Gjest matt og sliten Skrevet 6. september 2007 Skrevet 6. september 2007 Du skrev at det vanligvis var feil diagonose når ikke AD virket. Tidligere har du nevnt bipolar lidelse. Men jeg har aldri vært manisk. Har likevel veldig skiftende humør fra å være langt nede der alt er svart og jeg bare gråter til å ha det veldig bra, uten å forstå hva som gikk av meg for en liten stund siden. Slik kan jeg skifte i løpet av dagen. Får jeg perioder jeg er mer utadvendt, optimistisk og ser lyst på alt vet jeg av erfaring at snart går jeg på neste smell. Det er slitsomt både for meg og omgivelsene. Kan jeg likevel være borte i en bipolar lidelse, uten mani og heller ikke noen klare hypomanier? Kunne jeg da fått hjelp med stemningsstabiliserende? 0 Siter
Gjest matt og sliten Skrevet 6. september 2007 Skrevet 6. september 2007 Unipolar? Jeg tenkte innen det bipolare spekteret, p.g.a. mye og raske kraftige humørsvingninger og liten virkning av AD 0 Siter
Gjest obladi-da Skrevet 6. september 2007 Skrevet 6. september 2007 Jeg tenkte innen det bipolare spekteret, p.g.a. mye og raske kraftige humørsvingninger og liten virkning av AD Kanskje du har slike svingninger pga AD? 0 Siter
Gjest matt og sliten Skrevet 6. september 2007 Skrevet 6. september 2007 Jeg tenkte innen det bipolare spekteret, p.g.a. mye og raske kraftige humørsvingninger og liten virkning av AD Jeg hadde det før jeg begynte på AD også 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 7. september 2007 Skrevet 7. september 2007 Kan du ha en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Forsøk med stemningsstabiliserende kan godt forsvares. Det er mye å vinne og intet å tape. 0 Siter
Gjest ikkesåtristlenger Skrevet 7. september 2007 Skrevet 7. september 2007 Kan du ha en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Forsøk med stemningsstabiliserende kan godt forsvares. Det er mye å vinne og intet å tape. Konstituert overlege på poliklinikken der jeg går mener ingen medikamenter virker mot personlighetsforstyrrelser. Han var totalt uvillig til å prøve stemningsstabiliserende selv om han mente jeg var eupf. Han var i grunn totalt uvillig til å prøve alt annet av medisiner også. Hva gjør man med sånne, da? Jeg overprøvde ham og doblet på eget initiativ de AD jeg gikk på. Det er vel omlag fem uker siden nå, og for første gang på så lenge jeg kan huske kan jeg ta meg selv i å sitte på bussen eller på jobb eller hjemme i sofaen og tenke at jeg har det faktisk bra. Jeg kan kjenne at jeg har det bra. Og det er merkelig. Det er en snodig følelse. Men det er utrolig godt. Og det er ingen ting som har skjedd ytre sett i livet mitt, så jeg er vel egentlig ikke i tvil om at det er medisinene som gjør det. (Selv om jeg er litt redd det skal gå over) Jeg går slett ikke rundt og er lykkelig. Men jeg har det ikkekjipt. Det tenker jeg støtter enda mer opp om at jeg hadde rett angående diagnose, og at legen var på villspor. Men uansett: Alle tør kanskje ikke overprøve legen og selv styre medisineringen. Og egentlig er det vel heller ikke bra å gjøre det. Man bør jo kunne stole på leger? Men hva gjør man da med leger som totalt er uvillig til å høre på hva pasienten selv har å si, og som er totalt uvillig til i det hele tatt å vurdere noe som helst medikamenter? I alle fall når du sier lamictal kan være verdt å prøve på eupf. Men han sto steil på at lamictal var det ikke snakk om å prøve selv om han trodde jeg hadde eupf. Jeg synes det er skremmende. Men jeg er egentlig bare glad for at jeg har det bra. Og kanskje var det beste at jeg ikke fikk prøve lamictal, men heller doblet dosen på AD da det jo virker som om det virker. Men likevel... 0 Siter
Gjest matt og sliten Skrevet 7. september 2007 Skrevet 7. september 2007 Har fått diagonosene tilbakevendende depressiv lidelse og unnvikende pf. Nå er jeg bare trett av alt. Det er trist og innse at jeg ikke klarer jobben til tross for at jeg har prøvd så mye medisiner for å holde det gående. Jeg regner med at jeg er for gammel for diagonosen EUPF 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 7. september 2007 Skrevet 7. september 2007 Har fått diagonosene tilbakevendende depressiv lidelse og unnvikende pf. Nå er jeg bare trett av alt. Det er trist og innse at jeg ikke klarer jobben til tross for at jeg har prøvd så mye medisiner for å holde det gående. Jeg regner med at jeg er for gammel for diagonosen EUPF Det finnes omfattende algoritmer for hvordan en går frem i behandlingen av tilbakevendende depresjon som ikke responderer på de vanligste behandlingstiltak. Jeg synes du skal be om at en slik veiledning finnes frem, og at en starter med behandlingsforsøk slik veilederen sier inntil en har funnet en medisin(kombinasjon) som hjelper. 0 Siter
duffen Skrevet 7. september 2007 Skrevet 7. september 2007 Kan du ha en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Forsøk med stemningsstabiliserende kan godt forsvares. Det er mye å vinne og intet å tape. Fikk lyst å komme med en (eller to) kommentar/-er: for flere år siden fikk jeg selv diagnosen eupf. På eget initiatv fikk jeg Orfiril long pluss AD. Responderte bra,men min psykolog "likte" ikke dette. H*n liker forøvrig ikke medisiner. Har også seponert medisin på egen hånd;ikke noe smart valg. I vår var jeg til utredning på dps; fikk diagnose BP2; men kanskje jeg tar feil, sa psykologen etter et sæ rdeles tøfft møte med Lamictal som jeg reagrte allergisk på. Pr. idag bruker jeg kun allergimedisin,som jeg håper å trappe ned. Kjenner meg veldig godt igjen i det "matt og sliten" skriver. Livet er blitt en berg-og dale; som også jeg er lei av. Men jeg er noe skeptisk til oppstart av ny runde med medisin;forslag er Orfiril Granulat. Er livredd For ny allergireaksjon. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.