Til nhd

[Gjest Jente31]

Hei, håper at du vil svare på dette selv om det er litt langt.

Mener du det fortsatt er stort håp, selv om ting kansje er mer komplisert?

Etter at jeg var på utredningssamtale mandag, har uken vært tøff. Jeg haddebestemt meg for at jeg skal la ting bare stå til-samme hva. For dette vil jeg finne utav. Jeg har et ønske om å finne ut hva som feiler meg, for så å få så god og riktig behandling som mulig. Jeg ønsker ikke å "bare" snakke om det som har vært og er vondt, men jeg er mest opptatt av å lære meg å mestre ting. Har lært endel på egenhånd med hjelp av dere. Så jeg har jo opplevd en fremgang/bedring.

Utrederen mener jeg dissosierer (og du sa noe om at det å "falle utav" en samtale når ting blir vanskelig er dissosiering). Og ja, dette hemmer meg endel i hverdagen også.

Etter dette fant jeg en artikkel på nettet:

http://www.helsenytt.no/artikler/dissosiativ_lidelse.htm

Da jeg var hos utrederen, spurte hun meg om jeg var flere personer. Jeg ble så overrasket. Jeg har ikke tenkt tanken - ikke på denne måten. Men det "verste" er at det stemmer så bra det som står i denne artikkelen.

Men jeg skal ikke diagnostisere meg selv. Det overlater jeg til utreder. Det kan jo være at jeg ikke får noen diagnose også. Det viktigste er at jeg får hjelp for mine problemer, uansett diagnose eller ei.

Vel. For ikke så lenge siden ga du meg et stort håp om bedring, som virkelig har betydd mye for meg. Jeg er veldig takknemlig. Tror du fortsatt at det er stort håp.. selvom det skulle vise seg at problemene er litt mer komplisert enn jeg har skjønt til nå, selv?

Målet mitt er å få et så stabilt og godt liv som mulig. At jeg kan klare å være meg selv mer, lære å mestre både angst og depresjoner bedre. For det er jo med å slite meg ut, tror jeg.

Og jeg er villig til å jobbe hardt. At det kan bli smertefullt har jeg skjønt (jmfr mitt innlegg om å ville gi opp), men jeg er avhengig av støtte mens det hele står på. Og jeg føler bl.a jeg har fått god støtte her, både av deg og andre brukere.

Jeg håper jo at jeg en dag skal klare meg uten støtte:-) for jeg vil helst klare å stå på egne bein. Dessuten føles det litt skamfullt å skulle være så avhengig av støtte også. Ikke liker jeg å være "i veien" heller. Men takler det bedre nå enn før.

Jeg håper ikke at jeg er "ødelagt", selv om jeg egentlig skulle hatt denne hjelpen for mange år siden (som jo er min egen feil, siden jeg ikke har tatt ting på alvor før)? Jeg har jo gått med ubehandlet angst og depresjon i mange år, bl.a, men jeg har klart å trosse mye av angsten. Jeg er ganske viljesterk.

(jeg har fungert utad, men ikke innad.kansje var dette med å slite meg ut også).

Hjertelig takk om du vil svare meg på dette, da dette er noe jeg tenker mye på. Det er to uker mellom hver gang jeg møter både psykepleier og utreder, og jeg klamrer meg til deg og dol iallefall inntil jeg føler meg tryggere i RL. Håper det også er ok.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ingenting i det du har skrevet som rokker ved mitt syn om at det er overveiende sannsynlig at du vil oppleve stor fremgang :-)

[Gjest Jente31]

Det er ingenting i det du har skrevet som rokker ved mitt syn om at det er overveiende sannsynlig at du vil oppleve stor fremgang :-)

Dette var betryggende og godt å høre. Tusen takk for at du svarte, og for støtten jeg opplever i dette. God lørdagskveld )

[PieLill]

Det er veldig bra du har fungert utad, selv om mye har vært vanskelig og du har vært under mye press. Det gir deg godt håp om at du etter hvert kan fungere _både_ innad og utad. Tenk hvis det ytre kaoset hadde vært like ille som det indre!

Iblant, særlig når vi er sårbare, er det fort gjort å tenke at det er bare det aller svakeste og såreste som er vårt "egentlige" jeg. Og så har vi effektivt diskvalifisert våre styrker, ferdigheter og prestasjoner. Men sannheten er at alt sammen er en del av det som utgjør vår person.

Din evne til å holde styr på det ytre er ikke først og fremst et skalkeskjul, men en positiv ferdighet. Det samme er din utholdenhet. Hvor ville du og dine vært i dag uten dette?

Jo, det har kanskje også bidratt til at noen strikker har blitt tøyd vel langt. Men først og fremst har det holdt livet ditt sammen. I vanskelige perioder kan nettopp slike basisting være sikkerhetslinen.

Dessuten. For å fungere ytre sett, er det bare pokka nødt til å være et eller annet som fungerer på innsiden.

;-)

mvh

[Gjest midt i mellom alle nick]

Det er veldig bra du har fungert utad, selv om mye har vært vanskelig og du har vært under mye press. Det gir deg godt håp om at du etter hvert kan fungere _både_ innad og utad. Tenk hvis det ytre kaoset hadde vært like ille som det indre!

Iblant, særlig når vi er sårbare, er det fort gjort å tenke at det er bare det aller svakeste og såreste som er vårt "egentlige" jeg. Og så har vi effektivt diskvalifisert våre styrker, ferdigheter og prestasjoner. Men sannheten er at alt sammen er en del av det som utgjør vår person.

Din evne til å holde styr på det ytre er ikke først og fremst et skalkeskjul, men en positiv ferdighet. Det samme er din utholdenhet. Hvor ville du og dine vært i dag uten dette?

Jo, det har kanskje også bidratt til at noen strikker har blitt tøyd vel langt. Men først og fremst har det holdt livet ditt sammen. I vanskelige perioder kan nettopp slike basisting være sikkerhetslinen.

Dessuten. For å fungere ytre sett, er det bare pokka nødt til å være et eller annet som fungerer på innsiden.

;-)

mvh

Jeg sniker meg inn for å takke for det du skrev sist der. Det ble dagens ord til meg.

At når det fungerer på utsiden er det noe som fungerer på innsiden. Rundt meg sier familie, venner og bekjente at det ser så bra ut på utsiden, og at jeg har fått gjort mye på mange områder. Men inne i meg er det dager hvor jeg er et vrak, og da føler jeg at det ikke "gjelder". Og da blir jeg skikkelig redd og har lett for å miste håpet for fremtiden. Men du har rett. Det som skjer i det ytre er også svært viktig. Det er ikke bare et skalkeskjul, selv om man tar seg til tider sammen. Det er små steg som vil gi håp. Byggeklosser.

Og jeg ville _ikke klart det_ hvis ikke noe på _innsiden hjalp til_.

Jeg skriver en liste hver kveld, på papir eller i hodet, over ting jeg har gjort for meg selv i løpet av dagen og for å skape meg et bedre liv både i dag og for fremtiden.

Jeg kan jo skrive dagens liste her. Som er hjelp til fokus også de dagene hvor det står litt stille. Hjelp når en føler alt er kaotisk. En trening for meg i fokusere på at jeg har gjennomført det som jeg har angst for, eller ofte ansvar for, eller synes er vanskelig å gjennomføre av andre grunner, å prøve å klappe meg forsiktig på skulderen.

De er så stakkarslige så, men hver ting har alltid betydning for meg, og det er det som gjelder. Hver ting er et av problemområdene som gjør at jeg umiddelbart vet hva jeg skal skrive når kvelden kommer.

Det sosiale område

Jeg har hatt sms kontakt med to venner i løpet av dagen. Vært sammen med en venninne i kveld. Snakket med en venninne i en time på telefon før i dag.

Det følelsesmessige området

Jeg har kjent på vonde følelser rundt bruddet, men samtidig avledet ved å komme meg ut om kvelden.

Det praktiske området/økonomiske området

Jeg har fylt luft i bildekket som lekker. Fått førerkort med nytt etternavn på. Betalt regninger. Kjøpt madrass til golvet. Fått fikset navn på postkassa.

En rolig lørdag. Men noe har skjedd. Selv på de mest miserable dager skjer det noe. Om ikke annet har en kommet seg gjennom en "et-skritt-tilbakedag"..

Takk igjen:o)

[frosken]

Det er veldig bra du har fungert utad, selv om mye har vært vanskelig og du har vært under mye press. Det gir deg godt håp om at du etter hvert kan fungere _både_ innad og utad. Tenk hvis det ytre kaoset hadde vært like ille som det indre!

Iblant, særlig når vi er sårbare, er det fort gjort å tenke at det er bare det aller svakeste og såreste som er vårt "egentlige" jeg. Og så har vi effektivt diskvalifisert våre styrker, ferdigheter og prestasjoner. Men sannheten er at alt sammen er en del av det som utgjør vår person.

Din evne til å holde styr på det ytre er ikke først og fremst et skalkeskjul, men en positiv ferdighet. Det samme er din utholdenhet. Hvor ville du og dine vært i dag uten dette?

Jo, det har kanskje også bidratt til at noen strikker har blitt tøyd vel langt. Men først og fremst har det holdt livet ditt sammen. I vanskelige perioder kan nettopp slike basisting være sikkerhetslinen.

Dessuten. For å fungere ytre sett, er det bare pokka nødt til å være et eller annet som fungerer på innsiden.

;-)

mvh

Enig :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er veldig bra du har fungert utad, selv om mye har vært vanskelig og du har vært under mye press. Det gir deg godt håp om at du etter hvert kan fungere _både_ innad og utad. Tenk hvis det ytre kaoset hadde vært like ille som det indre!

Iblant, særlig når vi er sårbare, er det fort gjort å tenke at det er bare det aller svakeste og såreste som er vårt "egentlige" jeg. Og så har vi effektivt diskvalifisert våre styrker, ferdigheter og prestasjoner. Men sannheten er at alt sammen er en del av det som utgjør vår person.

Din evne til å holde styr på det ytre er ikke først og fremst et skalkeskjul, men en positiv ferdighet. Det samme er din utholdenhet. Hvor ville du og dine vært i dag uten dette?

Jo, det har kanskje også bidratt til at noen strikker har blitt tøyd vel langt. Men først og fremst har det holdt livet ditt sammen. I vanskelige perioder kan nettopp slike basisting være sikkerhetslinen.

Dessuten. For å fungere ytre sett, er det bare pokka nødt til å være et eller annet som fungerer på innsiden.

;-)

mvh

PieLills innlegg bør leses av alle.

Det å kunne opprettholde funksjon selv om en har det vondt inne i seg, er en stor ressurs som en kan bygge videre på.

[Gjest Jente31]

Det er veldig bra du har fungert utad, selv om mye har vært vanskelig og du har vært under mye press. Det gir deg godt håp om at du etter hvert kan fungere _både_ innad og utad. Tenk hvis det ytre kaoset hadde vært like ille som det indre!

Iblant, særlig når vi er sårbare, er det fort gjort å tenke at det er bare det aller svakeste og såreste som er vårt "egentlige" jeg. Og så har vi effektivt diskvalifisert våre styrker, ferdigheter og prestasjoner. Men sannheten er at alt sammen er en del av det som utgjør vår person.

Din evne til å holde styr på det ytre er ikke først og fremst et skalkeskjul, men en positiv ferdighet. Det samme er din utholdenhet. Hvor ville du og dine vært i dag uten dette?

Jo, det har kanskje også bidratt til at noen strikker har blitt tøyd vel langt. Men først og fremst har det holdt livet ditt sammen. I vanskelige perioder kan nettopp slike basisting være sikkerhetslinen.

Dessuten. For å fungere ytre sett, er det bare pokka nødt til å være et eller annet som fungerer på innsiden.

;-)

mvh

Takk for godt svar :-)