1 skritt videre:viktig for utredning/behandling?

[Gjest Jente31]

Takk til nhd som svarte meg på mailen.

Han skrev i et "ps" at han ikke forsto hvorfor jeg ikke kunne ta dette spm på DOL.

Det "satte" meg faktisk litt ut igår. Ble litt "irritert" (eller - lei meg?) Følte meg litt "misforstått", noe som også hang igjen endel fra den kritikken jeg mottok her på DOL før helga. Er psykiatern også sint på meg nå, tenkte jeg.... Aldri i verden om jeg vil åpne meg for noen mer, tenkte jeg.. For dette og den kritikk jeg fikk i helga på DOL var ikke moro! Vil aldri dumme meg ut mer, tenkte jeg.

Vel. Grunnen har nhd fått på mail. Vil ikke gå nærmere innpå den her Dessuten tror jeg ikke at han er sint på meg. Tror ikke han mente det vondt. Det har derimot fått meg til å "våkne", samt koble litt.

Sant å si føler jeg gentlig det blir litt feil av meg å gi nhd en slik "negativ" tilbakemelding. Liker ikke å innrømme at jeg er "hårsår" heller. Dessuten "burde" jeg heller vise takknemlighet for at han svarer når han gjør det. Føler meg mao litt utakknemlig nå.

Men det er ikke det jeg er vel? For denne tilbakemeldingen er ikke vondt ment. Det er vel lov å gi slik tilbakemelding, også til en behandler i RL? Hvordan takler en behandler slik tilbakemelding? Er det akseptabelt av en pasient å bli "irritert" på sin behandler samt si det til h*n?

Vel. Poenget er at jeg har "våknet" og funnet ut noe som har stor betydning for meg også i RL.

For ja - frosken må ha rett: Jeg strever for å bli likt. Er redd for å bli avvist/forlatt. Og det sier jeg bare - dette er svært vanskelig for meg å innrømme! Ubehagelig. Men jeg tror det er viktig fordi det faktisk er med å slite meg ut og prege min hverdag. Det fører bl.a til at jeg ikke åpner meg for andre i RL, samt stress.

Hvis vi feks ser på DOL som "gruppeterapi", slik det på en måte har vært for meg - så vil jeg vel neppe komme så langt med å ha et ønske om å bli likt. Det ville trolig ført til at jeg hadde sagt kun "aksepterte" ting. Jeg ville bl.a ikke våget å åpne mine ubehagelige sider i en evt gruppeterapi eller til en behandler, som jeg jo trenger for å få det bedre, særlig i forhold til andre mennesker. Tror jeg. Jeg ville mao ikke vært 100 % ærlig. Og ærlighet er vel alfa omega for å komme videre har jeg skjønt.

Det er vel ikke det som er vitsen med en terapi? Å ville bli likt av gruppen, eller en behandler? Det må vel være å få hjelp som er hensikten - ikke å få nye venner? Det blir vel på en måte som å skille privatliv og jobb?

Nå er det ikke meningen at jeg skal bruke DOL som et terapirom fremover. Jeg har for det meste vært her for å klare å holde ut dette året, samtidig som jeg har klart å utnytte dette og lært samt forandret en del negative ting/adferd.

Men det er ikke alltid like enkelt å skille konstruktiv / ukonstruktiv kritikk her på DOL. Det er førhelgens kritikk et godt eks på. Uten at jeg med det mener å unnskylde meg.

Men jeg tror faktisk cathlin har rett: her er ingen som kan bestemme over andre. Mairaflyfly skrev at nhd fint klarer å plukke ut de spm han vil svare på, selv. Dessuten sa frosken: her er plass til alle (og alle meninger, altså både på godt og vondt).

Vel. Jeg prøver å si noe om at jeg tror at det har gått opp et viktig lys for meg. For jeg har ikke helt skjønt dette før, - at jeg strever for å bli likt og unngå å bli avvist. Jeg tror dette er svært viktig for også utredningen og behandlingen?

Jeg ønsker ikke å bli en "perfekt" og feilfri person. Men for å få det bedre i hverdagen, særlig i forhold til andre mennesker, må jeg endre meg og en evt negativ adferd. For dette tror jeg påvirker min hverdag i stor grad.

Vil gjerne ha tilbakemeldinger på denne problemstillingen :-)

[Gjest Wita]

Hei!

Jeg tror du skal prøve å tenke og gruble litt mindre. Sikkert lettere sagt enn gjort, men du sliter deg ut og bruker energi på feil ting.

Jeg tror jeg skjønner hvorfor du ikke ville legge spørsmålet på Dol. Du tenkte kanskje at NHD ikke hadde lov til å anbefale noe navn her?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En av de vanligste feiltanker jeg opplever er:

"Jeg får motforestillinger/korreksjoner: Altså er jeg ikke likt/blir avvist".

En alternativ tanke kan være:

"Jeg (som alle andre) har forbedringspotensiale. De som gir meg korreksjoner/motforestillinger, er de som bryr seg om meg og liker meg".

[Gjest Wita]

Hei!

Jeg tror du skal prøve å tenke og gruble litt mindre. Sikkert lettere sagt enn gjort, men du sliter deg ut og bruker energi på feil ting.

Jeg tror jeg skjønner hvorfor du ikke ville legge spørsmålet på Dol. Du tenkte kanskje at NHD ikke hadde lov til å anbefale noe navn her?

Men du har brukt energien din på mye riktig også

[Gjest Jente31]

Hei!

Jeg tror du skal prøve å tenke og gruble litt mindre. Sikkert lettere sagt enn gjort, men du sliter deg ut og bruker energi på feil ting.

Jeg tror jeg skjønner hvorfor du ikke ville legge spørsmålet på Dol. Du tenkte kanskje at NHD ikke hadde lov til å anbefale noe navn her?

Hei igjen:-)

Takk for tilbakemelding. Tanken på at jeg bekymrer meg unødig har nok streifet meg. At det også sliter ut en, er helt klart.

Men jeg føler jeg gikk et stort skritt nå - for jeg har funnet ut og tror at denne problemstillingen gjør så jeg sliter meg ut i hverdagen. Jeg har bare ikke "sett" det så godt før.

Frosken har vært inne på det før. Og jeg trodde jeg forsto. Men ikke nok.

Da jeg fikk mailen til nhd kjente jeg det veltet seg i magen. At jeg først misforsto er jo ikke til å komme fra. Men det fikk meg til å tenke: hvorfor reagerer jeg slik, på en bagatell. Og så tenkte jeg litt på helgens kritikk fra andre midt oppi dette. Dette må jeg gjøre noe med, tenkte jeg. For det er bare et faktum at jeg sliter med denne problematikken også i RL. Jeg måtte "innrømme" noe vanskelig først og frems for meg selv.

Vel. Jeg har nyttigjort meg kritikk her på DOL, taklet det bra. Særlig når brukere med faste nick har stilt kritiske spm.

Men jeg har derimot blitt usikker når en "anonym" bruker har gjort det. Det har gjort meg mer usikker - er det meg det er noe galt med osv. Som feks i helgen. Hva skal jeg høre på og ikke.

Poenget er at jeg har "oppdaget" en ny og viktig (men ubehagelig) side ved meg selv, som jeg må gjøre noe med, jobbe med meg selv, for å bryte. For dette preger livet mitt i en vesentlig grad, og det ønsker jeg ikke at det skal fortsette å gjøre. Er bare så glad for at jeg har funnet ut av det.

Vet ikke om en utreder hadde "gjennomskuet" en så viktig del hvis jeg ikke hadde sagt det selv?

Bare noen tanker. Takk for innspill, Wita :-)

[Gjest Jente31]

En av de vanligste feiltanker jeg opplever er:

"Jeg får motforestillinger/korreksjoner: Altså er jeg ikke likt/blir avvist".

En alternativ tanke kan være:

"Jeg (som alle andre) har forbedringspotensiale. De som gir meg korreksjoner/motforestillinger, er de som bryr seg om meg og liker meg".

Tusen takk for et godt råd. Det skal jeg ta med meg videre. Har endret overskriften litt til en bedre.

Det som er litt vanskelig å skille, er hva som virkelig er vondt ment og ikke. Men jeg håper å finne ut av det også. Kansje er dette noe jeg vil merke/klare å skille, (i RL)?

Ang utredning - er dette slike problemstillinger som dere psykiatere finner ut av selv - avslører, eller er dette en viktig opplysning for utredningen?

[Gjest Jente31]

Tusen takk for et godt råd. Det skal jeg ta med meg videre. Har endret overskriften litt til en bedre.

Det som er litt vanskelig å skille, er hva som virkelig er vondt ment og ikke. Men jeg håper å finne ut av det også. Kansje er dette noe jeg vil merke/klare å skille, (i RL)?

Ang utredning - er dette slike problemstillinger som dere psykiatere finner ut av selv - avslører, eller er dette en viktig opplysning for utredningen?

Jeg kom bare til å tenke på noe jeg skrev;

"Det som er litt vanskelig å skille, er hva som virkelig er vondt ment og ikke"

Egentlig tror jeg ikke dette har noen betydning, men at det har en sammenheng med frykten for ikke å bli likt.. )

[Gjest xbellax]

Det må være spennende å samarbeide med deg,- både fordi du har god innsikt, fordi du er opptatt av forandring og ikke minst fordi du lytter, tar til deg det som blir sagt og anvender det i praksis.

Det vil alltid, uten unntak, være mennesker i din familie, ditt nærmiljø, din omgangskrets, her på dol, i jobb, ja egentlig hvor enn man er, - som _ikke_ liker deg (er ikke jeg flink til å trøste?). Det vil alltid være slik, er ikke det litt befriende å tenke på? For uansett hvor mye du jobber med å please andre mennesker vil noen oppfatte det feil uansett. Dersom man da får til en konstruktiv dialog med motpaarten er sjansene for at begge kan lære noe tilstede.

Alle, uten unntak, er vi, i større eller mindre grad, opptatt av å bli likt og redd for å bli avvist. Jo stødigere du står i deg selv, jo tryggere du er på deg selv som person og ikke minst gode erfaringer på at du faktisk betyr noe for noen som menneske – desto mindre krefter bruker man på disse tingene. Man gir faen, kort og godt. Og egentlig har dette mye med akkurat tidligere erfaringer å gjøre. Dersom det i barndommen ble sådd frø av usikkerhet, engstelighet, vil dette vokse og spire. Du er i en fase hvor du facer dette, noe som er en ekstremt tøff prosess..(og tøft fordi det ikke blir pakket inn) fordi man har ”alltid” vært slik ,du ser en del av problemene ansikt til ansikt og det virker på meg som om du vil gjøre noe med dem.

Jeg liker hvordan du møter kritikk, det er sjelden jeg sier det om mennesker. Jeg ser at mye av dette er sårt for deg, langt sårere enn hva jeg tror vi andre kan forstå. Jeg håper du fortsetter å skrive og nyttiggjøre deg forumet slik du til nå har gjort, det er ok å være synlig –stå for det, jobb for å bli bedre og komme ut av det livet du har hatt til nå.

Jeg vet du kan, og jeg tror på deg.

[cathlin]

Hadde jeg rett i noe?!?! :-)) ;-)

Det er skummelt å leve i "avvisnings- og ikke bli likt- verden* men, du, dette tror jeg går rette veien. OPpfatter deg som ærlig, reflektert og åpen for å finne ut av tingene.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

En av de vanligste feiltanker jeg opplever er:

"Jeg får motforestillinger/korreksjoner: Altså er jeg ikke likt/blir avvist".

En alternativ tanke kan være:

"Jeg (som alle andre) har forbedringspotensiale. De som gir meg korreksjoner/motforestillinger, er de som bryr seg om meg og liker meg".

Det var veldig klokt og flott sagt!

[Gjest Jente31]

Hadde jeg rett i noe?!?! :-)) ;-)

Det er skummelt å leve i "avvisnings- og ikke bli likt- verden* men, du, dette tror jeg går rette veien. OPpfatter deg som ærlig, reflektert og åpen for å finne ut av tingene.

Du hadde det:-)

Synes du kommer med mange kloke og ærlige innspill i diverse innlegg jeg.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hei igjen:-)

Takk for tilbakemelding. Tanken på at jeg bekymrer meg unødig har nok streifet meg. At det også sliter ut en, er helt klart.

Men jeg føler jeg gikk et stort skritt nå - for jeg har funnet ut og tror at denne problemstillingen gjør så jeg sliter meg ut i hverdagen. Jeg har bare ikke "sett" det så godt før.

Frosken har vært inne på det før. Og jeg trodde jeg forsto. Men ikke nok.

Da jeg fikk mailen til nhd kjente jeg det veltet seg i magen. At jeg først misforsto er jo ikke til å komme fra. Men det fikk meg til å tenke: hvorfor reagerer jeg slik, på en bagatell. Og så tenkte jeg litt på helgens kritikk fra andre midt oppi dette. Dette må jeg gjøre noe med, tenkte jeg. For det er bare et faktum at jeg sliter med denne problematikken også i RL. Jeg måtte "innrømme" noe vanskelig først og frems for meg selv.

Vel. Jeg har nyttigjort meg kritikk her på DOL, taklet det bra. Særlig når brukere med faste nick har stilt kritiske spm.

Men jeg har derimot blitt usikker når en "anonym" bruker har gjort det. Det har gjort meg mer usikker - er det meg det er noe galt med osv. Som feks i helgen. Hva skal jeg høre på og ikke.

Poenget er at jeg har "oppdaget" en ny og viktig (men ubehagelig) side ved meg selv, som jeg må gjøre noe med, jobbe med meg selv, for å bryte. For dette preger livet mitt i en vesentlig grad, og det ønsker jeg ikke at det skal fortsette å gjøre. Er bare så glad for at jeg har funnet ut av det.

Vet ikke om en utreder hadde "gjennomskuet" en så viktig del hvis jeg ikke hadde sagt det selv?

Bare noen tanker. Takk for innspill, Wita :-)

"Vet ikke om en utreder hadde "gjennomskuet" en så viktig del hvis jeg ikke hadde sagt det selv?"

I forhold til utredningen du skal gjennom, tror jeg nok det kunne bli kartlagt ganske fort. Dette fordi man i en utredning går ut fra en rekke spørsmål for å finne ut hvor probleme ligger.

Utenom ellers i en behandlingssituasjon: Ja, sikkert på sikt. For du ville mest sannsynlig prøvd å jobbe hardt for å være "flink pike", en veldig "grei pasient", en "motivert og flittig student". Altså på en måte "please" behandleren for å bli mest mulig likt. Men så den dagen du - etter all denne store innsatsen fra deg - skulle motta slik respons på tross av, tror jeg det ville utløst mye følelser og tanker som: Hva er det jeg gjør galt? Hvorfor liker h*n meg ikke lenger? Vil h*n kanskje ikke at jeg skal fortsette der, men bare sier det på en indirekte måte? osv.

Ikke mistforstå. Det er særs flotte egenskaper å være meget motivert for behandling og være redelig, reflekterende og omgjenglig. Men man bør spørre seg for hvem man yter denne innsatsen og hvorfor. Hvem gjør du det mest av hensyn til? Terapeuten eller deg? Er handling/atferd særdeles motivert av emnet bli likt? Hva ville skje dersom du ikke ble likt?

Kanskje er det egentlig ikke så farlig å ikke bli likt av alle. Du liker sikkert ikke alle mennesker du møter du heller om du tenker etter. I alle fall noen mennesker liker man bedre enn andre og visa verca.

Syns for øvrig det er interessant å følge deg og en del av innleggene dine. Fordi du er uvanlig ærlig, blotter dine innerste tanker og følelser, er veldig reflektert og arbeider deg gjennom prosesser som gir utvikling.

Det "opprøret" som var i helgen er det greit å tenke litt over - både fra den ene og den andre siden. Når det er sagt er du vel den brukeren som kanskje har nyttegjort deg DOL psykiatri mest (i alle fall siden du kom hit).

Lang hilsen fra

[Gjest Jente31]

Det må være spennende å samarbeide med deg,- både fordi du har god innsikt, fordi du er opptatt av forandring og ikke minst fordi du lytter, tar til deg det som blir sagt og anvender det i praksis.

Det vil alltid, uten unntak, være mennesker i din familie, ditt nærmiljø, din omgangskrets, her på dol, i jobb, ja egentlig hvor enn man er, - som _ikke_ liker deg (er ikke jeg flink til å trøste?). Det vil alltid være slik, er ikke det litt befriende å tenke på? For uansett hvor mye du jobber med å please andre mennesker vil noen oppfatte det feil uansett. Dersom man da får til en konstruktiv dialog med motpaarten er sjansene for at begge kan lære noe tilstede.

Alle, uten unntak, er vi, i større eller mindre grad, opptatt av å bli likt og redd for å bli avvist. Jo stødigere du står i deg selv, jo tryggere du er på deg selv som person og ikke minst gode erfaringer på at du faktisk betyr noe for noen som menneske – desto mindre krefter bruker man på disse tingene. Man gir faen, kort og godt. Og egentlig har dette mye med akkurat tidligere erfaringer å gjøre. Dersom det i barndommen ble sådd frø av usikkerhet, engstelighet, vil dette vokse og spire. Du er i en fase hvor du facer dette, noe som er en ekstremt tøff prosess..(og tøft fordi det ikke blir pakket inn) fordi man har ”alltid” vært slik ,du ser en del av problemene ansikt til ansikt og det virker på meg som om du vil gjøre noe med dem.

Jeg liker hvordan du møter kritikk, det er sjelden jeg sier det om mennesker. Jeg ser at mye av dette er sårt for deg, langt sårere enn hva jeg tror vi andre kan forstå. Jeg håper du fortsetter å skrive og nyttiggjøre deg forumet slik du til nå har gjort, det er ok å være synlig –stå for det, jobb for å bli bedre og komme ut av det livet du har hatt til nå.

Jeg vet du kan, og jeg tror på deg.

''Det vil alltid, uten unntak, være mennesker i din familie, ditt nærmiljø, din omgangskrets, her på dol, i jobb, ja egentlig hvor enn man er, - som _ikke_ liker deg (er ikke jeg flink til å trøste?)''

hehe, ja.. du er det:-) Har det bra i dag. Men synes dette var et godt eks å bruke for noe som faktisk er et stort problem. Har bare ikke klart å innse det helt før.

''Det vil alltid være slik, er ikke det litt befriende å tenke på? For uansett hvor mye du jobber med å please andre mennesker vil noen oppfatte det feil uansett''.

Et godt og klokt råd. Har ikke tenkt over det før.

''Jo stødigere du står i deg selv, jo tryggere du er på deg selv som person og ikke minst gode erfaringer på at du faktisk betyr noe for noen som menneske – desto mindre krefter bruker man på disse tingene. Man gir faen, kort og godt''.

Du sier noe her... Og når man klarer å gi f så kan man sikkert senke skuldre mye mer også.. mindre slitenhet.. mindre stress.. mindre tankekaos..

''Jeg liker hvordan du møter kritikk, det er sjelden jeg sier det om mennesker''.

Tusen takk. Det gleder meg å høre. Og jeg tror deg. Jeg har funnet ut at jeg personlig kan lære noe ut av kritikk, selv om det kan gjøre aldri så vondt der og da. Det får meg til å tenke litt ekstra over ting. utrolig hva man klarer, hvis man bare kobler inn litt fornuft også. Men andre må ofte gjøre meg oppmerksom på det, da jeg ikke alltid ser det selv.

''det er ok å være synlig –stå for det, jobb for å bli bedre og komme ut av det livet du har hatt til nå. Jeg vet du kan, og jeg tror på deg''.

Skal jobbe med det :-)

[Gjest Jente31]

"Vet ikke om en utreder hadde "gjennomskuet" en så viktig del hvis jeg ikke hadde sagt det selv?"

I forhold til utredningen du skal gjennom, tror jeg nok det kunne bli kartlagt ganske fort. Dette fordi man i en utredning går ut fra en rekke spørsmål for å finne ut hvor probleme ligger.

Utenom ellers i en behandlingssituasjon: Ja, sikkert på sikt. For du ville mest sannsynlig prøvd å jobbe hardt for å være "flink pike", en veldig "grei pasient", en "motivert og flittig student". Altså på en måte "please" behandleren for å bli mest mulig likt. Men så den dagen du - etter all denne store innsatsen fra deg - skulle motta slik respons på tross av, tror jeg det ville utløst mye følelser og tanker som: Hva er det jeg gjør galt? Hvorfor liker h*n meg ikke lenger? Vil h*n kanskje ikke at jeg skal fortsette der, men bare sier det på en indirekte måte? osv.

Ikke mistforstå. Det er særs flotte egenskaper å være meget motivert for behandling og være redelig, reflekterende og omgjenglig. Men man bør spørre seg for hvem man yter denne innsatsen og hvorfor. Hvem gjør du det mest av hensyn til? Terapeuten eller deg? Er handling/atferd særdeles motivert av emnet bli likt? Hva ville skje dersom du ikke ble likt?

Kanskje er det egentlig ikke så farlig å ikke bli likt av alle. Du liker sikkert ikke alle mennesker du møter du heller om du tenker etter. I alle fall noen mennesker liker man bedre enn andre og visa verca.

Syns for øvrig det er interessant å følge deg og en del av innleggene dine. Fordi du er uvanlig ærlig, blotter dine innerste tanker og følelser, er veldig reflektert og arbeider deg gjennom prosesser som gir utvikling.

Det "opprøret" som var i helgen er det greit å tenke litt over - både fra den ene og den andre siden. Når det er sagt er du vel den brukeren som kanskje har nyttegjort deg DOL psykiatri mest (i alle fall siden du kom hit).

Lang hilsen fra

Tusen takk for et meget godt og klokt svarinnlegg til deg også. Jeg er veldig enig med deg.

''Dette fordi man i en utredning går ut fra en rekke spørsmål for å finne ut hvor probleme ligger''.

Jeg har ofte lurt på dette. Kansje er jeg for opptatt av å komme til bunns i tingene. Men dette eks jeg kom med i dag, har ligget så langt inne at jeg ikke har vært i stand til å "se" det klart selv. Har derfor vært litt i tvil vedr utredningen; vil de finne ut av ting osv. For jeg ønsker å finne ut av ting, og hvorfor jeg ikke fungerer i hverdagen, samt gjøre noe med det. men er ikke klar over alt selv..

[Gjest Wita]

Hei igjen:-)

Takk for tilbakemelding. Tanken på at jeg bekymrer meg unødig har nok streifet meg. At det også sliter ut en, er helt klart.

Men jeg føler jeg gikk et stort skritt nå - for jeg har funnet ut og tror at denne problemstillingen gjør så jeg sliter meg ut i hverdagen. Jeg har bare ikke "sett" det så godt før.

Frosken har vært inne på det før. Og jeg trodde jeg forsto. Men ikke nok.

Da jeg fikk mailen til nhd kjente jeg det veltet seg i magen. At jeg først misforsto er jo ikke til å komme fra. Men det fikk meg til å tenke: hvorfor reagerer jeg slik, på en bagatell. Og så tenkte jeg litt på helgens kritikk fra andre midt oppi dette. Dette må jeg gjøre noe med, tenkte jeg. For det er bare et faktum at jeg sliter med denne problematikken også i RL. Jeg måtte "innrømme" noe vanskelig først og frems for meg selv.

Vel. Jeg har nyttigjort meg kritikk her på DOL, taklet det bra. Særlig når brukere med faste nick har stilt kritiske spm.

Men jeg har derimot blitt usikker når en "anonym" bruker har gjort det. Det har gjort meg mer usikker - er det meg det er noe galt med osv. Som feks i helgen. Hva skal jeg høre på og ikke.

Poenget er at jeg har "oppdaget" en ny og viktig (men ubehagelig) side ved meg selv, som jeg må gjøre noe med, jobbe med meg selv, for å bryte. For dette preger livet mitt i en vesentlig grad, og det ønsker jeg ikke at det skal fortsette å gjøre. Er bare så glad for at jeg har funnet ut av det.

Vet ikke om en utreder hadde "gjennomskuet" en så viktig del hvis jeg ikke hadde sagt det selv?

Bare noen tanker. Takk for innspill, Wita :-)

"Da jeg fikk mailen til nhd kjente jeg det veltet seg i magen. At jeg først misforsto er jo ikke til å komme fra. Men det fikk meg til å tenke: hvorfor reagerer jeg slik, på en bagatell. Og så tenkte jeg litt på helgens kritikk fra andre midt oppi dette. Dette må jeg gjøre noe med, tenkte jeg. For det er bare et faktum at jeg sliter med denne problematikken også i RL. Jeg måtte "innrømme" noe vanskelig først og fremst for meg selv"

Tenk på alle som liker deg da:) Det er mange som engasjerer seg i historien din og som ønsker deg alt godt fremover. Bare se så mange svar du som regel får. De gangene du opplever å ikke få så mange svar er det nok bare fordi man ikke helt vet hva slags råd man skal komme med.

En ting er sikkert. Du er en person det er lett å like. Det er nok mange flere som liker deg enn det motsatte, så det disse tankene tror jeg ikke du behøver å tenke så mye på.

Når det er sagt, behøver du ikke å være enig i alle råd som gis deg. Du har også lov til å være uenig og lov til ha egne meninger. Derfor fint at du sa i fra her om dagen.

For å trene deg litt på dette kan det være fint å kaste seg inn i disksjoner på andre forum. På åpent eller foreldre/småbarn diskuteres det heftig innimellom. Du lærer å tørre stå for det du mener. Man får motstand, lærer å se ting fra flere vinkler og ser at det ikke er farlig eller nødvendigvis betyr at man blir mislikt om man er uenig. Vel, det kan jo skje det også, men man får tåle å ikke bli likt av alle. Ingen blir likt av alle.

[Gjest Jente31]

"Da jeg fikk mailen til nhd kjente jeg det veltet seg i magen. At jeg først misforsto er jo ikke til å komme fra. Men det fikk meg til å tenke: hvorfor reagerer jeg slik, på en bagatell. Og så tenkte jeg litt på helgens kritikk fra andre midt oppi dette. Dette må jeg gjøre noe med, tenkte jeg. For det er bare et faktum at jeg sliter med denne problematikken også i RL. Jeg måtte "innrømme" noe vanskelig først og fremst for meg selv"

Tenk på alle som liker deg da:) Det er mange som engasjerer seg i historien din og som ønsker deg alt godt fremover. Bare se så mange svar du som regel får. De gangene du opplever å ikke få så mange svar er det nok bare fordi man ikke helt vet hva slags råd man skal komme med.

En ting er sikkert. Du er en person det er lett å like. Det er nok mange flere som liker deg enn det motsatte, så det disse tankene tror jeg ikke du behøver å tenke så mye på.

Når det er sagt, behøver du ikke å være enig i alle råd som gis deg. Du har også lov til å være uenig og lov til ha egne meninger. Derfor fint at du sa i fra her om dagen.

For å trene deg litt på dette kan det være fint å kaste seg inn i disksjoner på andre forum. På åpent eller foreldre/småbarn diskuteres det heftig innimellom. Du lærer å tørre stå for det du mener. Man får motstand, lærer å se ting fra flere vinkler og ser at det ikke er farlig eller nødvendigvis betyr at man blir mislikt om man er uenig. Vel, det kan jo skje det også, men man får tåle å ikke bli likt av alle. Ingen blir likt av alle.

Hei wita!

Jeg har tenkt ganske mye på dette her.

Jeg strever for å bli likt. Men jeg skjønner også at ikke alle kan like meg. Er litt komplisert dette. For det er så mange tråder å dra i. Jeg kan utbrodere i det vide og brede Men det blir det lett rot av tror jeg..

Jeg mer bekymret for å bli avvist, enn det å ikke bli likt. Det er den avvisningsfølelsen som er så vond. Men altså komplisert.

Synes du kommer med gode forslag jeg

"Du har også lov til å være uenig og lov til ha egne meninger. Derfor fint at du sa i fra her om dagen. For å trene deg litt på dette kan det være fint å kaste seg inn i disksjoner på andre forum"

Jeg sitter ofte på sidelinjen og ser på diskusjonene som foregår. Dere kan ha det ganske moro også.

Men at det må være en fin måte å trene seg på - det tror jeg på! For det er som du sier - pcèn kan man slå av

Jeg er egentlig ikke så sårbar til vanlig. Litt. Men jeg er i en sårbar prosess, tror jeg.. Vet ikke. Jeg har vel aldri før blitt kjent med meg selv.

Iallefall driver jeg å bygger meg opp et verdig liv.

Har fått magne positive tilbakemeldinger i RL også, at jeg er godt likt. Men det er her på DOL at jeg har åpnet meg tankemessig sett.

Har aldri hatt så mye besøk, etter at jeg dro fra exen heller.