Hva slags mennesker jobber i psykiatrien?

[Gjest Rasende]

Jeg har vært innlagt en periode nå og er veldig lite fornøyd med behandlingen jeg fikk.

Det var ett dårlig og kaldt forhold mellom de ansatte og pasientene med ett unntak.

Man ble i det store og hele overlatt til seg selv så man kunne slite med alt det på vonde inni seg på egenhånd, ingen å snakke med utenom de avtalte timene.

Ingen som brydde seg, og kom og lurte på hvordan man hadde det, ikke EN gang i løpet av to måneder.

Jeg regner med det er en fin bijobb for studenter å sitte og drikke kaffe og le av de "gale", som de ikke virker å bry seg om i det heletatt.

Da begynner jeg å lure på hva slags mennesker som jobber i psykiatrien, hvorfor søke seg inn i en slik jobb når man ikke bryr seg om andre mennesker, det var ikke noe kun jeg følte men alle de andre også.

Sikker på jeg kunne sagt jeg skulle stikke ut øya hans og spise de når jeg skulle ble skrevet ut og fått "Mmm" "Ja" "Ja" tilbake.

Kan noen anbefale ett sted jeg kan legge meg inn frivillig?

[Gjest Demning]

Det er leit at du fikk denne opplevelsen av noe som skal være et godt alternativ.

Dessverre er alle forskjellige og jobber på forskjellig måte etter sin personlighet.

Slik skal det ikke være, men tingene glir ut.

Mange opplever også at de treffer på "de rette" og får den hjelpen/oppfølging de trenger, og det er veldig bra,

Jeg har selv vært på akutt mottak og fulgt opp ettertid som veileder, og ble selv overrasket over den behangling og lite oppfølging mine brukere fikk. Dette er noe jeg tar på alvor, og skal ta opp!!

Jeg har ingen forslag til nye alternativ til deg, annet om at du må si tydelig i fra om at dette er en behandling som ikke hjelper deg.

Dette til en ansvarlig på avd eller til din faste lege.

De må da finne nye alternativer til deg.

Du må også være åpen og gi det du har, for at andre kan hjelpe deg på best mulig måte.

[frosken]

Det er leit at du fikk denne opplevelsen av noe som skal være et godt alternativ.

Dessverre er alle forskjellige og jobber på forskjellig måte etter sin personlighet.

Slik skal det ikke være, men tingene glir ut.

Mange opplever også at de treffer på "de rette" og får den hjelpen/oppfølging de trenger, og det er veldig bra,

Jeg har selv vært på akutt mottak og fulgt opp ettertid som veileder, og ble selv overrasket over den behangling og lite oppfølging mine brukere fikk. Dette er noe jeg tar på alvor, og skal ta opp!!

Jeg har ingen forslag til nye alternativ til deg, annet om at du må si tydelig i fra om at dette er en behandling som ikke hjelper deg.

Dette til en ansvarlig på avd eller til din faste lege.

De må da finne nye alternativer til deg.

Du må også være åpen og gi det du har, for at andre kan hjelpe deg på best mulig måte.

Du sier at du ble overrasket over hva du observerte som veileder. Hva reagerte du på?

Noen ganger synes jeg at "profesjonalitet" forveksles med "avstand". I verste fall opplever pasienter mindre omtanke fra de profesjonelle enn de ville fått av en tilfeldig nabo. Hva ligger bak slike holdninger? Ser du som veileder mulighet til å påvirke?

[Gjest lurepåja]

Psykiatrien er full av folk som liker å heve seg over andre og trykke de stakkars "gale" ned. De vil gjerne ha makt, og der får de i helsehierakiet. De skjønner ikke helt at de jobber med mennesker.

Jeg har vært på steder som det du beskriver. Det virker som de tror det er til det beste for pasientene å holde avstand på en kald måte. Er det ikke nettopp i psykiatrien det bør være mer menneskelighet?

Jeg har opplevd å få beskjed om å gå og legge meg fordi sykepleieren skulle spise kake og ville ikke bli forstyrret. Jeg har opplevd å få beskjed om at jeg boikotter og motarbeider min egen behandling fordi jeg setter spm ved behandlingen jeg fikk på avdelingen. Dette er bare to av mange eksempler.

Heldigvis er ikke alle steder like ille. Jeg har også møtt flotte mennesker med gode hensikter. Jeg vet også at disse har satt samme spørsmålstegn ved den behandlingen og umenneskelige tonen man har til pasientene. Dessverre blir de upopulære blant sine kolleger når de tar opp temaet. Enden på visa er ofte at de slutter fordi de orker ikke lenger. Trist, men sant at det er sånn.

Ja til en mer menneskelig psykiatri!

[rose23]

Alle avdelinger utvikler sin egen kultur. Jeg har vært innlagt på psykiatrisk ved to forskjellige sykehus og merker veldig stor forskjell på disse avdelingene. På den ene var alt veldig strengt, de ansatte var veldig opptatt av at regler og rutiner skulle følges og virker på en måte mye kaldere og fjernere. Broren min er mye på denne avdelingen og når jeg besøker han blir jeg henvist på et besøksrom hvor jeg måtte sitte å vente til han ble ført inn. På avdelingen jeg var innlagt kom de ansatte å slo av en prat med de besøkene, bød på kaker og kaffi og hilste på de pårørende.

Jeg kjenner alle som jobber på avdelingen veldig godt nå, og de er alle forskjellige. Studenter er gjerne usikre på seg selv, unge og har ikke så mye livserfaring. Derfor er det tryggere for dem å holde avstand...Men jeg har merket at de blir veldig glade når de føler e har noe å tilby eller gi.

Jeg er iallefall ikke i tvil om at de fleste virkelig bryr seg om meg. Men slik var det ikke i begynnelsen.

[ussen]

Alle avdelinger utvikler sin egen kultur. Jeg har vært innlagt på psykiatrisk ved to forskjellige sykehus og merker veldig stor forskjell på disse avdelingene. På den ene var alt veldig strengt, de ansatte var veldig opptatt av at regler og rutiner skulle følges og virker på en måte mye kaldere og fjernere. Broren min er mye på denne avdelingen og når jeg besøker han blir jeg henvist på et besøksrom hvor jeg måtte sitte å vente til han ble ført inn. På avdelingen jeg var innlagt kom de ansatte å slo av en prat med de besøkene, bød på kaker og kaffi og hilste på de pårørende.

Jeg kjenner alle som jobber på avdelingen veldig godt nå, og de er alle forskjellige. Studenter er gjerne usikre på seg selv, unge og har ikke så mye livserfaring. Derfor er det tryggere for dem å holde avstand...Men jeg har merket at de blir veldig glade når de føler e har noe å tilby eller gi.

Jeg er iallefall ikke i tvil om at de fleste virkelig bryr seg om meg. Men slik var det ikke i begynnelsen.

Tror Rose har mye rett i det hun sier. Har hatt en del befatning med psykiatrien selv. De aller fleste er ok, men det må settes grenser også for mennesker som er psykisk syke. Her er det kansje ekstra viktig. De ansatte kan vel til tider når de prøver å hjelpe, men pas. kommer igjen og igjen pga de samme problemene bli litt oppgitt. Det er lov å øve seg på å tenke selv, lese om sitt problem og mulig få økt forståelse!!

[Gjest Rasende]

Tror Rose har mye rett i det hun sier. Har hatt en del befatning med psykiatrien selv. De aller fleste er ok, men det må settes grenser også for mennesker som er psykisk syke. Her er det kansje ekstra viktig. De ansatte kan vel til tider når de prøver å hjelpe, men pas. kommer igjen og igjen pga de samme problemene bli litt oppgitt. Det er lov å øve seg på å tenke selv, lese om sitt problem og mulig få økt forståelse!!

Hva slags grenser mener du da?

En grense hvor de er totalt kalde og uinteressert?

Det var sikkert helt tilfeldig at alle på avdelingen delte synspunktene, men vi er jo bare latsabber som ikke klarer tenke selv, og som maser om samme tingene hele tiden.

Det var min første innlegelse, så jeg rakk aldri å mase om noe

Ikke hadde noen lyst til å ta kontakt med de når det var noe eller, vi fikk ett signal som ikke var til å ta feil av.

Hvis du har erfaring selv vet du kanskje at man ikke slår i bordet og krever hjelp når man er på det laveste i livet sitt, da vil man ofte bare være alene i ett intet, trodde de profesjonelle tok tak i det og viste oss veien tilbake, men der tok jeg feil.

Jeg skal ta tipset ditt, kanskje jeg kan lese meg frisk om psykdommen min.

[Piraye]

Tror Rose har mye rett i det hun sier. Har hatt en del befatning med psykiatrien selv. De aller fleste er ok, men det må settes grenser også for mennesker som er psykisk syke. Her er det kansje ekstra viktig. De ansatte kan vel til tider når de prøver å hjelpe, men pas. kommer igjen og igjen pga de samme problemene bli litt oppgitt. Det er lov å øve seg på å tenke selv, lese om sitt problem og mulig få økt forståelse!!

Du er inne på noe.