Utredning mandag. Ønsker å bli beroliget.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En utredning er kun en meget systematisk måte å spørre på om hvordan du har det.

[duffen]

Er det egentlig en forskjell på utredning og behandling?

Jeg har alltid sett for meg at utredning er en ting - behandling noe annet..?

Jeg kan se lyset i tunnelen.. Det gjorde jeg ikke for ett år siden! :-) Men nå har jeg erfart at det er mulig å se dette klarere og klarere om man bare jobber for det, og er innstilt på å gjøre noe med det selv..

Ja,det er forskjell på utredning og behandling. Da jeg selv ble utredet,tok vi for oss henvisningen fra primærlegen. i tillegg ble det spurt en del spørsmål;det var dette jeg/utreder skulle forholde oss til,for a tdenne kunne danne seg et bilde av meg osv. Dette ble gjor over 2-3 ganger,så skulle saken vurderes,for deretter, når en diagnose forelå, tilby behandling. Altså først en utredning,evt,(forhåpenligvis..) en diagnose,som er behandlers "arbeidsredskap", Så snakker man om behandling.

Ikke noe å grue for;du skal ikke "prestere" noe. Dere skal samtale om deg,psykiateren styrer samtalen i starten.

Har lest flere av dine innlegg;du virker moden og reflektert.men virker også til å ha mange ting som kanskje lar seg"reparere". Jeg tror du vil lykkes . Som flere her sier;det tar _tid_, så din tålmodighet om å nå raske resultater, vil kanskje bli satt på harde prøver.

Uansett ønsker deg alt godt og lykke til.

[Gjest Jente31]

En utredning er kun en meget systematisk måte å spørre på om hvordan du har det.

Tusen takk for svar.

Jeg tolker det slik at utreder spør - pasienten svarer. Godt. Det skal jeg nok klare.

Har lyst til å spørre om en ting - har fått høre av flere at jeg virker utålmodig. Hmm.. mulig jeg er blind men.. Er det negativt å være (kansje _for_) engasjert og ivrig i en slik prosess? Det har vært så rart dette året - som om alt bare "rast" ut av meg, umulig å stoppe tankene og spørsmålene.. Aldri opplevd å ha det slik.. Så - jeg bare lurer :-)

[Gjest Jente31]

[quote name=Lotte )' timestamp='1189101638' post='3669617]

Jeg ser du har fått mange gode råd. Jeg vil bare ønske deg en god dag, håper at du får til å formidle akkurat hvordan ståa er, og har vært.

Jeg må klare det. Men det som har vært - tenkte du på noe spesielt? Vet ikke om det er så viktig å formidle det som har vært? Eller..?

Takk for svar, ønsker deg en god dag også :-)

[Gjest Jente31]

Hei jente31,

ville bare si at jeg tror det går fint med deg på mandag. Du har så mye selvinnsikt og har jobbet så mye med deg selv det siste året, at jeg kan ikke forstå annet enn at du klarer å få fram det som er viktig for deg på den utredningen. Personlig stilte jeg første gang hos min psykolog med et hode i totalt kaos og virvar, og jeg husker ikke en gang hva jeg sa og ikke sa. På henvisningen fra min fastlege, som min fysioterapeut ba meg om å gå til for å få henvisning til psykolog, stod det ikke mye fornuftig i mine øyne, men nok til at de skjønte jeg trengte hjelp. Jeg visste overhodet ingenting om hvordan noe i psykiatrien fungerer, hverken metoder eller hvor ansvar ligger. Dette synes jeg nå det virker som du har god primæroversikt over allerede :-)

Ta med deg liste over viktige punkter hvis du tror du kommer til å glemme dem, og husk på at det er umulig å fortelle hele historien din ved første møte.

Ihvertfall, lykke til, vær deg selv, og så tror jeg alt ordner seg for deg!

Tusen takk for at du delte din erfaring med meg. Det var nyttig.

Satser på at jeg skal klare dette. Har fått gode råd, så jeg tenker egentlig ikke så mye på det mer.

Ønsker deg en fin dag, Melba :-)

[Lotte :o)]

Jeg må klare det. Men det som har vært - tenkte du på noe spesielt? Vet ikke om det er så viktig å formidle det som har vært? Eller..?

Takk for svar, ønsker deg en god dag også :-)

Tenkte ikke på noe spesielt (leste ikke hele tråden, sjøh). Har lest noen av dine tidligere innlegg, og vil bare si at jeg ønsker deg lykke til videre. Du er ei flink dame! Og alt ordner seg til slutt for flinke folk

[Gjest Jente31]

Ja,det er forskjell på utredning og behandling. Da jeg selv ble utredet,tok vi for oss henvisningen fra primærlegen. i tillegg ble det spurt en del spørsmål;det var dette jeg/utreder skulle forholde oss til,for a tdenne kunne danne seg et bilde av meg osv. Dette ble gjor over 2-3 ganger,så skulle saken vurderes,for deretter, når en diagnose forelå, tilby behandling. Altså først en utredning,evt,(forhåpenligvis..) en diagnose,som er behandlers "arbeidsredskap", Så snakker man om behandling.

Ikke noe å grue for;du skal ikke "prestere" noe. Dere skal samtale om deg,psykiateren styrer samtalen i starten.

Har lest flere av dine innlegg;du virker moden og reflektert.men virker også til å ha mange ting som kanskje lar seg"reparere". Jeg tror du vil lykkes . Som flere her sier;det tar _tid_, så din tålmodighet om å nå raske resultater, vil kanskje bli satt på harde prøver.

Uansett ønsker deg alt godt og lykke til.

Tusen takk for at du også delte din erfaring. Nå vet jeg mer hvordan det fungerer, og at det er forskjell på utredning og behandling. Litt greit å vite :-)

Du mener jeg har mange ting som kansje lar seg reparere.. Har du lyst til å utdype det? Andre ser ting bedre enn meg, så jeg ble bare litt nysjerrig, og lurte.

Jeg har merket at flere sier jeg virker utålmodig. Det er godt mulig jeg er blind. Jeg har forsøkt å ta det til meg, og finne ut om det stemmer. Men jeg klarer ikke å få det til å stemme.

Jeg har hatt mange tanker, mange spm, for første gang i livet er jeg i en slik prosess. Det har vært helt snålt dette året, det er første gang jeg "bryr meg om meg selv" om du forstår..

Jeg har forsøkt å stoppe spm og tankene, jeg har hatt mange flere spm enn de jeg har stilt på DOL, og jeg jobber aktivt smmen med psykepleieren i tillegg.

Vet ikke om det er derfor jeg virker utålmodig.. Jeg har ikke delt tankene mine med noen, før jeg fant DOL. Men jeg skulle gjerne ha innsett det selv også, hvis det er utålmodig jeg er. Setter pris på å få høre fakta, det hjelper meg det :-)

[Gjest Jente31]

[quote name=Lotte )' timestamp='1189162556' post='3670142]

Tenkte ikke på noe spesielt (leste ikke hele tråden, sjøh). Har lest noen av dine tidligere innlegg, og vil bare si at jeg ønsker deg lykke til videre. Du er ei flink dame! Og alt ordner seg til slutt for flinke folk

Tusen takk for gode ord. Setter pris på det :-)

[Gjest Jente31]

Høres bra ut:-)

Tusen takk for svar forresten. Du har vært til kjempehjelp for meg mange ganger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tusen takk for svar.

Jeg tolker det slik at utreder spør - pasienten svarer. Godt. Det skal jeg nok klare.

Har lyst til å spørre om en ting - har fått høre av flere at jeg virker utålmodig. Hmm.. mulig jeg er blind men.. Er det negativt å være (kansje _for_) engasjert og ivrig i en slik prosess? Det har vært så rart dette året - som om alt bare "rast" ut av meg, umulig å stoppe tankene og spørsmålene.. Aldri opplevd å ha det slik.. Så - jeg bare lurer :-)

Utålmodighet er en dyd i terapi. Den er en viktig drivkraft for endring.

[Gjest Jente31]

Utålmodighet er en dyd i terapi. Den er en viktig drivkraft for endring.

Hm... Skjønner ikke helt hva du mener..?

[Gjest Wita]

Hm... Skjønner ikke helt hva du mener..?

At det er positivt at du ønsker rask fremgang, regner jeg med:)

[Gjest Multippel]

Hm... Skjønner ikke helt hva du mener..?

hehe:-) joda;-) du vil frem og bli ferdig og finne ut....det er jo bra!

[Gjest Jente31]

At det er positivt at du ønsker rask fremgang, regner jeg med:)

Ok, jeg har hørt dette uttrykket før skjønner dere, men ikke helt forstått hva det betyr. Takk for svar :-)

[Gjest Wita]

Ok, jeg har hørt dette uttrykket før skjønner dere, men ikke helt forstått hva det betyr. Takk for svar :-)

Slik er uttrykket: Tålmodighet er en dyd.

Men noen ganger kan det også være omvendt:)

[Gjest Jente31]

Slik er uttrykket: Tålmodighet er en dyd.

Men noen ganger kan det også være omvendt:)

:-)

[duffen]

Jeg må klare det. Men det som har vært - tenkte du på noe spesielt? Vet ikke om det er så viktig å formidle det som har vært? Eller..?

Takk for svar, ønsker deg en god dag også :-)

Du spør om det "som har vært før" er viktig å ta opp; ja,det tror jeg .Fo rå gå framover, må også fortid taes med. Men dette er ting som naturlig følger,etter at utredning er ferdig,og legen "bestemmer" hvilket opplegg som passer for deg. Du vil erfare at det er mye opp til deg hva som er viktig;og ikke"underslå" noe,du har selv i mange innlegg påpekt hva du strever med,og hva som er viktig for deg.

Kanskje lander dere på en kombinasjom av samtaleterapi/medikamenter. Uansett,så er det meste opp til deg,og du bør ta denne utfordringen til å få bearbeide "traumer", og fortelle hvordan du ser for deg veien videre, men at det kan være godt å få følge av en "erfaren kjentmann". Tror jeg kan si ganske sikkert, at det vil bli smertefullt, men ikke slik du har hatt det. Å jobbe med seg selv, er krevende,setter tålmodigheten på mange prøver, og som før nevnt;det er tidkrevende,men også spennende. Ta vare på det du har skrevet her;se på det om noen måneder, for å se om ting /du er i endring.

Lykke til;tenker på deg.

[Gjest Jente31]

Du spør om det "som har vært før" er viktig å ta opp; ja,det tror jeg .Fo rå gå framover, må også fortid taes med. Men dette er ting som naturlig følger,etter at utredning er ferdig,og legen "bestemmer" hvilket opplegg som passer for deg. Du vil erfare at det er mye opp til deg hva som er viktig;og ikke"underslå" noe,du har selv i mange innlegg påpekt hva du strever med,og hva som er viktig for deg.

Kanskje lander dere på en kombinasjom av samtaleterapi/medikamenter. Uansett,så er det meste opp til deg,og du bør ta denne utfordringen til å få bearbeide "traumer", og fortelle hvordan du ser for deg veien videre, men at det kan være godt å få følge av en "erfaren kjentmann". Tror jeg kan si ganske sikkert, at det vil bli smertefullt, men ikke slik du har hatt det. Å jobbe med seg selv, er krevende,setter tålmodigheten på mange prøver, og som før nevnt;det er tidkrevende,men også spennende. Ta vare på det du har skrevet her;se på det om noen måneder, for å se om ting /du er i endring.

Lykke til;tenker på deg.

Tusen takk for et kjempenyttig svar.

Jeg skal huske på dette, for jeg er ganske flink til å "pakke inn" fortida og at jeg av og til er litt bitter fordi den kansje har gjort meg til den jeg er..

Jeg har gått tilbake og sett på noen av mine eldre innlegg, og det er helt tydelig at jeg har kommet langt bare med hjelp fra dere. Er så utrolig glad for at dere har holdt ut med meg jeg :-)

[duffen]

Tusen takk for at du også delte din erfaring. Nå vet jeg mer hvordan det fungerer, og at det er forskjell på utredning og behandling. Litt greit å vite :-)

Du mener jeg har mange ting som kansje lar seg reparere.. Har du lyst til å utdype det? Andre ser ting bedre enn meg, så jeg ble bare litt nysjerrig, og lurte.

Jeg har merket at flere sier jeg virker utålmodig. Det er godt mulig jeg er blind. Jeg har forsøkt å ta det til meg, og finne ut om det stemmer. Men jeg klarer ikke å få det til å stemme.

Jeg har hatt mange tanker, mange spm, for første gang i livet er jeg i en slik prosess. Det har vært helt snålt dette året, det er første gang jeg "bryr meg om meg selv" om du forstår..

Jeg har forsøkt å stoppe spm og tankene, jeg har hatt mange flere spm enn de jeg har stilt på DOL, og jeg jobber aktivt smmen med psykepleieren i tillegg.

Vet ikke om det er derfor jeg virker utålmodig.. Jeg har ikke delt tankene mine med noen, før jeg fant DOL. Men jeg skulle gjerne ha innsett det selv også, hvis det er utålmodig jeg er. Setter pris på å få høre fakta, det hjelper meg det :-)

Tror det er slik,at for oss som går i terapi,vil se resultater med en gang,samme hva det er vi tar opp. Egen erfaring tilsier,at jegikke ser framgangen så lett,mens derimot psykologen ser det. Kjenner meg litt igjen i deg; har ikke åpnet opp for noe særlig for andre; men når det kommer, så kommer det i mengder og veldig så usensurert. Tror det er slik for deg nå; du er flink å formulere deg skriftlig,ikke fullt så "vågal" muntlig, ifølge deg selv. Noe annet viktig, man kan være veldig "flink" når man sitter ved pc`en alene,og ingen ser en eller forstyrrer. Men ansikt til ansikt med en annen,kan det bli skummelt. Mer redd for å dumme seg ut da. Selv jeg tenker ofte dette, særlig når det føles trått,og lysten til å si noe ikke er tilstede. Men for at vi skal ha utbytte av samtalen,er det viktig at i våger oss ut på dypt vann, og lar det stå til. Jeg mislykkes, men prøver igjen, Har også med dagsformen å gjøre. Du lærer også av det.....

[duffen]

Tusen takk for svar forresten. Du har vært til kjempehjelp for meg mange ganger.

.....glemte å spørre,men er kanskje også litt frekt: tørr du å dele kommennde mandags "opplevelser" med oss??? mange spendte "medhjelpere" som sikkert lurer på hvordan det gikk/går. Men obs.--du avgjør selv, ingen kan kreve noe av deg.

Ønsker deg masse lykke til, og en god helg. det kommer til å ordne seg for deg!