"Ikke typen til å bli deprimert", sa legen

[Gjest vanskelig livssituasjon]

Var hos min fastlege og spurte om jeg muligens kunne være deprimert, og fikk da til svar at det var jeg ikke "typen til å bli". Jeg ville sette pris på en faglig kommentar fra NHD i forhold til følgende:

For ca halvannet år siden valgte jeg å ta ut separasjon etter et svært vanskelig ekteskap. Konfliktnivået er skyhøyt også i etterkant, noe som ikke er mulig å unnslippe da vi har barn sammen. Det er således ingen tvil om at en vanskelig livssituasjon bidrar til en opplevelse av at tilværelsen er vanskelig. Jeg kan imidlertid ikke se at jeg kan gjøre noe mer enn det jeg har gjort, for å redusere konfliktnivået eller bedre livssituasjonen generelt sett.

Jeg har i økende grad blitt mer og mer sliten, slik at selv små utfordringer fremstår som skyhøye. Fikser ikke støy, blir nesten hysterisk hvis 3-åringen hyler eller begge lager støy under lek. Sliter med å sovne, og våikner i tillegg ved enhver lyd fra barna. Jeg har alltid vært relativt hissig, men har nå uhyre lav terskel før jeg "eksploderer". Dette er selvfølgelig uheldig i forhold til barna. Barna bærer også preg av å leve med foreldre i konflikt, og særlig en tester meg så ofte som mulig.

Jeg sa til legen at jeg i en lengre periode hadde lurt på om jeg hadde en depresjon, og at jeg lurte på om det ville vært en ide å prøve antidepressiva. Det bekymrer meg at jeg orker mindre og mindre, og at mitt manglende overskudd og tålmodighet går ut over barna. Legen så ingen indikasjon for å prøve medisiner, da jeg ikke var typen til å bli deprimert.

Kan min ekstreme lydømfintlighet, manglende temperamentskontroll og opplevelsen av å ikke orke noe som helst, være en depresjon?

[Gjest type X?]

Hvilken type er du da siden du ikke kan bli deprimert? Lurer på hvordan legen din ser dette på deg? Spurte du om det?

Jeg må jo SE deprimert ut da siden jeg fikk denne diagnosen, men alle sier jo at jeg også ser så frisk ut.

[Gjest Majja Kr.]

hm, husker slik var det for meg også da jeg fikk depresjoner/bipolar lidelse, legene osv var så nøye på at jeg var da aaaaaabsolutt ikke deprimert nei.

takk for det.

Kanskje hadde jeg fullført videregående til litt mer normal tid, enn være 25 år før jeg ble ferdig om jeg hadde fått medisin med en gang.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Det finnes ingen "typer" som ikke kan bli deprimerte. Et slikt utsagn er bare tull.

2. Det er godt mulig at du har en depresjon.

[Gjest vanskelig livssituasjon]

1. Det finnes ingen "typer" som ikke kan bli deprimerte. Et slikt utsagn er bare tull.

2. Det er godt mulig at du har en depresjon.

Ville du syntes det var fornuftig å prøve ut medikamenter når det ikke er mulig å gjøre noe med belastningene i hverdagen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ville du syntes det var fornuftig å prøve ut medikamenter når det ikke er mulig å gjøre noe med belastningene i hverdagen?

Ja, dersom diagnosen depresjon er stilt.

Av prinsipp vil jeg hevde at det må finnes en diagnose før en tar medisiner.

[Gjest vanskelig livssituasjon]

Ja, dersom diagnosen depresjon er stilt.

Av prinsipp vil jeg hevde at det må finnes en diagnose før en tar medisiner.

Takk for svar!

Jeg skal ta en ny runde med fastlegen.