller handle mer rasjonelt nå. Jeg tipper tankene dine bærer preg av at du er ganske unnvikende til vanlig også - og det er absolutt noe å jobbe med - men nå mistenker jeg at tankene er så fastlåst av depresjonen at det først og fremst er medisiner og ECT som kan løfte deg opp til et litt mer rasjonelt nivå.

Men jeg kan jo si det at hvis du gjør selvdestruktive ting, så tar du mer plass i og skaper mer problemer enn hvis du jobber aktivt for egen bedring, så hvis du virkelig mener at du ikke fortjener noen ting, så tenker jeg at det å være «flink pike» og gjøre lure ting for å bli frisk fra depresjonen er det som faktisk gir mest mening ut fra det selvbildet og den logikken.

Uansett ønsker jeg deg god bedring. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (26 minutter siden):

Jeg tenker at det at du ikke vil «unne deg» mat og drikke kan være et tegn på alvorlig depresjon. Har dere diskutert endringer i medisiner, eller ECT? Det virker ikke som at du har blitt så mye bedre så langt i oppholdet. Det er bra du nå spiser og drikker litt og at personalet er oppmerksomme på problemstillingen.

Jeg har googlet en del rundt dette med å slutte å drikke, og jeg fant ut at hvis man spiser litt eller drikker bare litt i noen sammenhenger, så er det nok til å utsette en evt død i mange dager. Jeg synes ikke det er rart at du ikke ble dårligere, men jeg antar at du ble veldig slapp og tørst og tørr i munnen? Da jeg undersøkte dette så jeg at enkelte diskuterte det som en nokså human måte å dø på f.eks for eldre som ønsket å avslutte livet, men at man måtte regne med at det kunne ta over en uke. Og at man da kunne fukte munnen for å motvirke den veldig tørre følelsen. 

Jeg vet ikke om det har så mye hensikt å be deg om å tenke eller handle mer rasjonelt nå. Jeg tipper tankene dine bærer preg av at du er ganske unnvikende til vanlig også - og det er absolutt noe å jobbe med - men nå mistenker jeg at tankene er så fastlåst av depresjonen at det først og fremst er medisiner og ECT som kan løfte deg opp til et litt mer rasjonelt nivå.

Men jeg kan jo si det at hvis du gjør selvdestruktive ting, så tar du mer plass i og skaper mer problemer enn hvis du jobber aktivt for egen bedring, så hvis du virkelig mener at du ikke fortjener noen ting, så tenker jeg at det å være «flink pike» og gjøre lure ting for å bli frisk fra depresjonen er det som faktisk gir mest mening ut fra det selvbildet og den logikken.

Uansett ønsker jeg deg god bedring. 

De sa for noen uker siden at kanskje ECT kunne hjelpe hvis det var depresjon jeg hadde. Dvs de er vel sikkert ikke helt sikre på om jeg faktisk er deprimert eller ikke? Men jeg har forsøkt ECT før og det gjorde ingen forskjell for meg så jeg sa jeg ikke ønsket det. Medisiner har egentlig ikke vært diskutert noe, annet enn at de har redusert litium siden den ble for høy. Og at de mistenkte at jeg hadde blitt dårligere igjen pga det. (Var så vidt litt  bedre før reduksjon). Og ja, det stemmer at jeg ble ganske slapp og tørr i munnen. Og ja, du har rett i at jeg er ganske unnvikende til vanlig også. 

Anonymkode: 46e2b...5f4

[Sokk]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

De sa for noen uker siden at kanskje ECT kunne hjelpe hvis det var depresjon jeg hadde. Dvs de er vel sikkert ikke helt sikre på om jeg faktisk er deprimert eller ikke? Men jeg har forsøkt ECT før og det gjorde ingen forskjell for meg så jeg sa jeg ikke ønsket det. Medisiner har egentlig ikke vært diskutert noe, annet enn at de har redusert litium siden den ble for høy. Og at de mistenkte at jeg hadde blitt dårligere igjen pga det. (Var så vidt litt  bedre før reduksjon). Og ja, det stemmer at jeg ble ganske slapp og tørr i munnen. Og ja, du har rett i at jeg er ganske unnvikende til vanlig også. 

Anonymkode: 46e2b...5f4

Skjønner. Hva tenker du om diagnose og behandling selv da?

[AnonymBruker]

Sokk skrev (3 timer siden):

Skjønner. Hva tenker du om diagnose og behandling selv da?

Godt spørsmål. Jeg tror jeg kan være deprimert siden det føles sånn i tankene om du skjønner hva jeg mener. Men jeg klarer fortsatt stå opp hver dag, gjøre ting som å lese, pusle puslespill og gå turer, så jeg tror nok at jeg bare er mildt deprimert i så fall om jeg faktisk er det i det hele tatt. For når jeg har vært skikkelig deprimert tidligere klarer jeg nesten ingenting. Ift behandling så føler jeg at jeg ikke kan ta i  mot behandling, og dermed ønsker jeg det heller ikke.

Anonymkode: 46e2b...5f4

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Godt spørsmål. Jeg tror jeg kan være deprimert siden det føles sånn i tankene om du skjønner hva jeg mener. Men jeg klarer fortsatt stå opp hver dag, gjøre ting som å lese, pusle puslespill og gå turer, så jeg tror nok at jeg bare er mildt deprimert i så fall om jeg faktisk er det i det hele tatt. For når jeg har vært skikkelig deprimert tidligere klarer jeg nesten ingenting. Ift behandling så føler jeg at jeg ikke kan ta i  mot behandling, og dermed ønsker jeg det heller ikke.

Anonymkode: 46e2b...5f4

Tankegangen din fremstår veldig deprimert i hvert fall, kanskje på grensen til psykotisk. Men det vet jeg ikke altså.

Hvis du hadde hatt «lov» til å motta behandling, hva slags behandling tror du hadde hjulpet deg?

[AnonymBruker]

Sokk skrev (56 minutter siden):

Tankegangen din fremstår veldig deprimert i hvert fall, kanskje på grensen til psykotisk. Men det vet jeg ikke altså.

Hvis du hadde hatt «lov» til å motta behandling, hva slags behandling tror du hadde hjulpet deg?

Nei jeg vet heller ikke. Behandlerne på avdelingen har ikke sagt noe spesielt om hva de tenker det er (utover det lille jeg nevnte i ste om at det kunne være depresjon). Så det er ikke så godt å si.

Jeg vet ikke helt, jeg har jo egentlig mistet alt håp og ser ikke for meg at noe kan hjelpe. Kunne jo hende man kunne forsøkt økning på medisiner, enten litium (hvis jeg klarer å drikke og spise normalt igjen) eller antidepressiva. Selv om jeg egentlig ikke hadde lyst til å øke medisinene noe.

Anonymkode: 46e2b...5f4

[krøll9]

Hei. Helt ærlig tror jeg ikke det er så lurt å si noe. Det med å ikke unne seg mat og drikke kjenner jeg godt til, men sannsynligheten er så mye større for at du vil misforstås og tolkes som oppmerksomhetssøkende enn som at du forsøker gi oppklarende innsikt i deler av ditt lidelsestrykk og symptomer. Hvis du ikke har en mer "klar" spiseforstyrrelse i bunn, men mer har dette som ledd i en depresjon eller annen dårlig periode psykisk, så finn andre strategier å deale med det på. Det kommer nok uansett til å være midlertidig og endre seg igjen innen det blir noe alvorlig ut av det. 

Før tenkte jeg at tanker jeg beskriver her var egne fordommer og noe jeg innbilte meg. Men har fått bekreftet at helsepersonell flest tenker akkurat slik vi frykter det her. Og det vil bli brukt mot deg, ikke på en hjelpsom men stigmatiserende måte som kommer til å påføre deg mer skam og tilleggsbelastning enn hjelp til bedring. 

[krøll9]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2026 den 19.16):

Nei jeg vet heller ikke. Behandlerne på avdelingen har ikke sagt noe spesielt om hva de tenker det er (utover det lille jeg nevnte i ste om at det kunne være depresjon). Så det er ikke så godt å si.

Jeg vet ikke helt, jeg har jo egentlig mistet alt håp og ser ikke for meg at noe kan hjelpe. Kunne jo hende man kunne forsøkt økning på medisiner, enten litium (hvis jeg klarer å drikke og spise normalt igjen) eller antidepressiva. Selv om jeg egentlig ikke hadde lyst til å øke medisinene noe.

Anonymkode: 46e2b...5f4

Bruk litt kvetapin for søvn, eller remeron for antidepressiv effekt (har vi flere og bedre eksempler?), så spiser du igjen in no time, og trolig mer enn du ønsker deg. 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (35 minutter siden):

Hei. Helt ærlig tror jeg ikke det er så lurt å si noe. Det med å ikke unne seg mat og drikke kjenner jeg godt til, men sannsynligheten er så mye større for at du vil misforstås og tolkes som oppmerksomhetssøkende enn som at du forsøker gi oppklarende innsikt i deler av ditt lidelsestrykk og symptomer. Hvis du ikke har en mer "klar" spiseforstyrrelse i bunn, men mer har dette som ledd i en depresjon eller annen dårlig periode psykisk, så finn andre strategier å deale med det på. Det kommer nok uansett til å være midlertidig og endre seg igjen innen det blir noe alvorlig ut av det. 

Før tenkte jeg at tanker jeg beskriver her var egne fordommer og noe jeg innbilte meg. Men har fått bekreftet at helsepersonell flest tenker akkurat slik vi frykter det her. Og det vil bli brukt mot deg, ikke på en hjelpsom men stigmatiserende måte som kommer til å påføre deg mer skam og tilleggsbelastning enn hjelp til bedring. 

Klokt skrevet!

Anonymkode: 0923c...4d3