Påvirkes du psykisk av høytidene?

[AnonymBruker]

Jeg blir følesesmessig påvirket i høytidene stortsett. Kan kjenne på en tristhet. 

Anonymkode: 4ddbb...a9f

[AnonymBruker]

Ja, høytidene er brutale. Kjenner på utenforskap, angst og ensomhet 

Anonymkode: a9071...6d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg blir følesesmessig påvirket i høytidene stortsett. Kan kjenne på en tristhet. 

Anonymkode: 4ddbb...a9f

Ja, jeg er deprimert og synes at høytidene er ekstra tunge.

Anonymkode: 14829...237

[Glitter]

Nei. Bortsett fra når jeg er innlagt. Da er det ganske trasig. Får ikke gå ut av avdelingen en gang og det blir veldig lange dager. 

[Drømmeautomat]

Ja, glad for å ha fri fra jobb og mer tid til å treffe folk og gjøre morsomme ting.

[stjernestøv]

Trist. 

[Worrisome_plenty]

Var ulykkelig i høytider før, men nå er jeg ikke det. Så mye annet å ta seg til. Høre masse på musikk, se på Netflix, osv.

[krøll9]

Høytider, helger og annen type fri: Har et rart forhold til det. 

Dersom jeg er deprimert sier det seg selv at høytider er grusomt vanskelige. De ødelegger for rutinene jeg trenger å holde fast i, de innebærer forventninger ikke bare utenfra (de bryr jeg meg ganske lite om) men også fra familie. Det er tungt å "prestere" høytid, glede,..  Det er tungt å måtte maskere ekstremt mye hardere enn det som kreves i en vanlig hverdag. Og konsekvensen av å ikke maskere og oppfylle forventninger og krav kan være at man sårer noen man er glad i, ødelegger andres glede og skaper negative følelser hos andre, i kraft av å ikke kunne overbevise og "manipulere" andre til å tenke at man er glad. Man er dårlig både fordi man er utakknemlig og ikke klarer glede seg, og samtidig er man feil fordi man fører noen bak lyset ved å spille en rolle. You're damned if you do and your are damned if you don't 😵‍💫 

Denne påska her er bare semi-vanskelig for meg. Har ikke barna og har derfor mulighet til å ignorere høytiden. Det er første gang jeg klarer å gi litt f i å ta ansvar for gjennomføring av en høytid - uavhengig av om det var min uke eller ikke - jeg er så og si bærer av alle tradisjoner og ansvarshavende for familiens emosjonelle wellbeing i alle fest og høytidssituasjoner. Har litt dårlig samvittighet eller burde ha, men moduset mitt er kaldt. 

 

[psykedeliker]

Bare hvis ølsalget er stengt.

[Glitter]

Nei egentlig ikke. I utgangspunktet liker jeg høytider. I år hater jeg det for høytider på sykehus er noe dritt. Ren oppbevaring. Ingenting som skjer. Sitte og se ut av vinduet når jeg vil ha frisk luft. Men vanligvis har jeg ikke noe imot det. 

[SoloSuper]

krøll9 skrev (17 timer siden):

Høytider, helger og annen type fri: Har et rart forhold til det. 

Dersom jeg er deprimert sier det seg selv at høytider er grusomt vanskelige. De ødelegger for rutinene jeg trenger å holde fast i, de innebærer forventninger ikke bare utenfra (de bryr jeg meg ganske lite om) men også fra familie. Det er tungt å "prestere" høytid, glede,..  Det er tungt å måtte maskere ekstremt mye hardere enn det som kreves i en vanlig hverdag. Og konsekvensen av å ikke maskere og oppfylle forventninger og krav kan være at man sårer noen man er glad i, ødelegger andres glede og skaper negative følelser hos andre, i kraft av å ikke kunne overbevise og "manipulere" andre til å tenke at man er glad. Man er dårlig både fordi man er utakknemlig og ikke klarer glede seg, og samtidig er man feil fordi man fører noen bak lyset ved å spille en rolle. You're damned if you do and your are damned if you don't 😵‍💫 

Jeg maskerer ikke. Jeg bare forklarer hvorfor jeg gjør som jeg gjør og that's it. Som du sier, så virker ikke skuespill uansett, så hva som er poenget med å sverge til å holde opp noe som ikke er der skjønner jeg ikke. Jeg kan skjønne det hvis man har barn eller liknende, og ønsker at de skal ha det greit, hvis man feirer som voksen med andre voksne, så er det mye bedre å bare si i fra. Det er hvertfall noe å strebe etter. Om folk er emosjonelt modne nok og er glad i deg, så skjønner de at du gjør dine valg for å ivareta deg selv og også for å ivareta de andre.

Det ligger faktisk også omsorg for andre i å ta så godt vare på seg selv som man kan.

[stjernestøv]

SoloSuper skrev (5 minutter siden):

Jeg maskerer ikke. Jeg bare forklarer hvorfor jeg gjør som jeg gjør og that's it. Som du sier, så virker ikke skuespill uansett, så hva som er poenget med å sverge til å holde opp noe som ikke er der skjønner jeg ikke. Jeg kan skjønne det hvis man har barn eller liknende, og ønsker at de skal ha det greit, hvis man feirer som voksen med andre voksne, så er det mye bedre å bare si i fra. Det er hvertfall noe å strebe etter. Om folk er emosjonelt modne nok og er glad i deg, så skjønner de at du gjør dine valg for å ivareta deg selv og også for å ivareta de andre.

Det ligger faktisk også omsorg for andre i å ta så godt vare på seg selv som man kan.

Jeg klarer tydeligvis ikke å maskere men folk spør meg om jeg er sliten, mannen sier jeg er sånn hele tiden så det er ikke noe han biter seg merke i. Han er vant til det. 

[AnonymBruker]

da jeg var psyk var høytidene ofte en type frihet. for da var alle hjemme og slappet av hele dagen, ikke bare meg  

Anonymkode: a12ee...df2

[krøll9]

SoloSuper skrev (32 minutter siden):

Jeg maskerer ikke. Jeg bare forklarer hvorfor jeg gjør som jeg gjør og that's it. Som du sier, så virker ikke skuespill uansett, så hva som er poenget med å sverge til å holde opp noe som ikke er der skjønner jeg ikke. Jeg kan skjønne det hvis man har barn eller liknende, og ønsker at de skal ha det greit, hvis man feirer som voksen med andre voksne, så er det mye bedre å bare si i fra. Det er hvertfall noe å strebe etter. Om folk er emosjonelt modne nok og er glad i deg, så skjønner de at du gjør dine valg for å ivareta deg selv og også for å ivareta de andre.

Det ligger faktisk også omsorg for andre i å ta så godt vare på seg selv som man kan.

Ikke for å snakke det ned dersom det oppleves positivt for andre - det er flott for å ha sagt det. Men det er helt klart av hensyn til barn at jeg maskerer. Ville aldri i livet ha funnet på å markere noen høytid hvis ikke det hadde vært for dem. Dvs, jula er viktig for noen voksne i familien også, så litt av det blir det uansett der også, men holder det til et minimum. 

Føler jeg gjør nok for andre ved at nesten hele min tilværelse er for andre. Hvis jeg i tillegg må ta vare på meg selv av hensyn til andre, da tror jeg grensa mi er krysset for lengst altså. Det får være måte på, at andre skal "eie" eller "ha rett på" både det ytre og det indre hos meg

Bra at du kan være såpass åpen og at det ikke blir noe big deal ut av det videre 👍

[FjellOgDalar]

Ja, jeg liker ikke opplevelsen av at livet settes på pause. Men juli måned er verre en høytidene. 

[Fru2020]

Når jeg tenker etter så får jeg alltid en reaksjon etter en høytid.  Jeg gleder meg alltid til høytider og koser meg alltid. Da bruker jeg krefter jeg ikke har og så blir jeg dårlig. 

[Glitter]

Fru2020 skrev (6 minutter siden):

Når jeg tenker etter så får jeg alltid en reaksjon etter en høytid.  Jeg gleder meg alltid til høytider og koser meg alltid. Da bruker jeg krefter jeg ikke har og så blir jeg dårlig. 

Sånn er det gjerne for meg også. Spesielt julen. Påsken er veldig rolig for meg så da går det bra.