Gjest kone-mor85 Skrevet 9. september 2007 Skrevet 9. september 2007 Jeg har lenge slitt med psyken, men ofte kommet meg opp på egenhånd. Noen ganger ikke. For billedlighetens skyld kan jeg nevne at diagnosene er PTSD, Disossiativ lidelse og Borderline, største symptomer er angst og hallisinuering. Nå har jeg vært oppe lenge, jeg har vært medisinfri i over et år, og har i mellomtiden både fått barn og giftet meg, men nå virker det som om verden er på vei til å rase i hodet på meg. Jeg merker tidlige symptomer velig godt; Jeg faller ut av samtaler, husker ikke hva som blir sagt, husker ikke hva jeg har sagt eller ikke sagt - så folk klarer ikke følge meg i tankerekken (hopping i samtaler), jeg blacker ut og mister fatningen (paranoia eller mani).. Er også en del tankekjør som jeg ikke klarer å følge opp, og sist men ikke minst; Jeg tenker mye på en person jeg har et mer eller mindre anstrengt forhold til. At tankene mine vandrer til denne personen er det sikreste faresignalet.. Er det nå jeg bør søke hjelp eller skal jeg satse på å ri av stormen på egenhånd? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. september 2007 Skrevet 9. september 2007 Det er nå du skal søke hjelp. 0 Siter
Gjest kone-mor85 Skrevet 9. september 2007 Skrevet 9. september 2007 Det er nå du skal søke hjelp. Ok..da ringer jeg lege og psyk.pol i morgen. Har stående lavterskeltilbud der.. Er veldig usikker på hvordan jeg skal ordlegge meg, men jeg kan jo bare be om en time ganske fort..jeg tror det vil bli tatt seriøst, for jeg er ikke den som løper ned dørene der borte.. Det er ikke noe negativt som kan skje med tanke på sønnen min vel? Jeg er som nevnt over, gift med barnefaren, og han er meget stabil. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. september 2007 Skrevet 9. september 2007 Ok..da ringer jeg lege og psyk.pol i morgen. Har stående lavterskeltilbud der.. Er veldig usikker på hvordan jeg skal ordlegge meg, men jeg kan jo bare be om en time ganske fort..jeg tror det vil bli tatt seriøst, for jeg er ikke den som løper ned dørene der borte.. Det er ikke noe negativt som kan skje med tanke på sønnen min vel? Jeg er som nevnt over, gift med barnefaren, og han er meget stabil. "Det er ikke noe negativt som kan skje med tanke på sønnen min vel?" Ikke på kort sikt. Man på lang sit vil det skade han om du ikke får gjort noe med dette. 0 Siter
Gjest kone-mor85 Skrevet 9. september 2007 Skrevet 9. september 2007 "Det er ikke noe negativt som kan skje med tanke på sønnen min vel?" Ikke på kort sikt. Man på lang sit vil det skade han om du ikke får gjort noe med dette. "Ikke på kort sikt. Man på lang sit vil det skade han om du ikke får gjort noe med dette." Ja, det forstår jeg, men det er ikke noen som kan ta ham fra meg hvis jeg havner "inn i systemet" igjen? Vet du forresten om "sinnemestringsgrupper" gir gode prognoser? (Skal etter planen starte opp i vinter, men er mye fram og tilbake). 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. september 2007 Skrevet 9. september 2007 "Ikke på kort sikt. Man på lang sit vil det skade han om du ikke får gjort noe med dette." Ja, det forstår jeg, men det er ikke noen som kan ta ham fra meg hvis jeg havner "inn i systemet" igjen? Vet du forresten om "sinnemestringsgrupper" gir gode prognoser? (Skal etter planen starte opp i vinter, men er mye fram og tilbake). Høres ikke ut som en bekymringssak til Barnevernet. Som du sier har han en frisk far i din ektemann. Sinnemestringsgrupper har vist meget gode resultater. 0 Siter
Gjest kone-mor85 Skrevet 10. september 2007 Skrevet 10. september 2007 Ok..da ringer jeg lege og psyk.pol i morgen. Har stående lavterskeltilbud der.. Er veldig usikker på hvordan jeg skal ordlegge meg, men jeg kan jo bare be om en time ganske fort..jeg tror det vil bli tatt seriøst, for jeg er ikke den som løper ned dørene der borte.. Det er ikke noe negativt som kan skje med tanke på sønnen min vel? Jeg er som nevnt over, gift med barnefaren, og han er meget stabil. Jeg får ikke kontakt med legen min før i morgen. Han var ikke på jobb i dag. Og på psyk.pol har jeg fått time på onsdag, men føler at det er tungt å vente. For tungt. Men tenker som så; Hva kan hun egentlig si eller gjøre, som betyr noe fra eller til akurat nå..(og på onsdag for den saks skyld...) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.