Fortalt at jeg skal flytte hjemmenifra. NHD?pls.

[Gjest ferri]

Så jeg var hoss psykepleier idag, og fått vite at jeg kan se etter leilighet nå.

Nå netopp fortalt det til mamma og pappa, hadde tenkt til og spørre om de kunne f.eks være med meg og møte de jeg forhåpentligvis skal leie av, men kom ikke så langt. Fikk bare sagt at det bare var 30 min unna, at jeg kunne

Mamma begynner og gråte..sier: "Hvem skal være her sammen med meg og katten nå?" "Hva om jeg faller og ingen er hjemme?" "At du skal flytte og være helt alene i en leilighet uten noen venner, eller noe og gå til" Hun mener at rekkefølgen er gal, at jeg først burte starte med noe skole, eller jobb, så flytte senere (insert, aldri?).

Pappa sier "Skal du bli sånn sosial klient nå, sammen med lasaronene og uteliggerne, nederst på rangstigen i samfunnet.. etc..etc.." - "Sitte alene i en leilighet og røyke.." - "Det var det jeg sa til fastlegen din når jeg hadde samtale med ham, at jeg aldri vil at sønnen min skal bli sånn sosialklient" (ja, han sa det rett ut til legen min vist..) "

Jeg synes dette er flott, for noen foreldre jeg har, jeg elsker dem virkelig, jajamennsann! Her er det bånn gass for og få sønnen sin til og føle seg som en drit som ikke fortjener noe. Kan de være søtere, seriøst? Det gjør jo bare vondt når de sier det.

Nå skal jeg finne en kniv, stikke den inn i beinet mitt, og ta mere smerte, når jeg har det vondt, så sier jeg til gud, "jeg kan ta mere smerte". Så nå fortjener jeg det ... dette blir bare ord, jeg kommer sikkert ikke til og stikke en kniv inn i beinet mitt når jeg har skrevet dette ferdi.. men faen som det frister.

Hvorfor kunne de ikke være glade for at jeg har planer om og skulle flytte ut for megselv NHD?

Hvorfor sa de ikke noe sånt som : Så fint at du har planer og vil komme deg ut i verden!

Hvorfor må de slå meg ned, vet de ikke at de gjør det?

Ser de ikke at "sønnen" deres er særiøst syk? Jeg har isolert meg i 8+ fuckings år, 0 kontakt, ikke en duft av en venn i luften. Bare 100% PC - og mamma prater om at jeg skal begynne på høgskole, ta sertifikat?? What the fuck?!

Du vet.. Ja, om jeg hadde turt, så hadde jeg gjort alt dette, men jeg tørr jo ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal si til dem. Jeg har en klump i magen, halsen, lyst til og gråte men klarer ikke gråte.

Pappa lurte på om jeg ville flytte fordi det var rotette her, haloo liksom, det har alltid vært rotette her, jeg vet ikke hvordan det er og bo i ett ordentlig hjem, jeg har ikke noe forhold til og vet ikke hvordan noe annet er, annet en noen magiske barndoms år etter mamma ble syk hvor jeg bodde hoss noen venner av familien..

Jeg gikk vekk fra dem nå uten og prate mere om det. Jeg klarer ikke prate med dem, og ikke tørr jeg skrike på dem heller. Forholdet mitt til dem er så forkjært, jeg klarer ikke prate med dem. Hjertet banker.

Hva skal jeg gjøre nå? Jeg merker de gjør meg deprimert, at de slår meg ned. Følelsen jeg sitter med nå etter og ha fortalt dem at jeg vil flytte ut, en jævlig angst, og føler meg ubrukelig, verdiløs, skamfull... jeg har ikke nok ord.

Hvorfor må pappa ha et så negativt syn på "sosial klienter" også dra det negative synet over på meg, sånn at jeg igjen føler meg verdiløs? Er det noe jeg kan si til ham!?

Skulle så ønske at de bare kunne støttet meg, hvorfor kunne de ikke gjort det?

[bibben]

Kjære ferri,

Nå gjelder det å fokusere på målet ditt: ut og frem! Hold fast ved ditt ønske om å få frisk luft under vingene. Du er en tøffing, du har virkelig vist mot ved å ta dete opp med dine foreldre. Jeg forstår godt at du skulle ønske deg en annen respons, en respons som tok dine behov på alvor, og som kunne gi deg ekstra pågangsmot og fristille deg fra all verdens pålagte forpliktekser ovenfor dem.

Men selvom de nå ikke støtter ditt sunne valg, så vet du at det er mange som er imponerte over ditt mot og de valg du nå har tatt. Det er mange her på dol som har fulgt deg, og som ønsker deg alt godt videre.

Det er fint at psykepleieren er til støtte, og så håper jeg at alle de andre formelle bitene faller på plass etterhvert. Jeg tenker her på dette med egen bolig osv.

Hold fanen høyt hevet, og ta inn alt av gode vibber fra dolerne landet over!

Og, så hadde det selvsagt vært hyggelig med en liten fanfare fra mr. nhd nå som du har tatt et slikt viktig steg.

Beste ønsker og klem fra

[Gjest obladi-da]

Tror du bare må flytte jeg og så får du håpe at forholdet til dine foreldre går seg til etterhvert. Men skjønner godt at du er sårbar ja, du skulle hatt deg noen venner som hadde støttet deg. Godt du har en behandler ihvertfall, så skal du se det andre faller på plass etterhvert som du kommer deg ut i selve livet. Lykke til Ferri, ønsker deg alt godt ))

[Gjest Blåbærpiken]

Jeg tror ikke de forstår, da hadde de ikke sagt sånn og gjort slike ting.

GRATULERER!

Så kan du starte veien videre, skape deg det livet du måtte ønske, etterhvert.

Masse lykke til.

Det er trist når man får sine gode nyheter "ødelagt" på denne måten, men det er ikke ditt, det er deres, og det er trist at de ikke kan støtte sønnen sin på en litt bedre måte, men det evner de altså ikke.

Men det er fremdeles gode nyheter for deg? Selv om det ikke er det for dem, sant?

Nattinatti.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg skriver for å vise at jeg har lest spørsmålet ditt.

Du visste sikkert når du skrev det at jeg ikke har noe bedre svar på dine spørsmål enn det du selv har.

Det gjør vondt hver gang når en hører om så syke/skadde foreldre og hva de gjør med barna sine.

[Gjest lykke til]

Hei,jeg pleier ikke svare så mye her inne men nå måtte jeg bare svare. For det første syns jeg det var veldig vondt å lese det om foreldrene dine,samtidig har jeg opplevd noe av det samme med mine egne foreldre. Det er utrolig hvor viktig det er for den generasjonen hva naboene syns og mener. Jeg har et søsken som er kjæreste med en av samme kjønn,men i redsel for hva nabeoene sier nekter foreldrene mine å snakke om det . Later heller som det ikke eksisterer. De vil heller la være å ha kontakt med sin egen datter omtrent enn at naboene skal få vite om dette. Når man har psykiske problemer i tillegg er det også veldig lett å gi oss dårlig samvitighet.

Håper virkelig det løser seg med dine problemer. Selv om du får dårlig samvitighet så må du nesten gjøre det du selv vil. Jeg har utrolig mange ganger gjort ting bare pga det ønskes av foreldrene mine pga ellers får jeg så dårlig samvitighet. Men dette er o ikke riktig. MAn skal o leve sitt eget liv og

LYKKE TIL

[Gjest Multippel]

Jeg tror Ferri at du aldri kan forvente å få den støtten du trenger av dine foreldre. Det er utrolig vondt å lese det du skriver.

Det er like greit å avskrive deres støtte, og det er sikkert ganske bittert for du hadde nok trengt det nå.

Det er utrolig flott at du har fått klarsignal til å flytte. Jeg tror du og det er jo bare mitt inntrykk da og lett å si, men jeg tror du må det for å komme deg videre. Jeg har sagt det til deg før:-)

Det forholdet du har til dine foreldre er rett og slett skadelig for deg, tror jeg.

Jeg sender over en klem og krysser fingrene mine og dine:-)

[Orio]

Så fint du endelig får flyttet hjemmefra. Hvis du trenger å "forklare/begrunne" det overfor foreldrene dine så kan du si at du er blitt voksen. At du har valgt å ta ansvar for ditt eget liv. At du vil ha et liv uavhengig av dem. Og så kan du jo, for å berolige dem, si at du får oppfølging bl.a fra sykepleieren du snakker med.

Hvordan går det med innleggelse? Har det blitt bestemt noe? Hva tenker du om det nå?

Håper du får internett-tilgang også dit du flytter. Hvis ikke kommer jeg til å savne deg her på dol. Og jeg tror du har nytte av å bruke internett selv også.

Det finnes dagsentre for mennesker som sliter psykisk. Kan det være noe for deg? På sikt? Det er en måte å komme ut av isolasjonen på, og det tror jeg er viktig uansett hvilke planer du har fremover.

Gratulerer og lykke til.

[Orio]

Jeg skriver for å vise at jeg har lest spørsmålet ditt.

Du visste sikkert når du skrev det at jeg ikke har noe bedre svar på dine spørsmål enn det du selv har.

Det gjør vondt hver gang når en hører om så syke/skadde foreldre og hva de gjør med barna sine.

Hyggelig gjort at du svarte selv om du ikke hadde noen gode råd å komme med.

Du vet, det er en ting du kan gjøre for at man skal føle seg sett, hørt og tatt på alvor. :-) Bekreftelse på at det er naturlig å synes noe er vanskelig. (Du spør jo stadig hva som skal til for å føle at vi blir tatt på alvor.)

[Gjest Jente31]

Jeg synes det er kjempetøft gjort av deg dette jeg, ferri. DU er flink - du er på vei til å ta et stort og viktig steg. Jeg har skjønt det på deg før, at det er å bo alene du vil. Og jeg har full forståelse for det også.

Jeg synes du skal drite en lang masj oppi foreldrene dine, jeg synes de høres enormt egoistiske ut. De tenker på sine egne behov, foran dine. De tar ikke hensyn til deg for fem flate øre, høres det ut som.

Jeg ville ha forsøkt å løsrive meg fra slike foreldre så godt jeg hadde kunnet. Jeg har også skadelige foreldre, så jeg vet det ikke er lett. Det er tøft og sårende.

Men det at du vil bo for deg selv, betyr at du ønsker å være selvstendig. Det blir du ikke så lenge du bor hjemme. Dessuten virker de helt klart negativt inn på din psyke. Du blir ikke bedre av dem, for å si det slik.

Jeg tror faktisk at du får det bedre av å bo alene, slik at du også slipper å bo i deres rot.

Jeg synes du skal tenke på deg selv nå. Ikke dem. Det er dem som er umoden, ikke du.

Jeg hørte en rådgiver si, at foreldre som nekter barna sine å flytte ut, eller hindre de i det, vil "miste" barna sine. Dvs barna ville ikke fått noe godt forhold til foreldrene sine.

Ønsker deg masse lykke til! Håper du finner masse styrke i svarene du har fått, og at det hjelper deg til å ta et riktig valg.

[Gjest Surreal]

Kjenner deg ikke og du vet heller ikke hvem jeg er. Nicket mitt er forholdsvist nytt. Men jeg vil bare ønske deg masse lykke til!! Kjenner meg faktisk litt igjen i det du skriver, både om foreldrene dine og følelsene de gir deg.

Løsningen for meg ble (riktignok etter mange års behandling i psykiatrien,- og ja, jeg får hjelp enda...) å lære å ta avstand fra dem, bli likegyldig i forhold til hva de mener og ikke mener, stole på seg selv, skille mellom det som er deres og det som er mitt, osv, osv....

Håper du går i behandling et sted hvor du kan få støtte og back-up i prosessen.

[Gjest ferri]

Kjære ferri,

Nå gjelder det å fokusere på målet ditt: ut og frem! Hold fast ved ditt ønske om å få frisk luft under vingene. Du er en tøffing, du har virkelig vist mot ved å ta dete opp med dine foreldre. Jeg forstår godt at du skulle ønske deg en annen respons, en respons som tok dine behov på alvor, og som kunne gi deg ekstra pågangsmot og fristille deg fra all verdens pålagte forpliktekser ovenfor dem.

Men selvom de nå ikke støtter ditt sunne valg, så vet du at det er mange som er imponerte over ditt mot og de valg du nå har tatt. Det er mange her på dol som har fulgt deg, og som ønsker deg alt godt videre.

Det er fint at psykepleieren er til støtte, og så håper jeg at alle de andre formelle bitene faller på plass etterhvert. Jeg tenker her på dette med egen bolig osv.

Hold fanen høyt hevet, og ta inn alt av gode vibber fra dolerne landet over!

Og, så hadde det selvsagt vært hyggelig med en liten fanfare fra mr. nhd nå som du har tatt et slikt viktig steg.

Beste ønsker og klem fra

Omfavner dol ;D Takk bibben, det hjalp meg veldig mye og lese ditt og andre sine svar den dagen, fikk meg litt over kneika, men jeg har ikke hatt helt overskudd til og svare før idag.. takk igjen.

Ble vel veldig skuffet over og bli stemplet av noen foreldre som ikke ser ut til og se meg i det heletatt, annet når de trenger meg til noe, sårt at de ikke kastet meg ut eller skaffet meg hjelp for lenge siden.. ja, jeg vet ikke helt.

Vet ikke alltid om jeg har ork, og vet vel ikke helt om jeg har lyst alltid til og prøve og "komme tilbake til samfunnet".. men, prøver en dag om gangen.

[Gjest ferri]

Tror du bare må flytte jeg og så får du håpe at forholdet til dine foreldre går seg til etterhvert. Men skjønner godt at du er sårbar ja, du skulle hatt deg noen venner som hadde støttet deg. Godt du har en behandler ihvertfall, så skal du se det andre faller på plass etterhvert som du kommer deg ut i selve livet. Lykke til Ferri, ønsker deg alt godt ))

Takk,obladi-da, obla-da life goes on, lalala life goes on !

Jeg tror det er best at jeg bare kommer meg bort og får klare megselv ja, prøve få avstand til dem litt, få meg et eget live, og forhåpentligvis plukke opp noen venner på veien

Men blir vel ikke sånn akuratt med det første, kanskje rundt juletider.. Skal vist først trene meg på og gå litt på visninger, skummelt.. blir vel litt opp til megselv hvor fort jeg tørr.. litt redd for at jeg ikke kommer så veldig langt alene, men vi får se

[Gjest ferri]

Jeg tror ikke de forstår, da hadde de ikke sagt sånn og gjort slike ting.

GRATULERER!

Så kan du starte veien videre, skape deg det livet du måtte ønske, etterhvert.

Masse lykke til.

Det er trist når man får sine gode nyheter "ødelagt" på denne måten, men det er ikke ditt, det er deres, og det er trist at de ikke kan støtte sønnen sin på en litt bedre måte, men det evner de altså ikke.

Men det er fremdeles gode nyheter for deg? Selv om det ikke er det for dem, sant?

Nattinatti.

Ja, veldig gode nyheter for meg

Men jeg glemte helt at det var gode nyheter sånn som de reagerte når jeg fortalte det til dem. Forsvant helt ned i kjellern og så svart..

Men det er gode nyheter ja! Litt redd for at jeg ikke får flyttet så fort som jeg håper, ettersom ett av "kravene" er at jeg må klare og gå på visninger litt alene ser det ut som. Det jeg hadde tenkt til og spørre mamma og pappa om de kunne bistå med, bare være med meg liksom, men kom ikke så langt akuratt..

Får se litt hva som skjer, det er jo ikke helt ute av verden at jeg kanskje blir innlagt heller, kanskje psykiateren jeg skal få møte mener det blir best med en innleggelse, vet ikke helt.. ein døg å gingin..

[Gjest ferri]

Jeg skriver for å vise at jeg har lest spørsmålet ditt.

Du visste sikkert når du skrev det at jeg ikke har noe bedre svar på dine spørsmål enn det du selv har.

Det gjør vondt hver gang når en hører om så syke/skadde foreldre og hva de gjør med barna sine.

Tusen takk!

Vet ikke helt hva jeg tenkte.. desperat var jeg vel. Orio har rett, det gjorde godt og bare få svar Tror ikke jeg tenkte lenger en og få skrevet ned det jeg følte der og da.

Og jeg vet vel ikke alltid hva som er rett når det stormer, alt krøller seg og blir usikkert.

Det var så uvirkelig hvordan de reagerte mot meg. Jeg hadde kanskje et håp om at de bare ville backe meg opp. Men jeg burte jo ha visst bedre.

[Gjest ferri]

Hei,jeg pleier ikke svare så mye her inne men nå måtte jeg bare svare. For det første syns jeg det var veldig vondt å lese det om foreldrene dine,samtidig har jeg opplevd noe av det samme med mine egne foreldre. Det er utrolig hvor viktig det er for den generasjonen hva naboene syns og mener. Jeg har et søsken som er kjæreste med en av samme kjønn,men i redsel for hva nabeoene sier nekter foreldrene mine å snakke om det . Later heller som det ikke eksisterer. De vil heller la være å ha kontakt med sin egen datter omtrent enn at naboene skal få vite om dette. Når man har psykiske problemer i tillegg er det også veldig lett å gi oss dårlig samvitighet.

Håper virkelig det løser seg med dine problemer. Selv om du får dårlig samvitighet så må du nesten gjøre det du selv vil. Jeg har utrolig mange ganger gjort ting bare pga det ønskes av foreldrene mine pga ellers får jeg så dårlig samvitighet. Men dette er o ikke riktig. MAn skal o leve sitt eget liv og

LYKKE TIL

Takk for støtten, det gjorde utrolig godt og få støtte her igjen

Det fikk meg virkelig til og ønske at jeg hadde andre foreldre dette. men jeg synes synd på dem også.

De er godt over 60 begge 2, og kanskje spessielt pappa er veldig , sett in his ways.. det er enten svart eller hvit.

Vet i allefall at dette har satt en skikkelig seig spiker i mellom oss for en lang lang tid, selv om de sikkert har glemt hele greia allerede..

[Gjest ferri]

Jeg tror Ferri at du aldri kan forvente å få den støtten du trenger av dine foreldre. Det er utrolig vondt å lese det du skriver.

Det er like greit å avskrive deres støtte, og det er sikkert ganske bittert for du hadde nok trengt det nå.

Det er utrolig flott at du har fått klarsignal til å flytte. Jeg tror du og det er jo bare mitt inntrykk da og lett å si, men jeg tror du må det for å komme deg videre. Jeg har sagt det til deg før:-)

Det forholdet du har til dine foreldre er rett og slett skadelig for deg, tror jeg.

Jeg sender over en klem og krysser fingrene mine og dine:-)

Hei igjen

litt seint svar fra meg men ;P

Gjorde veldig vondt dette ja.. skjønner ikke hvorfor de må prøve og slå meg ned hele tiden, som jeg først nå ser klart at det er det de gjør. Hvorfor kan de ikke bare være foreldre, istede for behandle livet som en matrett de skal kritisere? er så kjipt...

kay, prøve og ikke tenke på det for mye, blir bare deppa..

Tokk den klemmen jeg, og sender over..hmmm... tyggegymmi!

[Gjest ferri]

Så fint du endelig får flyttet hjemmefra. Hvis du trenger å "forklare/begrunne" det overfor foreldrene dine så kan du si at du er blitt voksen. At du har valgt å ta ansvar for ditt eget liv. At du vil ha et liv uavhengig av dem. Og så kan du jo, for å berolige dem, si at du får oppfølging bl.a fra sykepleieren du snakker med.

Hvordan går det med innleggelse? Har det blitt bestemt noe? Hva tenker du om det nå?

Håper du får internett-tilgang også dit du flytter. Hvis ikke kommer jeg til å savne deg her på dol. Og jeg tror du har nytte av å bruke internett selv også.

Det finnes dagsentre for mennesker som sliter psykisk. Kan det være noe for deg? På sikt? Det er en måte å komme ut av isolasjonen på, og det tror jeg er viktig uansett hvilke planer du har fremover.

Gratulerer og lykke til.

Hei Orio!

Ja, det er vel en liiiten vei til før jeg kan flytte altså, vel, det kommer nok veldig ann på hvordan jeg takler og møte totalt ukjente, de jeg skulle leie av f.eks.. Kommer jo ikke noen vei om jeg bare stikker av hele tia noen ser meg i øynene liksom, hehe, neida.. det skal gå bra!!

Innleggelse er ikke ute av verden nei, det kan fortsatt skje. Skal bli henvist til DPS nå, og få prate med Psykiater der, så får vi se hva han mener er best.

Jeg er kanskje mere en noensinne nå åpen for en innleggelse.

Nei, uff, har ikke tenkt til og prate med foreldrene mine om noe igjen.. Nå kan de ha det så godt!! haste la vista, life here I come! Får jeg håpe

Vel, skal jo fortsatt hjelpe til her hjemme og sånt da, selv om jeg skulle flytte for megselv.. må jo det liksom..

Psyk.sykepleier har åpnet opp mange dører for meg i det siste.. men alt skremmer meg litt. Jeg er vel litt for ambivalent, eller, redd for det ukjente kanskje.

Vi har ikke pratet om spessielt dagsenter, men merker at hun vil at jeg skal bestemme meg for noe jeg vil gjøre. Støttekontakt, skole, aktiviteter.. alt er liksom der for meg, men jeg kviier meg... vet ikke om jeg tørr helt, vet ikke om jeg er klar for det enda.. får se, jeg tenkte jeg skulle starte en tråd om hvordan det var og ha en støttekontakt, for meg har vel mange dumme negative tanker i forhold til det som jeg må "lufte" snart..

Litt lyst til at hun bare bestemmer noe jeg skal gjøre, for jeg har vel litt problemer med motivasjonen.. men jeg må vel vise litt vilje selv også.. (vil ikke!!! hehe )

[Gjest ferri]

Jeg synes det er kjempetøft gjort av deg dette jeg, ferri. DU er flink - du er på vei til å ta et stort og viktig steg. Jeg har skjønt det på deg før, at det er å bo alene du vil. Og jeg har full forståelse for det også.

Jeg synes du skal drite en lang masj oppi foreldrene dine, jeg synes de høres enormt egoistiske ut. De tenker på sine egne behov, foran dine. De tar ikke hensyn til deg for fem flate øre, høres det ut som.

Jeg ville ha forsøkt å løsrive meg fra slike foreldre så godt jeg hadde kunnet. Jeg har også skadelige foreldre, så jeg vet det ikke er lett. Det er tøft og sårende.

Men det at du vil bo for deg selv, betyr at du ønsker å være selvstendig. Det blir du ikke så lenge du bor hjemme. Dessuten virker de helt klart negativt inn på din psyke. Du blir ikke bedre av dem, for å si det slik.

Jeg tror faktisk at du får det bedre av å bo alene, slik at du også slipper å bo i deres rot.

Jeg synes du skal tenke på deg selv nå. Ikke dem. Det er dem som er umoden, ikke du.

Jeg hørte en rådgiver si, at foreldre som nekter barna sine å flytte ut, eller hindre de i det, vil "miste" barna sine. Dvs barna ville ikke fått noe godt forhold til foreldrene sine.

Ønsker deg masse lykke til! Håper du finner masse styrke i svarene du har fått, og at det hjelper deg til å ta et riktig valg.

Tusen tusen takk Jente31!

Ja, veldig lyst til og klare meg alene, jeg har vel helt siden jeg var 3-4 år gammel ha villet klare det meste alene, nektet og bli kjør til barnehagen f.eks, og gikk selv fra jeg var 4-5 år gammel et sted

Jeg tror det skal bli en utrolig lettelse når jeg faktiskt har klart og komme meg et lite stykke ut i verden "alene". Når jeg har noe som er "mitt eget".. Et sted som jeg klarer og slappe, og sakte men sikkert bygge meg opp igjen med hjelp fra støtteapparatet. Klare være megselv kanskje, uten og måtte føle meg undertrykket, noe jeg ser nå at jeg føler her hjemme.

Takk igjen for lykkeønskningen, jeg ønsker deg det samme!! Vi klarer biffen vi Jente31!! =)

Vet det var et eldre svar fra deg jeg ikek har fått svart på enda, skal ta en titt på det nå.. går litt i rykk og napp her..!!

[Gjest ferri]

Kjenner deg ikke og du vet heller ikke hvem jeg er. Nicket mitt er forholdsvist nytt. Men jeg vil bare ønske deg masse lykke til!! Kjenner meg faktisk litt igjen i det du skriver, både om foreldrene dine og følelsene de gir deg.

Løsningen for meg ble (riktignok etter mange års behandling i psykiatrien,- og ja, jeg får hjelp enda...) å lære å ta avstand fra dem, bli likegyldig i forhold til hva de mener og ikke mener, stole på seg selv, skille mellom det som er deres og det som er mitt, osv, osv....

Håper du går i behandling et sted hvor du kan få støtte og back-up i prosessen.

Hei og velkommen Surreal!

Får beklage meg litt jeg da, jeg bruker vel dol litt til og bare få ting litt "ut av systemet".. så det blir noen rare innlegg fra meg nå og da

Tusen takk, ja, jeg føler jeg får ganske god oppfølgning nå, det tok veldig lang tid før jeg klarte og oppsøke hjelp. Og det går ikke alltid så fort som jeg skulle ønske, men det går i allefall fremover! i think...

Har ikke kommet så langt at vi har pratet så dypt om forholdet mitt til foreldrene mine enda, håper du titter innom dol iblandt så jeg kan rappe noe av erfaringen din på et senere tidspunkt, høres ut som jeg kunne lære mye av deg, men jeg kommer ikke på ett spørsmål akuratt ikveld!

nå er klokka kvart over 3 allerede..! *legge meg snaaaart*!