Utredning mandag. Ønsker å bli beroliget.

[Gjest Jente31]

Gruer meg fælt nå. Men samtidig er det viktig for meg. Har dere noen gode råd til meg nå?

Må jeg fortelle om mine innerste sider hos en fremmed med en gang? Vil det bli fastsatt en viss tid for utredning? Er så redd for å bli så stressa - "feige ut" og si at "neida, det er ikke så ille". Eller, at jeg skal bli så stresset at hodet "kobler ut".

Aner jo ikke hvordan dette vil være. Det er en ny og skremmende situasjon. Men samtidig er det så viktig for meg å komme til bunns i ting.

Har kjempe angst for å snakke om meg selv, til andre - og særlig fremmede. Sliter når jeg er hos legen, bare. Blir så stressa at jeg ikke klarer å tenke klart.

Ble enig med legen at jeg ikke skulle søke meg til et annet sykehus. Kun om en "secound opinion" skulle trengs.

Hvordan er egentlig en utredning - vet det går på intervjuer, men er det vanskelig? Noen som vil berolige meg litt? I så fall, er jeg glad for det..

[Gjest twin1]

Det beste du kan gjøre er vel å være så ærlig som mulig både overfor deg selv og han som skal snakke med deg. Regner med det er en som stiller deg spørsmål og da må du jo svare etter beste evne. Hvis det er ting som er vanskelig å svare på eller fortelle om, kan du jo bare si dette også.

Har gått igjennom hele den der og det er ikke noe å grue for. Men selvsagt blir man alltid spent når det er noe nytt og noe man ikke har vært borti før. Dette går helt sikkert bra jente 31

[Gjest Skriv liste]

Skriv ned punkter du mener er viktige å formidle.

[Gjest Jente31]

Det beste du kan gjøre er vel å være så ærlig som mulig både overfor deg selv og han som skal snakke med deg. Regner med det er en som stiller deg spørsmål og da må du jo svare etter beste evne. Hvis det er ting som er vanskelig å svare på eller fortelle om, kan du jo bare si dette også.

Har gått igjennom hele den der og det er ikke noe å grue for. Men selvsagt blir man alltid spent når det er noe nytt og noe man ikke har vært borti før. Dette går helt sikkert bra jente 31

Tusen takk. Det er godt å høre andres erfaringer.

"problemet" mitt er at jeg ser så utrolig frisk og oppegående ut.. Det synes ikke på meg. Trenger heller ikke høres på meg.. vet ikke.. Er så redd for å ikke bli tatt på alvor.

Har en venninne jeg har åpnet meg for. Hun vet hvem jeg er her. Og hun ante ikke at jeg sliter slik. Jeg er så altfor flink til å skjule det. Både bevisst og ubevisst.

Jeg vet at jeg må være ærlig. Men jeg er mer redd for å bli så stressa at jeg ikke tenker klart. Er slik når det gjelder å snakke om meg selv. Men jeg håper jeg skal klare det. Jeg må det. Skal skrive med meg en lapp ja.. bl.a det jeg skriver her, tror jeg.

Men kansje det er mye lettere når de stiller spørsmål som jeg skal svare på. Jeg er flinkere til det, enn å "snakke selv" om du forstår..

Og, i en legekonsultasjon er jeg stresset bl.a fordi jeg vet han har dårlig tid..

Jeg blir også litt stresset av at jeg vet at mitt dps er underbemannet.. skal liksom ikke bruke mer tid enn nødvendig. Skynde meg.

Takk for svar:-)

Godt å

[Gjest Jente31]

Skriv ned punkter du mener er viktige å formidle.

Skal gjøre det. Takk for råd.

[frosken]

Tusen takk. Det er godt å høre andres erfaringer.

"problemet" mitt er at jeg ser så utrolig frisk og oppegående ut.. Det synes ikke på meg. Trenger heller ikke høres på meg.. vet ikke.. Er så redd for å ikke bli tatt på alvor.

Har en venninne jeg har åpnet meg for. Hun vet hvem jeg er her. Og hun ante ikke at jeg sliter slik. Jeg er så altfor flink til å skjule det. Både bevisst og ubevisst.

Jeg vet at jeg må være ærlig. Men jeg er mer redd for å bli så stressa at jeg ikke tenker klart. Er slik når det gjelder å snakke om meg selv. Men jeg håper jeg skal klare det. Jeg må det. Skal skrive med meg en lapp ja.. bl.a det jeg skriver her, tror jeg.

Men kansje det er mye lettere når de stiller spørsmål som jeg skal svare på. Jeg er flinkere til det, enn å "snakke selv" om du forstår..

Og, i en legekonsultasjon er jeg stresset bl.a fordi jeg vet han har dårlig tid..

Jeg blir også litt stresset av at jeg vet at mitt dps er underbemannet.. skal liksom ikke bruke mer tid enn nødvendig. Skynde meg.

Takk for svar:-)

Godt å

For meg virker det som om du tenker at din situasjon og dine tanker/følelser rundt dette skulle være annerledes enn det er for mange andre som er søkt til dps. Jeg synes du beskriver svært vanlige tanker og følelser i en slik situasjon, og at utfordringen din blir å være mest mulig tilstedeværende i samtalen med den du møter.

Mange har skrevet på dol om angsten for ikke å bli forstått, ikke bli sett, dilemmaet om man er psyk nok til å kunne forvente behandling osv. osv.

Alle har sine individuelle vansker i en slik situasjon, men mye er også felles. Jeg oppfatter ikke din situasjon som vesensforskjellig fra det mange andre ville kunne ha skrevet om, og forhåpentligvis vil utredningen gå greit.

Lykke til :-)

[Gjest Multippel]

Tusen takk. Det er godt å høre andres erfaringer.

"problemet" mitt er at jeg ser så utrolig frisk og oppegående ut.. Det synes ikke på meg. Trenger heller ikke høres på meg.. vet ikke.. Er så redd for å ikke bli tatt på alvor.

Har en venninne jeg har åpnet meg for. Hun vet hvem jeg er her. Og hun ante ikke at jeg sliter slik. Jeg er så altfor flink til å skjule det. Både bevisst og ubevisst.

Jeg vet at jeg må være ærlig. Men jeg er mer redd for å bli så stressa at jeg ikke tenker klart. Er slik når det gjelder å snakke om meg selv. Men jeg håper jeg skal klare det. Jeg må det. Skal skrive med meg en lapp ja.. bl.a det jeg skriver her, tror jeg.

Men kansje det er mye lettere når de stiller spørsmål som jeg skal svare på. Jeg er flinkere til det, enn å "snakke selv" om du forstår..

Og, i en legekonsultasjon er jeg stresset bl.a fordi jeg vet han har dårlig tid..

Jeg blir også litt stresset av at jeg vet at mitt dps er underbemannet.. skal liksom ikke bruke mer tid enn nødvendig. Skynde meg.

Takk for svar:-)

Godt å

Dette går nok bra. Når du først er innenfor må du for guds skyld ikke tenke at du ikke skal ta plass. Bestill dobbeltime om nå må. Det er ikke din skyld at det er underbemannet.

Du får nok en time eller tre kvarter eller hva det er. Om det er bestemte ting du vil ta opp så kan du forberede deg litt på det. De skjemaer jeg har svart på tar såpass mye tid, og ennå er jeg ikke ferdig...at det er begrenset hva du får gjort i løpet av denne timen.

Ta deg selv på alvor og tenk at du også har rett til å bli tatt på alvor!

[Gjest twin1]

Tusen takk. Det er godt å høre andres erfaringer.

"problemet" mitt er at jeg ser så utrolig frisk og oppegående ut.. Det synes ikke på meg. Trenger heller ikke høres på meg.. vet ikke.. Er så redd for å ikke bli tatt på alvor.

Har en venninne jeg har åpnet meg for. Hun vet hvem jeg er her. Og hun ante ikke at jeg sliter slik. Jeg er så altfor flink til å skjule det. Både bevisst og ubevisst.

Jeg vet at jeg må være ærlig. Men jeg er mer redd for å bli så stressa at jeg ikke tenker klart. Er slik når det gjelder å snakke om meg selv. Men jeg håper jeg skal klare det. Jeg må det. Skal skrive med meg en lapp ja.. bl.a det jeg skriver her, tror jeg.

Men kansje det er mye lettere når de stiller spørsmål som jeg skal svare på. Jeg er flinkere til det, enn å "snakke selv" om du forstår..

Og, i en legekonsultasjon er jeg stresset bl.a fordi jeg vet han har dårlig tid..

Jeg blir også litt stresset av at jeg vet at mitt dps er underbemannet.. skal liksom ikke bruke mer tid enn nødvendig. Skynde meg.

Takk for svar:-)

Godt å

Vi har vel alle en maske vi har båret med oss i alle år? Spesielt tror jeg at når du har opplevd ting som er litt tabu, og har prøvd alt du har klart for at andre ikke skulle få vite om det. Da vil du jo gjøre alt du kan for at andre skal tro at ingenting er feil.

Jeg har alltid hatt et stort tempo, alltid holdt på med noe, ingenting skulle få knekke meg. Det andre ikke så, var de stundene jeg satt for meg selv og gjemte meg. Da unnskyldte jeg meg alltid med at jeg var fysisk syk. Dette gikk bra for meg helt til jeg fikk så mye press rundt meg (ble truet, banket osv) på nytt. Da fallt min verden sammen. Jeg har ihvertfall fått god hjelp på det psykehuset jeg sogner til når ting har toppet seg.

Vennlige og greie mennesker, det skal det jo også være på sånne steder da, hvis ikke bør man vel klage .

Det kan bli en tøff periode for deg, kanskje, nå når du skal få hjelp. Men det er et lys i andre enden av tunnelen, og det vil du sikkert se en dag. Men husk at ting tar tid, dette er en prosess du må igjennom, ikke gjør ting for fort, ikke bare hodet, men følelsene skal også henge med i det du tenker/gjør.

[Gjest Jente31]

For meg virker det som om du tenker at din situasjon og dine tanker/følelser rundt dette skulle være annerledes enn det er for mange andre som er søkt til dps. Jeg synes du beskriver svært vanlige tanker og følelser i en slik situasjon, og at utfordringen din blir å være mest mulig tilstedeværende i samtalen med den du møter.

Mange har skrevet på dol om angsten for ikke å bli forstått, ikke bli sett, dilemmaet om man er psyk nok til å kunne forvente behandling osv. osv.

Alle har sine individuelle vansker i en slik situasjon, men mye er også felles. Jeg oppfatter ikke din situasjon som vesensforskjellig fra det mange andre ville kunne ha skrevet om, og forhåpentligvis vil utredningen gå greit.

Lykke til :-)

Jeg har forsøkt å finne andre innlegg vedr dette, og du har helt rett i at det kan virke som jeg tror at det er annerledes i mitt tilfelle, men det er iallefall ikke bevisst (Jeg ønsker ikke at noen skal tro jeg føler meg bedre eller annerledes enn andre hvis det var slik du mente det:-)

Utfordringen blir nok å være tilstede i timen. Bra at noen ser det klarere enn meg..

[frosken]

Jeg har forsøkt å finne andre innlegg vedr dette, og du har helt rett i at det kan virke som jeg tror at det er annerledes i mitt tilfelle, men det er iallefall ikke bevisst (Jeg ønsker ikke at noen skal tro jeg føler meg bedre eller annerledes enn andre hvis det var slik du mente det:-)

Utfordringen blir nok å være tilstede i timen. Bra at noen ser det klarere enn meg..

Neida, jeg mente ikke at du følte deg "bedre" enn andre :-)

Det jeg forsøkte å formidle er at alt du sier her, er vanlige tanker og følelser å ha i forbindelse med en slik utredning, og at det eneste du trenger å gjøre er å forsøke å være tilstede i situasjonen og delta i det som foregår.

Det er ikke noe poeng å planlegge så mye på forhånd, annet enn at det kan være greit å tenke gjennom hva du opplever som hovedproblemer, og hva du ønsker å oppnå gjennom behandling.

[Gjest Jente31]

Dette går nok bra. Når du først er innenfor må du for guds skyld ikke tenke at du ikke skal ta plass. Bestill dobbeltime om nå må. Det er ikke din skyld at det er underbemannet.

Du får nok en time eller tre kvarter eller hva det er. Om det er bestemte ting du vil ta opp så kan du forberede deg litt på det. De skjemaer jeg har svart på tar såpass mye tid, og ennå er jeg ikke ferdig...at det er begrenset hva du får gjort i løpet av denne timen.

Ta deg selv på alvor og tenk at du også har rett til å bli tatt på alvor!

Skal gjøre det! :-) Jeg er allerede mye mer beroliget.

[Gjest Jente31]

Neida, jeg mente ikke at du følte deg "bedre" enn andre :-)

Det jeg forsøkte å formidle er at alt du sier her, er vanlige tanker og følelser å ha i forbindelse med en slik utredning, og at det eneste du trenger å gjøre er å forsøke å være tilstede i situasjonen og delta i det som foregår.

Det er ikke noe poeng å planlegge så mye på forhånd, annet enn at det kan være greit å tenke gjennom hva du opplever som hovedproblemer, og hva du ønsker å oppnå gjennom behandling.

Ok :-)

Jeg skrev et brev til de i sommer, etter deres ønske, hvor jeg tydelig fikk frem mine problemer; hva jeg ønsker at de skal hjelpe meg med, og hvordan. Jeg vil tro at dette er et godt hjelpemiddel, og at de bruker det.

Jeg vet jeg har forventninger til den utredningen. Det har du sagt tidligere også..

Men du fikk frem noen gode poeng her. Det er ingen vits i store forarbeid. Men det er nok mer angsten for det å ikke klare å nå frem med mitt budskap som er størst.

Men vet du hva - jeg synes det hjalp meg å sette ord på dette uansett. Nå trenger jeg ikke bekymre meg like mye mer. Jeg skjønner mer nå.

[Gjest Jente31]

Vi har vel alle en maske vi har båret med oss i alle år? Spesielt tror jeg at når du har opplevd ting som er litt tabu, og har prøvd alt du har klart for at andre ikke skulle få vite om det. Da vil du jo gjøre alt du kan for at andre skal tro at ingenting er feil.

Jeg har alltid hatt et stort tempo, alltid holdt på med noe, ingenting skulle få knekke meg. Det andre ikke så, var de stundene jeg satt for meg selv og gjemte meg. Da unnskyldte jeg meg alltid med at jeg var fysisk syk. Dette gikk bra for meg helt til jeg fikk så mye press rundt meg (ble truet, banket osv) på nytt. Da fallt min verden sammen. Jeg har ihvertfall fått god hjelp på det psykehuset jeg sogner til når ting har toppet seg.

Vennlige og greie mennesker, det skal det jo også være på sånne steder da, hvis ikke bør man vel klage .

Det kan bli en tøff periode for deg, kanskje, nå når du skal få hjelp. Men det er et lys i andre enden av tunnelen, og det vil du sikkert se en dag. Men husk at ting tar tid, dette er en prosess du må igjennom, ikke gjør ting for fort, ikke bare hodet, men følelsene skal også henge med i det du tenker/gjør.

Er det egentlig en forskjell på utredning og behandling?

Jeg har alltid sett for meg at utredning er en ting - behandling noe annet..?

Jeg kan se lyset i tunnelen.. Det gjorde jeg ikke for ett år siden! :-) Men nå har jeg erfart at det er mulig å se dette klarere og klarere om man bare jobber for det, og er innstilt på å gjøre noe med det selv..

[Gjest Multippel]

Er det egentlig en forskjell på utredning og behandling?

Jeg har alltid sett for meg at utredning er en ting - behandling noe annet..?

Jeg kan se lyset i tunnelen.. Det gjorde jeg ikke for ett år siden! :-) Men nå har jeg erfart at det er mulig å se dette klarere og klarere om man bare jobber for det, og er innstilt på å gjøre noe med det selv..

Utredning går på å finne ut av dine problem og diagnose. Behandling er det opplegget enten med medisin eller terapi eller kanskje helst beggedeler som kommer etter at de har konkludert:-)

[Gjest Jente31]

Utredning går på å finne ut av dine problem og diagnose. Behandling er det opplegget enten med medisin eller terapi eller kanskje helst beggedeler som kommer etter at de har konkludert:-)

Ok. Det var slik jeg også mente det var

[frosken]

Ok :-)

Jeg skrev et brev til de i sommer, etter deres ønske, hvor jeg tydelig fikk frem mine problemer; hva jeg ønsker at de skal hjelpe meg med, og hvordan. Jeg vil tro at dette er et godt hjelpemiddel, og at de bruker det.

Jeg vet jeg har forventninger til den utredningen. Det har du sagt tidligere også..

Men du fikk frem noen gode poeng her. Det er ingen vits i store forarbeid. Men det er nok mer angsten for det å ikke klare å nå frem med mitt budskap som er størst.

Men vet du hva - jeg synes det hjalp meg å sette ord på dette uansett. Nå trenger jeg ikke bekymre meg like mye mer. Jeg skjønner mer nå.

Høres bra ut:-)

[Gjest twin1]

Er det egentlig en forskjell på utredning og behandling?

Jeg har alltid sett for meg at utredning er en ting - behandling noe annet..?

Jeg kan se lyset i tunnelen.. Det gjorde jeg ikke for ett år siden! :-) Men nå har jeg erfart at det er mulig å se dette klarere og klarere om man bare jobber for det, og er innstilt på å gjøre noe med det selv..

Ja, det skal vanligvis være en forskjell på utredning og behandling. Og det blir det sikkert hos deg, det er vel derfor du har time nå, for å bli utredet.

Bra at du ser framgang, og at du har håp, det er viktig. Stå på, og butter det i mot, så kan du jo skrive litt her så vi kan muntre deg opp litt . Lykke til!

[Gjest Jente31]

Ja, det skal vanligvis være en forskjell på utredning og behandling. Og det blir det sikkert hos deg, det er vel derfor du har time nå, for å bli utredet.

Bra at du ser framgang, og at du har håp, det er viktig. Stå på, og butter det i mot, så kan du jo skrive litt her så vi kan muntre deg opp litt . Lykke til!

Tusen takk for llykkeønskninger. (Ennndelig er det min tur

Det er godt det finnes et sted som dette hvor man også kan bli muntret opp. Det er ofte så lite som skal til - resultatet denne gangen ble en bekymring mindre.

Håper du har det bra - eller så bra som du kan ha det.

[Melba1365380968]

Hei jente31,

ville bare si at jeg tror det går fint med deg på mandag. Du har så mye selvinnsikt og har jobbet så mye med deg selv det siste året, at jeg kan ikke forstå annet enn at du klarer å få fram det som er viktig for deg på den utredningen. Personlig stilte jeg første gang hos min psykolog med et hode i totalt kaos og virvar, og jeg husker ikke en gang hva jeg sa og ikke sa. På henvisningen fra min fastlege, som min fysioterapeut ba meg om å gå til for å få henvisning til psykolog, stod det ikke mye fornuftig i mine øyne, men nok til at de skjønte jeg trengte hjelp. Jeg visste overhodet ingenting om hvordan noe i psykiatrien fungerer, hverken metoder eller hvor ansvar ligger. Dette synes jeg nå det virker som du har god primæroversikt over allerede :-)

Ta med deg liste over viktige punkter hvis du tror du kommer til å glemme dem, og husk på at det er umulig å fortelle hele historien din ved første møte.

Ihvertfall, lykke til, vær deg selv, og så tror jeg alt ordner seg for deg!

[Lotte :o)]

Jeg ser du har fått mange gode råd. Jeg vil bare ønske deg en god dag, håper at du får til å formidle akkurat hvordan ståa er, og har vært.