NHD: Er det noe håp for å bli bedre av dette?

[Gjest bipolarto]

Hallo! Har gått i behandling hos både lege og psykolog i ca 5 år nå. Er blitt noe bedre, men det henger igjen litt. Har perioder hvor alt er på topp, føler meg energisk og meget sosial. Så får jeg dager, sånn som nå, som er helt grusom. Dette tror jeg er noe som henger igjen fra overgrep og mobbing i unge år. Jeg blir veldig usikker på mennesker. Går jeg i butikken synes jeg alle unngår meg, "gløtter" stygt på meg osv. I tillegg "hører" jeg at folk (spes. de som skal være venner) snakke stygt om meg. Er sikker på at jeg er det store samtaleemnet og at "de" snakker bak ryggen på meg. Føler at jeg er noe helt grusomt, en råtten, ekkel person som umulig noen kan like. Er nok også deprimert når jeg blir sånn. Har mindre energi og da har jeg liksom mindre og "stå imot med." Jeg har sluttet i behandling for en stund, stagnerte liksom. Men ser jo at alt ikke er helt bra. Har ptsd og bipolar II. Har påbegynt lamictal igjen etter et opphold på noen måneder. Store problemer med alt dette når det gjelder å jobbe også. I lyse perioder kan jeg begynne med masse, for så og falle ned og ligge under dyna. Ustabil, heter dette kanskje. Hva ville du gjort med en sånn "raring" som meg? Vet jo det finnes medisiner (har forsøkt mange), men er det noen form for psykoterapi som kunne hjelpe på dette?

[Gjest kandis9]

Har du prøvd noe antipsykotika i litt lav dose, eller har det bare vært stemningsstabiliserende midler?

[Gjest bipolarto]

Har du prøvd noe antipsykotika i litt lav dose, eller har det bare vært stemningsstabiliserende midler?

Takk for svar, har prøvd AP i alle forskjellige varianter. Den siste jeg brukte var zeldox som var den eneste jeg kunne tålerere pga vektøkning. Det jeg lurer på er at jeg kanskje kunne lære noen andre måter å tenke på enn det jeg gjør når jeg blir psyk. Sikkert drømmetenkning dette da. Får vel være tålmodig og se om lamictalen begynner å virke etter en stund, det er vel håp om at jeg ikke får sånne "kræsj" da kanskje.