Visuelle bilder:o(

[Gjest midt i mellom alle nick]

Jeg må bare få noen ord ned. Egentlig er jeg forsteinet i kveld. Jeg har hatt det så vondt så lenge. Bare noen få ord. Fordi det sitter fast i meg som en stein.

Den første kvelden, natten og helgen med "henne", "den andre kvinnen, sammen med min sønn. I mitt hus. Det er fortsatt mitt hus.

I det som har vært min seng i så mange år.

De spiser kvelds sammen, hun tråkker rundt på mitt kjøkken.

Det er jo ikke mitt kjøkken lenger. Ikke min mann heller. Men det er mitt barn. Selv om han selvfølgelig er sin. Men han er i hvert fall ikke hennes.

Og hun sitter på min plass rundt frokostbordet i morgen tidlig når de skal spise frokost.

Og det tar tid å venne seg til tanken, i den grad en kan det.

Men i kveld gjør det vondt. Jeg føler meg ensom og hjemløs i min leide leilighet. Og jeg vet at jeg ikke må gå inn i de visuelle bildene, men i kveld sitter de i brystet som en stor klump. Så jeg nesten ikke kan puste. Og jeg kan ikke bruke noen medisiner. Jeg er så sliten av alle disse månedene, dagene og timene med smerte. Det tar så lang tid å komme seg videre:o(

Jeg er uten nick, for jeg er et sted

[frosken]

Jeg blir litt skremt av at du opplever det som så vanskelig at den nye kvinnen skal forholde seg til din sønn. Det gir meg tanker om at du holder din sønn for tett inntil deg, at han er for mye "din" selv om du påpeker at han jo er "sin".

Problemet er vel ikke den nye kvinnen, men at det ekteskapet du trodde var et godt ekteskap viste seg å være noe annet?

[Gjest midt i mellom alle nick]

Jeg blir litt skremt av at du opplever det som så vanskelig at den nye kvinnen skal forholde seg til din sønn. Det gir meg tanker om at du holder din sønn for tett inntil deg, at han er for mye "din" selv om du påpeker at han jo er "sin".

Problemet er vel ikke den nye kvinnen, men at det ekteskapet du trodde var et godt ekteskap viste seg å være noe annet?

Hvorfor blir du skremt av at den første helgen min sønn tilbringer sammen med den nye kvinnen i min eksmanns liv oppleves som vanskelig?

Hva har det med å holde min sønn for nærme meg selv?

Jeg antar at det ikke er en fremmed tanke at det er normalt for mennesker å trenge tid for å forholde seg til nye ting.

[Lillemus]

Jeg skjønner deg godt, men jeg kan love deg at for din sønn er _du_ mamma og ingen andre kan ta din plass. ) Tillat sønnen din å bli glad i stemora si, det er viktig for ham at han tør snakke om det han har gjort når han er hos dem uten å bli redd for at du skal bli lei deg eller sint for at han har det fint der også.

Mine to sitter nå bak meg og mumser lørdagsgodt og ser barne-tv og vet godt at de er like høyt elsket hos meg og stefaren som hos pappan og stemora - at de har 4 nære voksne, i tillegg til en haug tanter, onkler, søskenbarn og beste- og stebesteforeldre! - som er glade i dem og bryr seg om dem. )

[frosken]

Hvorfor blir du skremt av at den første helgen min sønn tilbringer sammen med den nye kvinnen i min eksmanns liv oppleves som vanskelig?

Hva har det med å holde min sønn for nærme meg selv?

Jeg antar at det ikke er en fremmed tanke at det er normalt for mennesker å trenge tid for å forholde seg til nye ting.

Fordi det nå er ganske lang tid siden bruddet mellom dere, og at du innen nå bør ha vendt deg til tanken om at det har kommet en ny og viktig voksenperson inn i hans hverdag selv om hun ikke skal erstatte deg.

[Gjest midt i mellom alle nick]

Fordi det nå er ganske lang tid siden bruddet mellom dere, og at du innen nå bør ha vendt deg til tanken om at det har kommet en ny og viktig voksenperson inn i hans hverdag selv om hun ikke skal erstatte deg.

Det er en mnd siden hun kom flyttende hit og traff min sønn og tråkket inn i mitt hus. Synes du det er rart at det er følelsesmessig vondt?

[frosken]

Det er en mnd siden hun kom flyttende hit og traff min sønn og tråkket inn i mitt hus. Synes du det er rart at det er følelsesmessig vondt?

Neida, det er ikke rart.

Jeg er mer opptatt av barns situasjon etter samlivsbrudd enn foreldres. Noe i måten du skrev på - (og hvis jeg ikke tar feil, har skrevet om din sønn på tidligere), gjør at jeg ble bekymret. Hvis jeg ikke blander deg sammen med en annen, så levde du deg inn i nettopp denne situasjonen også for mange måneder siden.

[Gjest midt i mellom alle nick]

Neida, det er ikke rart.

Jeg er mer opptatt av barns situasjon etter samlivsbrudd enn foreldres. Noe i måten du skrev på - (og hvis jeg ikke tar feil, har skrevet om din sønn på tidligere), gjør at jeg ble bekymret. Hvis jeg ikke blander deg sammen med en annen, så levde du deg inn i nettopp denne situasjonen også for mange måneder siden.

Jeg har grudd meg til dette i lang tid. For et par mnd siden fikk jeg høre at hun kom flyttende hit. Og nå skjer det. Og nå gjennomleves det.

Jeg har gitt slipp på mye i det halve året siden jeg flyttet ut av det som var mitt hjem. I dag er det et halvt år siden jeg flyttet ut. Gått mange runder med meg selv og kjenner at jeg ikke står på stedet hvil i denne kompliserte sorgprosessen. Og jeg har laget meg et slags liv utenom min sønn, nå når sykdom ikke opptar alt mitt liv. Det er ikke så lang tid at det er tid for å kalle det patologisk, med sikte på hvor lenge jeg har levd i det jeg levde i.

Alt må nå gjennomleves. Og det er nå en gang ikke så uvanlig at en må gå noen runder med seg selv rundt den personen som en har opplevd blandet seg inn i samlivet en var i. I hvert fall når det er så ferskt at en ikke har sett vedkommende en gang.

[Gjest midt i mellom alle nick]

Neida, det er ikke rart.

Jeg er mer opptatt av barns situasjon etter samlivsbrudd enn foreldres. Noe i måten du skrev på - (og hvis jeg ikke tar feil, har skrevet om din sønn på tidligere), gjør at jeg ble bekymret. Hvis jeg ikke blander deg sammen med en annen, så levde du deg inn i nettopp denne situasjonen også for mange måneder siden.

Det er sant at jeg har levd med visuelle bilder fra fortid, nåtid og fremtid disse månedene. Tid er dessverre en relativ opplevelse i min verden. Jeg har heldigvis stort sett klart å leve et liv på tvers av dette i det daglige.

Heldigvis skjer det nå, slik at jeg kan gjennomleve det på ordentlig. Og komme meg videre. Ventetid er vanskelig.

[double]

Det er en mnd siden hun kom flyttende hit og traff min sønn og tråkket inn i mitt hus. Synes du det er rart at det er følelsesmessig vondt?

Første steg videre er kanskje å slutte å kalle ditt tidligere hjem for "mitt hus". Du har flyttet ut og bor i en leilighet? Da er det vel det som er "mitt hus" eller "mitt hjem"..

[Gjest midt i mellom alle nick]

Første steg videre er kanskje å slutte å kalle ditt tidligere hjem for "mitt hus". Du har flyttet ut og bor i en leilighet? Da er det vel det som er "mitt hus" eller "mitt hjem"..

Det er ikke mitt hjem. Det tar tid å gi slipp på det som var hjemmet mitt i veldig mange år, men det avtar heldigvis gradvis. En avsporing, men det er mitt hus ennå. Men følelsen av hjem avtar heldigvis. Jeg føler meg likevel litt "hjemløs" i denne leiligheten jeg bor i nå.

Jeg jobber for at det ikke skal være mitt hus stort lenger, økonomisk sett.

[Gjest grensetilfelle]

Klart at dette må være grusomt vondt. Jeg kan ikke si noe annet. Jeg kan tenkte meg at du føler deg devaluert som menneske, at du er visket ut fra livet.

Jeg fikk assosiasjoner til den gangen hvor exen dumpet meg til fordel for en annen. som til og med het det samme som meg!. Det var grusomt vondt.

Men på en eller annen måte så kom jeg igjennom det også.

Klem hvis du vil ha

[Gjest midt i mellom alle nick]

Klart at dette må være grusomt vondt. Jeg kan ikke si noe annet. Jeg kan tenkte meg at du føler deg devaluert som menneske, at du er visket ut fra livet.

Jeg fikk assosiasjoner til den gangen hvor exen dumpet meg til fordel for en annen. som til og med het det samme som meg!. Det var grusomt vondt.

Men på en eller annen måte så kom jeg igjennom det også.

Klem hvis du vil ha

Tusen takk skal du ha. Jeg følte meg sett av deg. Klem vil jeg gjerne ha i dag. Jeg vet det ikke føles slik som dette hele tiden, og jeg tenker heldigvis oftest på mitt eget nye liv og styrer med mitt. Men av og til blir det så innmari vanskelig, som i går kveld og denne helgen. Og man sitter fast i visuelle bilder og følelser. I en slik sorgprosess "forsvinner" tiden med jevne mellomrom.

Jeg skal treffe en ny venninne i kveld. Ei som tilhører mitt nye liv og den delen av meg som klarer å få kontakt med mennesker på en annen måte enn jeg gjorde sammen med ham. Så er jeg visket ut fra hans liv og det livet vi hadde. Men jeg fremtrer tydeligere og tydeligere i mitt eget, selv om det tar tid. Og det livet blir med tiden mye bedre enn det jeg hadde.

Jeg måtte bare ventilere litt av det destruktive med innlegget mitt. Igjen, takk skal du ha:o)

[Gjest grensetilfelle]

Tusen takk skal du ha. Jeg følte meg sett av deg. Klem vil jeg gjerne ha i dag. Jeg vet det ikke føles slik som dette hele tiden, og jeg tenker heldigvis oftest på mitt eget nye liv og styrer med mitt. Men av og til blir det så innmari vanskelig, som i går kveld og denne helgen. Og man sitter fast i visuelle bilder og følelser. I en slik sorgprosess "forsvinner" tiden med jevne mellomrom.

Jeg skal treffe en ny venninne i kveld. Ei som tilhører mitt nye liv og den delen av meg som klarer å få kontakt med mennesker på en annen måte enn jeg gjorde sammen med ham. Så er jeg visket ut fra hans liv og det livet vi hadde. Men jeg fremtrer tydeligere og tydeligere i mitt eget, selv om det tar tid. Og det livet blir med tiden mye bedre enn det jeg hadde.

Jeg måtte bare ventilere litt av det destruktive med innlegget mitt. Igjen, takk skal du ha:o)

Det som hjelper er å skrive masse om det. Skriv ned alle destruktive følelser og alt du måtte ha på hjertet i en dagbok, og ikke sensurer den på noe vis. Det er dine følelser, og du får lov til å føle det du vil. I perioder så er det dagboka mi som har fått meg til å overleve.

[Adriana]

Det er en mnd siden hun kom flyttende hit og traff min sønn og tråkket inn i mitt hus. Synes du det er rart at det er følelsesmessig vondt?

Jeg synes ikke det er rart at du tenker sånn i det hele tatt! Og hvis frosken mener at man bør komme over dette på en mnd så synes jeg at det er for mye å kreve! Det er jo helt normalt å bli sjalu og sårbar i en slik situasjon.

Jeg tror at du vil venne deg til tanken etter hvert og få det slik som Lillemus har det. Da ser du at sønnen din aldri vil bytte deg ut med stemoren sin. Jeg skjønner at det ikke er lett å se det slik nå og det synes jeg ingen skal kreve av deg, men prøv å trøst deg selv med det At det går seg mer og mer til. Men nå har du lov til å ha det vondt.