Plagsom medpasient

[Gjest ekkel erfaring = rikere?]

Jeg er for tiden innlagt ved et langtids dps. I begynnelsen av oppholdet var jeg svært langt nede. Følte meg heller ikke velkommen der, da jeg kom dit samme dagen som en pasient der tok livet av seg. Det var en som likevel snakket med meg. Vedk var både morsom og hyggelig og jeg syntes dette var fint. Men etterhvert ble vedk ganske slitsom så jeg prøvde forsiktig å avvise h*n. Likevel var jeg for svak og gav h*n tlf.nummeret mitt da h*n dro.

Det skulle jeg aldri ha gjort. Personen ringte meg utallige ganger per dag. Jeg tok tlf 1 gang i begynnelsen hvor h*n sa at h*n var svært fortvilet. Jeg ba h*n opppsøke legen. Vedk fortsatte å ringe og jeg begynte å trykke på avvis-knappen hver gang. Men likevel fikk jeg melding om at jeg måtte ringe vedk. Jeg skrev en melding om at jeg ikke ønsket noe kontakt, men vedk fortsatte å ringe. Så en dag tok jeg tlf og sa rett ut at h*n skulle la meg være i fred. Det hjalp ikke.

Så fikk jeg vite at h*n skulle bli innlagt igjen. Fortalte til sykepleieren hvordan det var og den dagen h*n kom så innkalte hun til et møte mellom meg, henne og han hvor jeg nok en gang sa klart i fra at jeg ikke ønsket kontakt.

I ettertid har h*n gått til betjeningen og fortalt at jeg har bedt han om å få medisiner med han. Noe sykepleier plumpet ut med på legevisitten. Dette syntes jeg var svært vondt og synes hun burde ta det opp med meg i enerom. H*n hadde også gått til henne (min kontaktsykepleier) og sagt at jeg skyldte han hundre kroner og bedt henne si til meg at han skulle ha igjen pengene. Da jeg kom med hundrelappen, gjorde han et nummer ut av det fordi jeg ikke leverte den under fire øyne. Jeg ville ikke ha han på tomanshånd (var redd). Han nektet å ta i mot hundrelappen og den lå på et bord i stua helt til en sykepleier måtte ta vare på den.

Han satt seg til på stua og det oste sånn "ekkelt" av han at alle medpasientene reagerte med sinne og angst. Neste dag i gruppeterapien sa han at han var så syk og hadde vondt overalt pga det møtet. Jeg skalv innvendig men sa til han at jeg ikke kunne ta på meg hans problemer. Likevel fortsatte han å diskutere/kverluere med meg, men jeg bare gjentok det samme hele tiden.

Jeg får all mulig støtte fra de andre pasientene som også reagerer på oppførselen hans, men jeg har vært utsatt for sånt før og reagerer med magesyke/kvalme og har fått masse angst. Nå er jeg på perm men skal tilbake dit i morgen.

Burde aldri gitt han tlf.nr mitt, men har nå lært at folk ofte ikke er den de utgir seg for.

Har skjønt at han går inn for å provosere frem reaksjoner, men det får han ikke fra meg. Drar tilbake og later som ingenting. Men likevel, er det kjempetøft.

Hva kan jeg gjøre for å trene opp evnen til å stole nok på meg selv til å ikke la meg bry med "sånne"? Har dessverre vært utsatt for sånt selv. Hvordan best få sånt til å slutte?

[soleil]

Jeg syns du har vært flink til å sette grenser! Positivt at du sier i fra. Du kan kontakte telefonselskapet ditt og undersøke om du kan legge inn en sperre så han ikke kan ringe deg eller sende meldinger. Vær sterk og fortsett å sett grenser og ignorer! Han vil nok gi opp til slutt.

Hvis ikke han gir seg så si til han at du oppfatter det som trakassering og at du vurderer å gå til politiet om han ikke gir seg. Slike trusler kan bite på noen..Og gir han seg ikke så kan du anmelde.