deprimert?

[Gjest awxsdf]

hei. er ei jente på 20 år som har nettopp flyttet til oslo for å studere. Trodde livet mitt skulle forandre seg til det bedre etter at jeg kom hit og kanskje kunne få meg litt nye venner, begynne på treningsenter og konsentrere meg om skolearbeidet. men slik er det ikke. Hjemme har jeg kjæreste og familie som jeg savner veldig mye. jeg føler at hver dag er lik, jeg står opp, går på skolen, kommer hjem og spiser litt før jeg evt. går på trening. Føler at jeg ikke kommer noen vei og er ofte lei meg og har lyst å gråte. tåler ikke at noen kommenterer noe negativt om meg sånn som jeg gjorde før. Tankene mine sirkulerer bare om negative ting og dette går veldig utover skolearbeidet, jeg får ikke til å lese og konsentrere meg! Har også veldig mye vondt i hodet og nakken, og er veldig mye trøtt og sliten. Føler egentlig at jeg har vært sånn lenge, selv når jeg bodde hjemme med familie og kjæreste, men ikke så fælt som nå..håper noen kan svare meg og gi meg noen tips..

[frosken]

En del av studiestedene har tilbud gjennom studenthelsetjenesten til folk som sliter med å finne seg til rette slik du beskriver. Sjekk om ditt studiested har noen du kan snakke med og få hjelp til å sortere litt.

Mange nye studenter har det ugreit.

[Gjest evigstudent]

Jeg har flyttet mye rundt i forbindelse med skole og jobb, og en ting har jeg erfart, og det er at det tar tid å finne seg til rette. Rådgiveren på en skole jeg gikk på sa at jeg burde prøve tre måneder før jeg bestemte meg for å flytte. Etterhvert fikk jeg meg venner og et mer sosialt liv. Jeg var veldig nære på å gi opp skolen og flytte hjem, men når skoleåpret var over angret jeg ikke et sekund på at jeg holdt ut. Det er bare september...Jeg er sikker på at når juleferien står for tur trives du mye bedre.

[bibben]

En del av studiestedene har tilbud gjennom studenthelsetjenesten til folk som sliter med å finne seg til rette slik du beskriver. Sjekk om ditt studiested har noen du kan snakke med og få hjelp til å sortere litt.

Mange nye studenter har det ugreit.

I tillegg til det frosken nevner, vil kanskje fadderordningen kunne gi et sosialt tilskudd. Det er i alle fall en fin måte å bli kjent med andre på.

Akkurat nå i disse dager er det mange som er nye for hverandre på de ulike lærestedene. Mange ser seg om etter noen de kan være sammen med, noen danne kollokvie med og noen å spise lunsj med. Jeg tenker at det er en viktig tid som vil kunne danne grunnlaget for de kommende årene.

Hvis du får en fadder, vil det i alle fall være en person som vil kunne lede deg i den retningen nettopp du har behov for (idrett, kultur, politikk og andre studenttilbud som finnes ved lærestedene.

Tidlig i semesteret vil det også være andre tilbud som hyttetur. Dette praktiseres i alle fall på noen av instituttene.

Det jeg nå skriver vil kanskje fortone seg som uoverskueligheter når man er langt nede, deprimert og uten sosiale krefter, men jeg ønsker virkelig å understreke hvor viktig denne første tiden er. Hvis du finner én i første omgang, kommer ofte resten av seg selv, litt etter litt.

Du er ikke alene, det er mange som leter etter den ene, den første.

Jeg ønsker for deg at du har overskudd til å benytte fadderordningen og at du finner ett par stykker som vil kunne være springbrettet inn i en god og trygg studietid. Det er så viktige år, og det er så avgjørende for den faglige innsatsen at man har det godt med seg selv og med andre.

Lykke til med studiene!

[bibben]

Hei, jeg kom til å poste svaret mitt til deg under frosken svar. Der finner du det jeg ønsket å meddele deg!