Gruer meg!!!!!! :-/

[Gjest skal]

Det er visst nå jeg skal holde fast. Jeg har jo bestemt meg, skal jobbe med de vonde tingene. Er nesten som om kroppen er bare angst. Men er ikke det. Er fotfeste og.

Vil si at jeg er for dårlig. Jeg kommer ikke til å takle det. Men jeg gjør det. Er ikke for dårlig. Kommer ikke til å bli psykotisk eller hoppe utfor et stup.

Tenker at jeg er sprø. En ting er å snakke om det når det flommer over. Når bildene skriker i hodet og noe bare tvinger seg ut. Hater det, men likevel en viss logikk eller hva man skal kalle det.

Men å frivillig trakke ned i driten nå når jeg klarer å holde den litt på avstand igjen? Men avstanden krever panserhud. Pansermuskler. Avstand til mennesker og livet her og nå.

"Farligtankene" sniker seg på. Ikke se den filmen, den kan vekke noe, er farlig. Ikke pusse tenner på tantebarn, det kan vekke, er farlig. Ikke slippe noen for nær, DET er livsfarlig. De lurer seg på, en etter en. Begreneser.

VIL IKKE LEVE SÅNN!

Var på fotpleie, fikk skrellet vekk hard hud. Med skalpell. Og det var ikke vordt! I det hele tatt! Tenk om det var sånn med denne panserhuden og. *ønsketenker*

Men jeg skal holde fast. Jeg er ikke for dårlig selvom jeg nesten (men bare nesten) ønsker det nå. Da kunne jeg slippe. Jeg skal holde fast fordi jeg har bestemt meg. Fordi jeg ikke vil leve et liv i denne totale ensomheten.

Står på kanten av drittbassenget og kikker ned på den motbydelige, ekle, skitne, etsende, stinkende massen. Jeg skal!

Men fy faen som jeg gruer meg! :-/

[javelda1365380927]

Jeg har alltid beundret ditt pågangsmot, dette du skriver her, bekrefter det bare enda mer. Du er virkelig sterk, Skal!! Du våger å stupe ned i det vonde, og du kommer gjennom det umulige! Når det stormer som verst, og hvis du mister balansen et øyeblikk, husk på at du har venner da som vil hjelpe til, hvis de får lov!

Du skal se at det blir resultater av hardt arbeid!! Det skal bli verd slitet, selvpiningen, ikke sant!! Dette tror vi på!!

Varme tanker sendes over nett!!!! Friends Forever!!!

*klem*

[javelda1365380927]

åsså er du MODIG! Glemte å si det.. Modig er du!!

Klart du ikke skal slite og kjempe bestandig, dette er forbigående, snart får du det bedre!!!! Tro på det! Jeg vil så gjerne tro på det selv (om meg selv)!! Jeg vil!! Selvfølgelig! Og sånn er det! Så det så!

[javelda1365380927]

åsså er du MODIG! Glemte å si det.. Modig er du!!

Klart du ikke skal slite og kjempe bestandig, dette er forbigående, snart får du det bedre!!!! Tro på det! Jeg vil så gjerne tro på det selv (om meg selv)!! Jeg vil!! Selvfølgelig! Og sånn er det! Så det så!

[Gjest skal]

Jeg har alltid beundret ditt pågangsmot, dette du skriver her, bekrefter det bare enda mer. Du er virkelig sterk, Skal!! Du våger å stupe ned i det vonde, og du kommer gjennom det umulige! Når det stormer som verst, og hvis du mister balansen et øyeblikk, husk på at du har venner da som vil hjelpe til, hvis de får lov!

Du skal se at det blir resultater av hardt arbeid!! Det skal bli verd slitet, selvpiningen, ikke sant!! Dette tror vi på!!

Varme tanker sendes over nett!!!! Friends Forever!!!

*klem*

Du klemmer ut tårene mine.. :-)

[Gjest xbellax]

Det som er så forbannet bra her er at du står midt i det, du er tilstede med hele deg, -det er desverre den eneste måten du kan komme videre på og ta tilbake livet ditt. Fortsett å skrive om det kan hjelpe litt..

varm klem

[Gjest skal]

Det som er så forbannet bra her er at du står midt i det, du er tilstede med hele deg, -det er desverre den eneste måten du kan komme videre på og ta tilbake livet ditt. Fortsett å skrive om det kan hjelpe litt..

varm klem

"du er tilstede med hele deg"

Nei.. er nok ikke det. Men håper de delene som er det er sterke nok og klarer å ta vare på resten. Nå bare angrer jeg så forjævlig, men skal ikke ombestemme meg.

[Gjest xbellax]

"du er tilstede med hele deg"

Nei.. er nok ikke det. Men håper de delene som er det er sterke nok og klarer å ta vare på resten. Nå bare angrer jeg så forjævlig, men skal ikke ombestemme meg.

Om du ikke var tilstede ville det ikke vært så smertefullt.

Du skriver du angrer. Vil du trekke beslutningen om å gå videre tilbake?

[Gjest skal]

Om du ikke var tilstede ville det ikke vært så smertefullt.

Du skriver du angrer. Vil du trekke beslutningen om å gå videre tilbake?

Er til stede, men ikke m hele meg. Ja jeg angrer, og nei jeg vil ikke trekke beslutningen tilbake. Ser den logiske bristen, men sånn er det.

[Gjest xbellax]

Er til stede, men ikke m hele meg. Ja jeg angrer, og nei jeg vil ikke trekke beslutningen tilbake. Ser den logiske bristen, men sånn er det.

Skjønner mer.

Er de der for deg? Klarer du å ta i mot? Klarer du å åpne opp _litt_?

[Gjest skal]

Skjønner mer.

Er de der for deg? Klarer du å ta i mot? Klarer du å åpne opp _litt_?

Beklager både treighet og vranghet i kveld, men, hvem de og hvordan åpne/ta imot tenker du?

[Gjest xbellax]

Beklager både treighet og vranghet i kveld, men, hvem de og hvordan åpne/ta imot tenker du?

damene dine!

[Gjest skal]

damene dine!

De er der for meg, men bare knapt 2 av 168 timer i uken. Men der og da er de der. Og jeg prøver så godt jeg kan på det samme.

Men er ikke helt enkelt, for har sterkt behov for å være liten og si "kan jeg ikke få slippe". Og det får jeg jo. Men da er jeg like langt. Så det skal jeg ikke.

Men å "åpne" og stålsette seg på en gang. Må finne en eller annen måte.

[Gjest xbellax]

De er der for meg, men bare knapt 2 av 168 timer i uken. Men der og da er de der. Og jeg prøver så godt jeg kan på det samme.

Men er ikke helt enkelt, for har sterkt behov for å være liten og si "kan jeg ikke få slippe". Og det får jeg jo. Men da er jeg like langt. Så det skal jeg ikke.

Men å "åpne" og stålsette seg på en gang. Må finne en eller annen måte.

Naturligvis vil du helst slippe, det du opplever er jo forferdelig smertefullt.

Skjønte ikke denne: "Men å "åpne" og stålsette seg på en gang. Må finne en eller annen måte." Jeg tenker at når man avslutter en time, er det behandlerens oppgave å runde av på en god måte, "lukke døren" varsomt om du skjønner. Kanskje du kan snakke med dem om det... at du trenger å runde av "mildere". Det vil naturligvis fortsatt gjøre vondt, men kanskje man unngår full gjennomtrekk? Bare en tanke... Besvimer til køys, ha så bra natt som mulig, Skal.. Vi hörs.

Klem!

[Gjest xbellax]

Naturligvis vil du helst slippe, det du opplever er jo forferdelig smertefullt.

Skjønte ikke denne: "Men å "åpne" og stålsette seg på en gang. Må finne en eller annen måte." Jeg tenker at når man avslutter en time, er det behandlerens oppgave å runde av på en god måte, "lukke døren" varsomt om du skjønner. Kanskje du kan snakke med dem om det... at du trenger å runde av "mildere". Det vil naturligvis fortsatt gjøre vondt, men kanskje man unngår full gjennomtrekk? Bare en tanke... Besvimer til køys, ha så bra natt som mulig, Skal.. Vi hörs.

Klem!

Tror jeg misforsto deg, jeg tenkte mer på det med å avslutte timen som du sikkert skjønner.

Men dette med å stålsette deg, må du være like hard, like tøff, like distansert hver gang du er der.... kan du gi litt etter? Åpne opp bittelitt? De er der for å hjelpe deg..husk det.

[Gjest skal]

Tror jeg misforsto deg, jeg tenkte mer på det med å avslutte timen som du sikkert skjønner.

Men dette med å stålsette deg, må du være like hard, like tøff, like distansert hver gang du er der.... kan du gi litt etter? Åpne opp bittelitt? De er der for å hjelpe deg..husk det.

Kan det. Litt. Men da klarer jeg ikke å snakke om det, bare om hvor vondt det er. Når jeg åpner, så forsvinner ordene. Og var liksom de som skulle få komme ut.

[Gjest skal]

Tror jeg misforsto deg, jeg tenkte mer på det med å avslutte timen som du sikkert skjønner.

Men dette med å stålsette deg, må du være like hard, like tøff, like distansert hver gang du er der.... kan du gi litt etter? Åpne opp bittelitt? De er der for å hjelpe deg..husk det.

Altså, skal prøve å forklare litt bedre. Hvis jeg ikke "stårlsetter meg" (finner ikke et bedre ord) så kommer jeg nok en gang til å ende opp med å be om å få slippe, Kommer ikke til å våge. Er ikke særlig tøff i den stolen, snarere temmelig liten og redd.

[Gjest xbellax]

Kan det. Litt. Men da klarer jeg ikke å snakke om det, bare om hvor vondt det er. Når jeg åpner, så forsvinner ordene. Og var liksom de som skulle få komme ut.

de kommer de skal :-) En god behandler skal hjelpe deg med å få frem ordene.. men du vet, det tar tid. Forhåpentligvis vil du etterhvert føle trygghet og tillit nok til dem, til å våge være sårbar og la noe av rustningen være hjemme.