Bekymret over snart 8-årings oppførsel

[Gjest fortvilet og rådløs]

Sønnen min på snart 8 år fungerer bra på skolen og på fotballaget. Men hjemme hos meg og sammen med annen nær familie er det verre. Han har vanskelig for å etterkomme de beskjeder han får og har et veldig temperament når han ikke får det som han vil. Han går iblant til fysisk angrep på meg og det tar lang tid før han roer seg såpass at det går an å snakke fornuftig med han. Når vi snakker om hans oppførsel når han har roet seg, skjønner han at slik oppførsel er uakseptabel og lover å skjerpe seg, men det går ikke lang tid før vi er i gang igjen. Jeg har prøvd timeout og at goder blir inndratt, uten at det hjelper stort. I det siste har han også blitt veldig engstelig - han skal til enhver tid vite hvor jeg er (jeg har aldri gått fra han uten tilsyn), han lurer på om dørene er låst, om det kan komme tyver, om det kan bli brann etc. Jeg prøver etter beste evne å berolige han, men dagen etter er det det samme. Han biter negler. En annen ting er at han er utrolig "propell" og masete - både familie og jeg selv syns han er veldig krevende. Han er veldig konsentrert om ting som engasjerer han og som han har lyst til, men kan være utrolig distre på det motsatte. Han lyver og vil ikke innrømme det selv om det blir bevist at han lyver. Han er en liten "hypokonder" - jeg har forklart han utallige ganger at han må slutte med det siden det vil være vanskelig å forstå alvoret hvis han virkelig blir syk/skadet, men han fortsetter likevel. Min mor, som har jobbet i skolen i nærmere 40 år, tror ikke han har ADHD. Dette var det negative. Når det er sagt, må jeg jo også si at han har mange gode sider også: Han er kosete, gløgg, liker å hjelpe til (når det passer han), glad i dyr og naturen, lett å få med på ting i fritiden vår m.m. Hva bør jeg gjøre? Hvor kan jeg få hjelp?

[Adriana]

Jeg ville kontaktet PPT i første omgang i hvert fall. Så kan de vurdere om han evt. skal utredes nærmere i BUP.

[double]

''Min mor, som har jobbet i skolen i nærmere 40 år, tror ikke han har ADHD.''

Det er egentlig ganske uvesentlig

Om det skulle vise seg at han har ADHD eller en annen bokstavdiagnose, vil det vanligvis være noe som krever en lengre utredning å finne ut av. Mennesker med samme bokstavdiagnose kan være så forskjellige at en ikke at en ikke skulle tro de hadde samme diagnose

Det er du som mor som kjenner ditt barn best. Hvis du føler det er noe som ikke stemmer og ønsker det undersøkt nærmere, så gjør du det. Veien å gå blir da en henvisning til BUP fra fastlegen.

[Gjest Jente31]

Jeg var også i tvil om hva jeg skulle gjøre. Er det jeg som overreagerer, jeg ønsker ikke å blåse opp ting osv, tenkte jeg.. (dattern min er nå under utredning på bup for sine adferdsvansker).

Men det er du som kjenner ditt barn best. Det er du som merker om noe ikke er som det skal være.

Jeg vil anbefale deg å snakke med fastlegen og be om å få en henvisning til BUP.

[Gjest Multippel]

Slik jeg har forstått det så er adhd svært forskjellig fra person til person. Dette kan ikke seest og defineres sånn bare ved å se på gutten. Jeg ville prøvd å få han utredet og da ikke bare for en fire bokstav forkortelse, men se om det er noe som ligger bak her eller om det har noe med samspillet i familien.

[Gjest efoll]

Det at han oppfører seg bra på skolen og fungerer der og på fotballen er et veldig godt tegn Hvis konsentrasjonen hans også er bra, er det et enda bedre tegn.

Du sier at du aldri har latt han være uten tilsyn. Til sammenligning går min datter hjem fra skolen, skrur av alarmen og er alene noen timer før vi kommer hjem. Hun elsker å være alene hjemme. Jeg lurer på hvorfor din sønn er så engstelig? Er du engstelig selv, og på en måte overfører det til han? de fleste 8 åringer er vel alene hjemme en gang i blant, i hvert fall i kortere perioder? Det er viktig å ikke overbeskytte han, heller.

Men det er en annen side av saken, kanskje.

Hvis du opplever det som et alvorlig problem, ta kontakt med fastlegen og hør med han. Egentlig høres det ikke så unormalt ut, bortsett fra det med engstelsen. Sinne og aggressjon må han lære å beherske. Det kan jo hende han ikke har det så bra på skolen som du tror, men at han ikke tar det ut på skolen, men derimot tar det ut der han trygg: hjemme? Så det er helt sikkert lurt å snakke med læreren og høre hvordan ting fungerer, sosialt og faglig. Mange får også prestasjonsangst når det stilles større krav til dem på skolen.

Lykke til!