Kan en bli mer skrudd av psykiatri?

[rose23]

Har vært innlagt et par uker nå...gjort alt rett. Spist regelmessig, sovet, ikke skadet meg og latet som jeg har det bra. Sannheten er at jeg har null tillit igjen til behandleren min etter at hun fikk meg tvangsinnlagt, brøt taushetsplikten sin, lurte meg og satte i gang et opplegg basert på makt og tvang. Nå nærmer det seg utskrivelse og jeg planlegger å kutte all kontakt med psykiatrien...og jeg gleder meg faktisk. Har gått sykemeldt i over et år og tror jeg blir mer nedpsyket av å grave i dritten hele tiden. Behandleren min har hele tiden en "Stakkars deg-holdning" og drar fram overgrep fra barndommen min hver eneste gang jeg snakker med henne. Jeg tåler ikke tryne på henne mer. Jeg koker av sinne hver gang hun er i nærheten. Hun kommer aldri til å greie å få tiliten min igjen.

Jeg tenker at jeg skal fan med vise at jeg klarer meg bedre uten dem. Er ikke det en sunn holdning egentlig ?

[cathlin]

Det høres mer ut som et opprør, det med at du skal faen meg vise dem at du klarer deg uten dem, -basert på hva du føler akkurat nå.

Det beste rådet jeg kan gi er at du tar opp med behandleren at du er sint på henne og grunnen til det. Å få tillit er et toveis sammarbeid.

[hvorfor skjer dette??]

Går det å late som du har det bra inn under "å ha gjort alt rett"?

[frosken]

Har du i det minste fått stoppet det destruktive mønsteret du hadde viklet deg inn i ?

Skjønner ikke helt det med at behandleren din fikk deg tvangsinnlagt; jeg kan ikke disse reglene men du sa for noen dager siden at du hadde skrevet under på at de kunne holde deg tilbake; anser du det for å være en tvangsinnleggelse?

Man blir sliten av å leke katt og mus over lengre tid; både du og behandlingsapparatet vinner lite på dette. Ut i fra måten du skriver på i dette innlegget, så har jeg ikke inntrykk av at målsetningen din for tiden er å mestre livet på en konstruktiv måte, men derimot å straffe behandlingsapparatet ved å kutte kontakten med dem. Jeg får assosiasjoner til unger som skal flytte hjemmefra når foreldrene er vrange. Moren min var alltid kjip i slike tilfeller, da hun bare tilbød seg å hjelpe til med pakkingen. Jeg slutta å true med dette i 4 års alderen tror jeg :-)

Håper du følger rådet du fikk av cathlin.

[rose23]

Har du i det minste fått stoppet det destruktive mønsteret du hadde viklet deg inn i ?

Skjønner ikke helt det med at behandleren din fikk deg tvangsinnlagt; jeg kan ikke disse reglene men du sa for noen dager siden at du hadde skrevet under på at de kunne holde deg tilbake; anser du det for å være en tvangsinnleggelse?

Man blir sliten av å leke katt og mus over lengre tid; både du og behandlingsapparatet vinner lite på dette. Ut i fra måten du skriver på i dette innlegget, så har jeg ikke inntrykk av at målsetningen din for tiden er å mestre livet på en konstruktiv måte, men derimot å straffe behandlingsapparatet ved å kutte kontakten med dem. Jeg får assosiasjoner til unger som skal flytte hjemmefra når foreldrene er vrange. Moren min var alltid kjip i slike tilfeller, da hun bare tilbød seg å hjelpe til med pakkingen. Jeg slutta å true med dette i 4 års alderen tror jeg :-)

Håper du følger rådet du fikk av cathlin.

Jeg anser ikke meg selv for å ha vært lite samarbeidsvillig. Men i det behandleren min brøt taushetsplikten sin (komplisert historie) var det som å få et skudd i magen.

Jeg stoler ikke på henne lengre.

[frosken]

Jeg anser ikke meg selv for å ha vært lite samarbeidsvillig. Men i det behandleren min brøt taushetsplikten sin (komplisert historie) var det som å få et skudd i magen.

Jeg stoler ikke på henne lengre.

Men tenker du da at dette er umulig å gjøre noe med?

Hvis du ikke kan ha et konstruktivt samarbeide med henne, er det ikke da en mer nærliggende løsning å diskutere muligheten av å skifte terapeut, enn å skulle bryte med hele behandlingsapparatet?

I en del tilfeller har jeg faktisk tro på å slutte i behandling og i stedet fokusere på andre aspekter ved livet, men ut i fra de innleggene du har skrevet i løpet av sommeren, så har jeg kanskje ikke så stor tro på at du er klar for et slikt prosjekt. Men jeg kan ta feil :-)

[rose23]

Men tenker du da at dette er umulig å gjøre noe med?

Hvis du ikke kan ha et konstruktivt samarbeide med henne, er det ikke da en mer nærliggende løsning å diskutere muligheten av å skifte terapeut, enn å skulle bryte med hele behandlingsapparatet?

I en del tilfeller har jeg faktisk tro på å slutte i behandling og i stedet fokusere på andre aspekter ved livet, men ut i fra de innleggene du har skrevet i løpet av sommeren, så har jeg kanskje ikke så stor tro på at du er klar for et slikt prosjekt. Men jeg kan ta feil :-)

Jeg går til en privatpraktiserende psykolog og vil heller bruke han og fastlegen min. De tenker mer framover og her og nå, enn å dra fram de tyngste traumene hver eneste gang. Jeg har blitt utsatt for overgrep og opplevd mange tap, men jeg tenker ikke så mye på det. Jeg kan kjenne savn som en kniv i hjertet enkelte kvelder når jeg skal prøve å sove, men jeg tror ikke det vil hjelpe å preate så mye om dette. Eneste jeg håper på er at tiden vil dempe noe av sorgen og at positive mål og ting kan hjelpe meg opp og fram videre.

[frosken]

Jeg går til en privatpraktiserende psykolog og vil heller bruke han og fastlegen min. De tenker mer framover og her og nå, enn å dra fram de tyngste traumene hver eneste gang. Jeg har blitt utsatt for overgrep og opplevd mange tap, men jeg tenker ikke så mye på det. Jeg kan kjenne savn som en kniv i hjertet enkelte kvelder når jeg skal prøve å sove, men jeg tror ikke det vil hjelpe å preate så mye om dette. Eneste jeg håper på er at tiden vil dempe noe av sorgen og at positive mål og ting kan hjelpe meg opp og fram videre.

I det opprinnelige innlegget ditt snakket du om å kutte all kontakt med psykiatrien, noe jeg betvilte var konstruktivt. Mulig at vi har snakket forbi hverandre i denne tråden, fordi jeg anser også en privatpraktiserende psykolog til å være en del av psykiatrien, så hvis du har tenkt å fortsette i terapi poliklinisk, så er det fullt mulig at din intensjon er å være konstruktiv.

Jeg tror forøvrig at det fort blir kaos av mange behandlere.