En fugl i hånden....

[Gjest Trist i kveld]

I fjor vinter låg eg på sykehus for sprukken blindtarm, men "vennene" mine hadde ikke tid til å komme på besøk.. Spesielt var eg skuffet over 2 av dem, for eg var sikker de var der for meg... Og sa hadet til dem da eg var utskrevet fra sykehuset.

6 mnd senere var eg inne for en gynekologisk operasjon, og kunne ikke bære så mye som en liter melk. Var det noen som tilbød seg å hjelpe meg? Nope..

Eg har vært uten familie i 15 år. Er skilt, og har 2 nydelige døtre..

Det er ungene og jobben som holder meg oppe.

Hvis eg ikke tar initiativet om å invitere "vennene" mine med på noe, så skjer det ingenting.

"Vennene" mine skulle bare visst hvor sår eg er nå. Eg får meg ikke til å fortelle dem at de gjør meg usikre om et har noe verdi i det hele tatt.

[Gjest sm29]

Det er klart du har verdi!

Bare så trist å høre at du har så dårlige venner.

Er det mulig for deg å fortelle dem hvordan du føler det?

[Gjest Trist i kveld]

Jo, eg kan sikkert si det til dem. Men er litt redd for å få bektreftelse om at mine antakelser stemmer -at de ikke bryr seg.

Alle er jo travle med sitt, er man ikke?