Hvordan takler du suicidale tanker?

[Gjest uten....i dag også]

Hver morgen og utover dagen. Og det tar aldri slutt, fordi ting i livet forandrer seg så sakte pga ting kjennes uutholdelige ut å leve med.

Dette er ikke noe klageinnlegg primært. Jeg er sliten av å ha det slik, og det er ikke bra å dele disse tankene med så mange. De er ikke nye, men det er destruktivt å være venn med noen som snakker om at de ikke har lyst til å leve, greier å leve. Så jeg skyver følelsene unna igjen og igjen. De ligger der og henger der med meg til jeg blir utslitt og gal.

Jeg har ikke hatt noen forsøk til nå, jeg er ikke selvskadende. Men sliten av livet og sliten av å tenke på at jeg ikke vil leve.

Jeg gjør det jeg kan for å få et bedre liv, så godt jeg kan.

Så utenom medisiner, hva gjør dere for å hanskes med disse tankene når de setter seg fast. Hvordan takle dem?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Har også hatt slike dødstanker som deg i 2-3 perioder. Jeg har tatt opp dette med psyk. Svaret var å ikke la seg skremme av dette, fordi det bare var tanker, altså ikke suicidalhandlinger/planer. Fungerer ikke for meg fordi denne dødsdragningen/tankevirksomheten er redselsskapende. Har også forsøkt å ikke tenke på tanken, med det resultat at den forsterker seg ennå mer.

Har derfor ingen råd dessverre.... Håper du får noen kloke svar!

[tjohei]

Kjøp deg kognitiv selvhjelpsbok hvor du lærer å takle tankene dine. F.eks. tenk deg glad. Det er en sammenheng mellom tanker, følelser og handlinger. Prøv å avled tankene ved å høre på musikk (mp3spiller), se på tv, lese i blader/avis/bok, gå en tur, trene, stelle med planter what ever. Avledning av tanker og å ikke gi dem oppmerksomhet kan kanskje hjelpe.