Ensomhet

[Gjest deppejavelda..]

Jeg har stein i magen.

Vondt og vanskelig hele dagen.

Alle andre er visst sammen..,

jeg sitter utenfor med skammen.

Jeg er ikke en av dere,

jeg er ene og alene.

Det gjør vondt å være..

Psykisk smerte, jeg må alene bære.

Ingen vet, og ingen forstår.

Ingen vil vite hvor jeg går.

Jeg kan gi, og glede andre;

men ingen INGEN kan forandre..

min ensomhet og smerte..

dypt inne i mitt hjerte.

En vandring i storm og bitende kulde.

Ingenting er som det burde..

Jeg er trøtt og sliten,

maktesløs og liten..

Vær så snill, hold rundt meg nå..

bare litt, så skal du få gå!

[Gjest Jente31]

Holder rundt deg.. prøver iallefall.. Du er ikke alene!

Vakkert skrevet. Har du diktet det selv?

[Gjest skal]

Holder fast så lenge du vil!!!

Du skriver så tårene renner. *klem*

[Gjest annet nick]

*holder litt forsiktig rundt*

[javelda1365380927]

Holder rundt deg.. prøver iallefall.. Du er ikke alene!

Vakkert skrevet. Har du diktet det selv?

takk. ja, jeg skrev det nå.. et skikkelig deppedikt...om sånn jeg føler det nå. Go helg.

[javelda1365380927]

Holder fast så lenge du vil!!!

Du skriver så tårene renner. *klem*

klem tilbake!!!

[javelda1365380927]

*holder litt forsiktig rundt*

Takk Har en dårlig dag...men går litt bedre nå, hjelper kanskje å skrive av seg litt!

[isprinsessen]

Jeg går langsomt ned en gate. Folk passerer meg med hurtige skritt. Jeg strekker ut en usynlig hånd, vil så gjerne berøre noen, bli merket. Jeg senker hodet og fosrvinner i folkemassen. Folk på vei til jobb, en hverdag med innhold. Jeg krummer ryggen og heiser skuldrene, føler meg lite verdt. Jeg gir ingenting lengre, jeg bidrar ingenting lengre. Jeg er bare her. Men ingen kan se meg. Jeg kjenne på arrene mine i sjelen, rygger og gjemmer meg i meg selv. Jeg misunner folk som tør noe. Jeg misunner folk som gjør noe. Jeg tør ingenting lengre. Jeg er ikke meg selv lengre. Jeg har forsvunnet i en folkemengde hvor ingen vil vite av meg og ingen ser min hånd som søker noen. Noen å dele tiden med.

Jeg ser deg komme gående, litt usynlig du også, men jeg ser deg. Skulle så gjerne dele noen ord og få litt trøst. Det alt jeg ønsker. Så ta hånden min, og sammen kan vi bli sterke.

[javelda1365380927]

Jeg går langsomt ned en gate. Folk passerer meg med hurtige skritt. Jeg strekker ut en usynlig hånd, vil så gjerne berøre noen, bli merket. Jeg senker hodet og fosrvinner i folkemassen. Folk på vei til jobb, en hverdag med innhold. Jeg krummer ryggen og heiser skuldrene, føler meg lite verdt. Jeg gir ingenting lengre, jeg bidrar ingenting lengre. Jeg er bare her. Men ingen kan se meg. Jeg kjenne på arrene mine i sjelen, rygger og gjemmer meg i meg selv. Jeg misunner folk som tør noe. Jeg misunner folk som gjør noe. Jeg tør ingenting lengre. Jeg er ikke meg selv lengre. Jeg har forsvunnet i en folkemengde hvor ingen vil vite av meg og ingen ser min hånd som søker noen. Noen å dele tiden med.

Jeg ser deg komme gående, litt usynlig du også, men jeg ser deg. Skulle så gjerne dele noen ord og få litt trøst. Det alt jeg ønsker. Så ta hånden min, og sammen kan vi bli sterke.

ååååh, herlig skrevet!!!

[Gjest Takk for at setter ord på det :-)]

Det var et vondt, men på en måte godt dikt.

*holder hånda di*

Summerte faktisk mye av mitt eget i dag...

[Gjest Jente31]

takk. ja, jeg skrev det nå.. et skikkelig deppedikt...om sånn jeg føler det nå. Go helg.

Men det var veldig fint og godt skrevet. Ønsker deg også en god helg :-)

[Gjest annet nick]

Takk Har en dårlig dag...men går litt bedre nå, hjelper kanskje å skrive av seg litt!

:-) Det var veldig fint, fikk litt tårer i øynene jeg. Håper det går bedre nå!