Min far

[Gjest midgarsormen]

Min far møtte for 5 år siden en dame som beskyldte oss (min mann og meg) for å stjele hekladukene på hytta til min far. Jeg vet dette høres "sykt" ut, men jeg tror det _er_ sykt. Etter en stund mente hun at faren min hadde tatt noen gulvtepper fra hennes bolig, noe han selvfølgelig ikke har gjort. Dette er kun beskyldninger og insuinasjoner tatt fra løse luften. Men det er fortvilende likevel.

Da jeg ringte henne og fortalte henne at beskyldningene var usanne ble hun urimelig fornærmet og mente jeg var en løgner. Etter dette har hun "overbevist" min far om at hun aldri vil se meg/min familie så lenge hun lever. Dette resulterer i at hver gang hun er på besøk hos min far får vi ikke lov å ringe til ham og vi får heller ikke lov å besøke ham. Min far føyer henne i de krav hun måtte ha.

Hva kan vi som nærmeste pårørende gjøre for å få en ok løsning på dette? Jeg synes nemlig dette høres både dumt og trist ut. For ikke å nevne latterlig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan du gjøre noe annet enn å forsøke å få til en fornuftig samtale med din far?

[Gjest Wita]

"beskyldte oss (min mann og meg) for å stjele hekladukene på hytta til min far"

"LOL"

[Gjest smalikk]

Sett henne på plass....MAKAN!

[Gjest midgarsormen]

"beskyldte oss (min mann og meg) for å stjele hekladukene på hytta til min far"

"LOL"

Hihi. Psykt......

[Gjest obladi-da]

Hva er det din far ser i ei sånn utrivelig dame da? Spør han om dette. Mange "rare dyr i arken ja."