Er jeg asosial?

[Gjest vilikkehadetsånn]

Jeg blir så sliten av å alltid finne på unnskyldninger for å slippe å omgås andre mennesker. Jeg orker ikke, føler ikke at jeg har utbytte av å være sosial, synes bare det er anstrengende med det sosiale spillet og er til syvende og sist sikker på at ingen liker meg.

Jeg omgås gjerne familien min. Elsker å være sammen med mann, barn og andre familiemedlemmer. Jeg har hatt venninner i perioder, men de forsvinner fordi jeg ikke holder kontakten. Blir innimellom bedt på lunsj eller kaffe, men har aldri lyst og takker nei. I bunn og grunn fordi jeg må anstrenge meg så for å si det rette, gjøre det rette. Jeg er nervøs og anstrengt. Det er helt umulig at noen kan like å være sammen med meg!

Noen som tør gjette hva det er med meg....?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg gjetter at det er en normalvariant.

Du har mot til å ta konsekvensen av din analyse av hva som er best for deg.