Hvordan leve et normalt liv

[Gjest Mercedes84]

Jeg har etter mange år med taushet begynt å snakke om overgrep jeg var utsatt for som barn og tenåring, grunnen til dette var at jeg gikk på en smell, orket ikke mer, klarte ikke å leve med den intense smerten det hadde ført med seg. Da jeg tok en alvorlig overdose etterfulgt av flere selvmordsforssøk fikk alle sjokk. Jeg var jo den flinke snille jenta som bare hadde det greit. Jeg ble tvangsinnlagt, dette varte vel et halvt år. Nå et halvt år senere er jeg tilbake på skolebenken og har begynt på sykepleien. Jeg har selv om jeg har vært utsatt for umenneskelige ting stor omsorg for andre mennesker og har alltid hat t lyst til å hjelpe andre. Jeg liker å jobbe med mennesker. Jeg går vel egentlig ikke til noe behandling. Snakker med ei en gang i måneden. Jeg orka ikke mer av all snakkinga og derfor har jeg sagt at jeg har det greit. Tingen er at jeg egentlig ikke har det så voldsomt greit. Men jeg orker ikke alt presset rundt å snakke. Jeg er fortsatt temelig ung og har greid meg ut fra forholdene bra. Jeg har ikke vokst opp med en mor eller far som har vært der. Nå sliter jeg i grunnen. Jeg har fortalt terapauten min at jeg vet at det ikke var min skyld alt det som skjedde, men jeg tror det ikke selv. Jeg har avslått behandlig fordi jeg ønsker å leve et normalt liv. Jeg klarer meg jo ellers bra. Utfordringen er mange i studiet. Jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å reagere når vi skal vaske og ta på hverandre?! Hva om jeg blir redd og usikker forand resten av klassen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare alle arrene etter selvskading?. Vil de forstå? Men jeg vil jo så gjerne bli sykepleier og ikke bli begrenset av meg selv. Jeg har ikke problemer med å være nær andre vist det er på mine premisser om dere skjønner. Men om noen kommer nær meg uten at jeg er på en måte forberedt vet jeg ikke hvordan jeg kommer til å reagere. Jeg vil bare leve et normalt liv og komme videre.....Sorry dette ble forferdelig langt:(

[Gjest dette tror jeg kan gå bra]

Hei, fikk lyst til å svare deg! Jeg har også opplevd overgrep som ung og er utdannet sykepleier. Dette har stort sett gått bra, jeg har jobbet med pasienter hvor berøring har vært på "mine premisser" om du skjønner. Har aldri taklet å jobbe et sted der jeg plutselig kan bli overrumplet, men det er jo mange steder å velge arbeid da.

Ellers tror jeg kanskje du skulle få snakket ut med noen og dette, det er viktig å få satt ord på ting, da blir de heller ikke så farlige lenger. Jeg har det ganske godt med meg selv nå i så måte, var igjennom en veldig vanskelig prosess med mange innleggelser, selvskadig og overdose. Det eneste som plager meg nå er noen vonde minner (greier å håndtere dem på en måte) og så får jeg det forferdelig vanskelig når jeg treffer på de som var "slemme" med meg. Da blir jeg rett og slett syk, sånne folk skulle rett og slett vært sperret inne!!

Det handler mye om, tror jeg, og ta styringen over egen kropp igjen, og vite at du faktisk har full rett til å si NEI. Dette har gjort meg tryggere. Hvis noen nå kommer med tilnærmelser blir jeg så forbannet at jeg kan finne på å slå. Spørs selvfølgelig hva og hvem det er .

Du må selv finne ut om dette er rette yrket for deg, det er et krevende yrke, du må kunne gi av deg selv ganske mye, og det forutsetter jo at du har noe å gi. Lykke til!!

[Terese84]

Hei, fikk lyst til å svare deg! Jeg har også opplevd overgrep som ung og er utdannet sykepleier. Dette har stort sett gått bra, jeg har jobbet med pasienter hvor berøring har vært på "mine premisser" om du skjønner. Har aldri taklet å jobbe et sted der jeg plutselig kan bli overrumplet, men det er jo mange steder å velge arbeid da.

Ellers tror jeg kanskje du skulle få snakket ut med noen og dette, det er viktig å få satt ord på ting, da blir de heller ikke så farlige lenger. Jeg har det ganske godt med meg selv nå i så måte, var igjennom en veldig vanskelig prosess med mange innleggelser, selvskadig og overdose. Det eneste som plager meg nå er noen vonde minner (greier å håndtere dem på en måte) og så får jeg det forferdelig vanskelig når jeg treffer på de som var "slemme" med meg. Da blir jeg rett og slett syk, sånne folk skulle rett og slett vært sperret inne!!

Det handler mye om, tror jeg, og ta styringen over egen kropp igjen, og vite at du faktisk har full rett til å si NEI. Dette har gjort meg tryggere. Hvis noen nå kommer med tilnærmelser blir jeg så forbannet at jeg kan finne på å slå. Spørs selvfølgelig hva og hvem det er .

Du må selv finne ut om dette er rette yrket for deg, det er et krevende yrke, du må kunne gi av deg selv ganske mye, og det forutsetter jo at du har noe å gi. Lykke til!!

Takk for at du svarte på innlegget. Det er trist at du har opplevd overgrep, men godt å vite at man kan klare seg ut fra forholdene bra, det gir meg håp!

[Taterjente]

Jeg forstår deg kjempegodt.... at du vil leve et normalt liv... Jeg har nesten samme opplevelsene som deg... var helt merkelig å lese din historie, kjente meg så godt igjen... gjorde vondt....lykke til... du klarer det... =)