Et lite hjertesukk fra meg :O(fortsatt håp?)

[Gjest Jente31]

Jeg føler bare for å skrive litt, få ut litt "gørramøkk". Det er en stund til jeg skal til psykepl igjen..

Jeg er veldig sliten for tiden. Det presser i brystet. Jeg kjemper hver dag for å holde meg oppegående. Forsøker å tenke positivt. Glede meg over det som er positivt, at jeg bl.a faktisk får hjelp nå.

Jeg går på jobb, tre dager/ni timer, i uken. Og jeg stor trives der. Det gjør meg godt å være der. Jeg er dårligere de dagene jeg har fri. Jeg har lyst til å jobbe mer enn jeg gjør også. Men både psykepleier og jeg er enig i at vi må ta dette gradvis nå, så jeg ikke går på en ny "smell". Eller kan det være lurt å øke nå, siden det faktisk gjør meg godt å være der?

Men jeg trekker meg endel tilbake der. Jeg klarer ikke noe med kundebehandling enda. Har bedt om å få slippe dette foreløpig, og det tar de hensyn til.

Men de trenger noen bak disken også. Det er kunder hele tiden. Det blir ensformig jobb for den som jobber sammen med meg pga dettte. Merker jeg begynner å bli litt stresset pga dette. For de ønsker også å gjøre litt andre ting. De snakker om å ansette flere også..

Grunnen til at jeg trekker meg tilbake, er nok angst. Og så har jeg dette "tankekaoset" som ikke slipper taket. Jeg er ikke meg selv. Jeg er fjern, og dette er plagsomt. Jeg oppfatter ikke helt hva folk sier til meg, jeg må be folk gjenta, jeg er ukonsentrert. Dette sliter veldig på meg. Jeg misunner mine kollegaer for at de er friske, og klarer ting så lett.

Av og til får jeg en håpløshetsfølelse. Føler meg så utrolig "ødelagt".

Blir ogsså så utrolig sint på de foreldre som faktsik ødelegger barna sine. Kansje har den j*** faren min ødelagt livet mitt, tenker jeg. Kansje ikke heller. jeg vet ikke. Er også litt bitter på mamma faktisk, selv om hun er snill. For ja, folk har sagt det til henne i mange år - at hun burde gå. Hun burde skånet oss barna i stedet for å være så redd han. Men samtidig forstår jeg henne også. Så det gjør meg vondt å tenke slik om henne også. For hun er verdens snilleste, i mine øyne. Jeg har aldri sett henne sint eller sur. Dessuten har jeg vært i en nesten likedan situasjon selv.. Og vet det ikke er lett..

Det er vel heller ikke så viktig hvem som har "skylden". Det kan jo like gjerne være meg og min personlighet det er noe galt med. Det vet man ikke enda. Men bitterheten er der nok uansett, den.. Den gnager litt.. Heldigvis er mye av fortiden glemt. Jeg vet ikke om jeg en gang vil huske den. Må jeg det, for å komme videre mon tro?

Jeg skulle ønske jeg hadde innsett at jeg sliter psykisk for lenge siden. Da hadde jeg kunnet velge annerledes.. Hva om jeg faktisk aldri skulle hatt barn selv, fordi jeg er så dårlig som jeg faktisk er? Jo, jeg gir de masse fysisk kjærlighet. Jeg elser dem. Virkelig. Og jeg ber de om unnskyldning med en gang om jeg gjør de noe urett, som feks å bli sint uten grunn, eller ikke klarer å holde avtaler. Jeg strever for å være så god mor som mulig for de. Alltid gjort det. Men likevel strekker jeg ikke til slik jeg ønsker.

Jeg håper det går an å gjøre noe med alt dette.. Nhd ga meg det store håpet for en stund siden. Men hva om det viser seg at det er mer komplisert enn som så..? Hva om jeg faktisk er "ødelagt".. ?

Bare noen hjertesukk fra meg ( Jeg vet at ting tar tid. Men dette er tanker som plager meg for tiden, så ikke skyt meg for det da:)

[Gjest sjokoladeplaten]

*trøsteklem*

Så flott at du trives på jobben din! Jeg er også veldig glad i jobben min og kollegaene mine. Jeg har ikke så mange venner, så for meg fungerer kollegaene som venner også, til en viss grad.

Du bør vel kanskje være litt forsiktig med å trappe opp jobbingen, men kanskje du kunne snakket med sjefen din og fått en dag til bare på prøve? Eller en halv dag til? Kanskje du også burde prøve å ha kundebehandling, feks bare en time av gangen eller så? Forsiktig? Jeg vet jo ingenting om dette, men det er sikkert ikke lurt å ta på seg for mye heller.

Jeg husker deg fra de svarene du gav når jeg hadde det som verst med min psykisk syke mann. Det er godt å bli hørt her, selv om vi er "virtuelle". Noen leser det vi skriver og svare, og det er fint.

Det er mange som har dårlige barndomsopplevelser. Det er forståelig at du er bitter. Det er lov å være sint. Selv om du er glad i moren din, har du lov å være bitter på henne også. Hun burde kanskje ha sett deg? At du ikke hadde det bra?

Jeg ønsker deg lykke til!

[Gjest Jente31]

*trøsteklem*

Så flott at du trives på jobben din! Jeg er også veldig glad i jobben min og kollegaene mine. Jeg har ikke så mange venner, så for meg fungerer kollegaene som venner også, til en viss grad.

Du bør vel kanskje være litt forsiktig med å trappe opp jobbingen, men kanskje du kunne snakket med sjefen din og fått en dag til bare på prøve? Eller en halv dag til? Kanskje du også burde prøve å ha kundebehandling, feks bare en time av gangen eller så? Forsiktig? Jeg vet jo ingenting om dette, men det er sikkert ikke lurt å ta på seg for mye heller.

Jeg husker deg fra de svarene du gav når jeg hadde det som verst med min psykisk syke mann. Det er godt å bli hørt her, selv om vi er "virtuelle". Noen leser det vi skriver og svare, og det er fint.

Det er mange som har dårlige barndomsopplevelser. Det er forståelig at du er bitter. Det er lov å være sint. Selv om du er glad i moren din, har du lov å være bitter på henne også. Hun burde kanskje ha sett deg? At du ikke hadde det bra?

Jeg ønsker deg lykke til!

Mamma så at vi ikke hadde det bra. Hun visste så vel. Men hun var så redd for hva han kunne finne på (jeg vil gå så langt som å si at han oppførte seg som en psykopat). Så jeg kan forstå henne.

Men det er godt å høre, at det er ok at jeg er sint på henne. For dette plager meg litt. Får dårlig samvittighet for at jeg tenker slik om henne. Hun snakker endel om det selv også. At hun burde gått. Jeg har klart å være ærlig, og si at ja - det burde hun. Har ikke lyst til å såre henne heller. Men samtidig føler jeg det er viktig å være ærlig ovenfor henne. Så det har jeg vært. Jeg har sagt til henne hvilken drittsekk jeg (og mine søsken) synes han er også. Da begynte hun å gråte, faktisk... Og jeg har hatt dårlig samvittighet for dette. Men jeg sa til henne, at det var ikke for å såre henne, men for å få henne til å forstå at vi aldri vil få noe godt forhold til han, men at vi er "overfladiske" ovenfor han for hennes skyld. slik at de skal ha det så bra som mulig, ikke gjøre ting verre enn de er. Han er ikke så ille som han har vært, han har bedret seg. Og hun har valgt å bli, noe vi bare må respektere.

Ja, kansje kan det være lurt å prøve seg forsiktig i kassen. Jeg får ta en prat med sjefen.

Gjør godt å lufte seg her ja. Opplever mye støtte i dete. Men jeg liker ikke å innrømme at jeg trenger støtte.. Jeg liker det egentlig ikke. Vant til å klare meg uten vet du ) Men derer har vært utrolig gode å ha.

Hvordan går det med dere nå? Tenker på dere. Klem tilbake:O)

[Gjest sjokoladeplaten]

Mamma så at vi ikke hadde det bra. Hun visste så vel. Men hun var så redd for hva han kunne finne på (jeg vil gå så langt som å si at han oppførte seg som en psykopat). Så jeg kan forstå henne.

Men det er godt å høre, at det er ok at jeg er sint på henne. For dette plager meg litt. Får dårlig samvittighet for at jeg tenker slik om henne. Hun snakker endel om det selv også. At hun burde gått. Jeg har klart å være ærlig, og si at ja - det burde hun. Har ikke lyst til å såre henne heller. Men samtidig føler jeg det er viktig å være ærlig ovenfor henne. Så det har jeg vært. Jeg har sagt til henne hvilken drittsekk jeg (og mine søsken) synes han er også. Da begynte hun å gråte, faktisk... Og jeg har hatt dårlig samvittighet for dette. Men jeg sa til henne, at det var ikke for å såre henne, men for å få henne til å forstå at vi aldri vil få noe godt forhold til han, men at vi er "overfladiske" ovenfor han for hennes skyld. slik at de skal ha det så bra som mulig, ikke gjøre ting verre enn de er. Han er ikke så ille som han har vært, han har bedret seg. Og hun har valgt å bli, noe vi bare må respektere.

Ja, kansje kan det være lurt å prøve seg forsiktig i kassen. Jeg får ta en prat med sjefen.

Gjør godt å lufte seg her ja. Opplever mye støtte i dete. Men jeg liker ikke å innrømme at jeg trenger støtte.. Jeg liker det egentlig ikke. Vant til å klare meg uten vet du ) Men derer har vært utrolig gode å ha.

Hvordan går det med dere nå? Tenker på dere. Klem tilbake:O)

Hei

Det går heldigvis bedre. Men livet er ikke som før han ble dårlig. Jeg har lært mye av de siste månedene. Lært å ikke ta gode ting som en selvfølge. Vet at livet kan bli snudd på hodet.

Så foreldrene dine er fortsatt sammen? Da er det sikkert vanskelig å skulle forholde seg til moren din. Hun kommer på en måte i en lojalitetskonflikt...

Skjønner at du har endel tung bagasje. Håper du tar imot hjelp til å bære Vi kan ikke alltid være sterke alene.

Ha en god dag!

[Gjest Jente31]

Hei

Det går heldigvis bedre. Men livet er ikke som før han ble dårlig. Jeg har lært mye av de siste månedene. Lært å ikke ta gode ting som en selvfølge. Vet at livet kan bli snudd på hodet.

Så foreldrene dine er fortsatt sammen? Da er det sikkert vanskelig å skulle forholde seg til moren din. Hun kommer på en måte i en lojalitetskonflikt...

Skjønner at du har endel tung bagasje. Håper du tar imot hjelp til å bære Vi kan ikke alltid være sterke alene.

Ha en god dag!

Hei igjen

Tusen takk for at du hjjalp meg å bære litt bagasje i dag. Jeg har dager hvor jeg blir veldig frustrert. Som feks i dag. Det hjalp meg å lette litt av den her.

Skammer meg litt over det etterpå. Men det kommer sikkert av at jeg ikke er vant til å "buse" ut slik som dette. Eller liker å være synlig i hele tatt. Jobber med den saken, i RL også :-)

Jeg opplever å få mer og mer hjelp i RL,etterhvert som jeg tør slippe noen innpå meg. Det har vært og er en prosess i seg selv, å la noen få lov til det.. Prøver å øve meg litt på en venninne, samt en annen bruker fra dol, i RL.

Godt å høre at det går bedre med dere. Vil tro det har vært tøft, å få livet snudd på hodet slik dere fikk. Det må ha vært vondt for deg. Men du har vært flink synes jeg, til å sette ord på det vanskelige.

Jeg håper det går dere godt. Ha en fin kveld )

[Gjest BiTo]

Jeg tror det er lurt av deg å ta det litt rolig på jobben ennå en tid fremover. Fordi du sier at du ikke får med deg hva folk sier til deg ol, noe som forteller meg at du kanskje vil jobbe mer for å få alt annet på avstand. Det er fint å være på jobb fordi da slipper du de vonde tankene, men likevel sitter de litt i deg så du ikke klarer å konsentrere deg ordentlig. Men du kan jo gjøre som sjokoladeplaten foreslår, prøve deg litt i kassen f.eks.

Ikke tenk på at de andre rundt deg får en kjedeligere dag pga deg. Tenk på deg selv og hva du får til. Etter en stund skal du jo forhåpentligvis jobbe fullt og situasjonen vil endre seg for de andre også.

[Gjest Jente31]

Jeg tror det er lurt av deg å ta det litt rolig på jobben ennå en tid fremover. Fordi du sier at du ikke får med deg hva folk sier til deg ol, noe som forteller meg at du kanskje vil jobbe mer for å få alt annet på avstand. Det er fint å være på jobb fordi da slipper du de vonde tankene, men likevel sitter de litt i deg så du ikke klarer å konsentrere deg ordentlig. Men du kan jo gjøre som sjokoladeplaten foreslår, prøve deg litt i kassen f.eks.

Ikke tenk på at de andre rundt deg får en kjedeligere dag pga deg. Tenk på deg selv og hva du får til. Etter en stund skal du jo forhåpentligvis jobbe fullt og situasjonen vil endre seg for de andre også.

Tusen takk for et kjempegodt råd.

Og for at du faktisk minte meg på noe.. Jeg tror at jeg ubevisst forsøker å flykte fra det vonde - ved det å ville jobbe mer.. Tror du har så rett så rett.. Dumt å flykte fra det også, tenker jeg.

Utrolig godt at noen ser det når jeg blir blind på denne måten.

Jeg skal absolutt følge ditt råd.