Forsøk på å til en diskusjon om et delelement

[frosken]

Viser til diskusjonen tidligere i dag om psykiatriforumet.

Hadde vært interessant om flere ville si noe om hvordan de opplever det å stille spørsmål her og hvorvidt de påvirkes av en evt. oppfatning av at nhd har "forfordelt" sine svar de siste månedene.

Tråden om hovedtemaet har blitt så lang og vanskelig å få oversikt over, så hvis noen har lyst til å si mer om hvordan det er å delta her inne, så ville i allefall jeg synes det var spennende å lese.

Synes forøvrig også det er ok om noen ikke ønsker å bruke sine vanlige nick i slike diskusjoner :-)

[Farmer]

For meg er det helt knekkende likegyldig hvem NHD velger å svare her inne.

De få gangene jeg har spurt om noe her inne, har det ikke vært til NHD alene, men til den som leser og evt. føler lyst til å svare.

Samme for meg hvem som svarer. Har man noe konstruktivt å komme med, spiller det ingen rolle hvem man er.

Jeg lærer også mye av å lese andres innlegg og svar her inne, spesiellt innlegg jeg selv kan kjenne meg igjen i.

Syns dette er et bra forum for folk som sliter med psykiske plager.

[Orio]

Deltar gjerne, det er et viktig og spennende tema. Er dessverre litt opptatt nå, kommer tilbake bare jeg får tenkt litt. Håper mange bidrar.

[Gjest Merkelig syns jeg]

Deltar gjerne, det er et viktig og spennende tema. Er dessverre litt opptatt nå, kommer tilbake bare jeg får tenkt litt. Håper mange bidrar.

Det som bekymrer meg litt nå er at disse trådene som handler om NHD,jente31 osv osv

får MASSE svar og masse synspunkter. De trådene som handler om andre ting får nesten ingen svar (Se på de siste trådene som har handlet om noe annet og sjekke hvor får svar de har fått..)

[Gjest bipolarto]

For meg er det helt knekkende likegyldig hvem NHD velger å svare her inne.

De få gangene jeg har spurt om noe her inne, har det ikke vært til NHD alene, men til den som leser og evt. føler lyst til å svare.

Samme for meg hvem som svarer. Har man noe konstruktivt å komme med, spiller det ingen rolle hvem man er.

Jeg lærer også mye av å lese andres innlegg og svar her inne, spesiellt innlegg jeg selv kan kjenne meg igjen i.

Syns dette er et bra forum for folk som sliter med psykiske plager.

Helt enig!!

[Gjest Wita]

Jeg har ikke brukt forumet aktivt, men jeg har stilt noen få spørsmål som ikke gjelder meg selv. Jeg har fått svar, men har også opplevd ikke å få svar.

Jeg har ikke opplevd at noen brukere har vært i veien for at jeg skulle få svar.

[Gjest Multippel]

Jeg er forsiktig med å fortelle for mye om meg selv. Jeg har i perioder utlevert problemstillinger rundt min datter og blitt litt redd etterpå. Men jeg merker at jeg ikke vil tåle om folk uten å vite noe om meg skal komme med fordømmene eller forutinntatte meninger om meg og mitt liv. Så derfor passer jeg meg.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Synes det er et svært godt tiltak at dette forumet eksisterer og at det driftes av en kompetent psykiater. At det er en gratis og lett tilgjenglig tjeneste er veldig positivt. Faktisk var dette det NHD som på bakgrunn av hva jeg skrev, sa at det jeg beskrev var bipolarII. Og takket være det ble jeg utredet - og ja, NHD hadde rett.

Er innom her av og til. Bruker som regel fast nick, men i noen tilfeller har jeg benyttet muligheten til å ha et annet. Det er også kjekt slik at man lett kan anonymiseres om en spør om noe spesifikt i forhold til landsdel e.l. Har fått flere svar av NHD og fra andre. Har også svart selv.

I forlengelsen av dette synes jeg at man bør være klar over at dette skal være en spm og svartjeneste. Hensikten kan neppe være å drive elektronisk langtidsoppfølging/terapi av alle/bestemte brukere her inne.

[Gjest Multippel]

Synes det er et svært godt tiltak at dette forumet eksisterer og at det driftes av en kompetent psykiater. At det er en gratis og lett tilgjenglig tjeneste er veldig positivt. Faktisk var dette det NHD som på bakgrunn av hva jeg skrev, sa at det jeg beskrev var bipolarII. Og takket være det ble jeg utredet - og ja, NHD hadde rett.

Er innom her av og til. Bruker som regel fast nick, men i noen tilfeller har jeg benyttet muligheten til å ha et annet. Det er også kjekt slik at man lett kan anonymiseres om en spør om noe spesifikt i forhold til landsdel e.l. Har fått flere svar av NHD og fra andre. Har også svart selv.

I forlengelsen av dette synes jeg at man bør være klar over at dette skal være en spm og svartjeneste. Hensikten kan neppe være å drive elektronisk langtidsoppfølging/terapi av alle/bestemte brukere her inne.

"I forlengelsen av dette synes jeg at man bør være klar over at dette skal være en spm og svartjeneste. Hensikten kan neppe være å drive elektronisk langtidsoppfølging/terapi av alle/bestemte brukere her inne."

Og sånn syns jeg også at NHD forholder seg til forumet også.

Innlegg som er skrevet mer som betroelser eller for å lufte bestemte problemstillinger kan hvem som helst svare på....og som NHD selv har sagt....antaglig like godt om ikke bedre enn han selv.

Som fagperson på dette forumet vil han jo stå i fare for å kunne få en slags guru rolle. Den rollen tror jeg ikke han ønsker. Alle må jo tenke selv:-)

[Orio]

Har lovet å svare, og skal gjøre et forsøk. Har tenkt mye på det du spør om, det er en stygg uvane du har, kjære frosk, å få meg til å tenke. :- )

Min konklusjon er at jeg svinger veldig, og hvordan jeg opplever å stille spørsmål og få svar/ikke få svar er veldig avhengig av dagsform. Jeg velger derfor ofte å holde meg borte på de mest sårbare dagene, de dagene da ethvert komma er et signal om at alle hater meg og at verden ville vært bedre uten meg. Uansett hvor positivt og oppmuntrende et svar måtte være da, greier jeg å vri det til en hat-erklæring.

Det har tatt meg en del tid å oppdage dette, har kanskje ikke tenkt tanken helt ut før nå. Derfor har jeg heller ikke vært like flink til å holde meg borte når jeg er på det mest sårbare. Når jeg da ikke har fått svar, av nhd eller andre, har jeg følt meg ekstremt alene, helt overlatt til meg selv. Jeg har følt at alt håp er ute, at ingen bryr seg om meg og at dere alle ville være glad til om jeg bare forsvant. Spesielt ille har det vært å ikke få svar fra nhd, da har jeg på en måte følt at min smerte ikke er "godkjent", at jeg ikke har rett til å ha det vondt, at jeg bare må ta meg sammen. I klarere stunder skjønner jeg at det er en absurd tanke, har jeg vondt så har jeg vondt. Det er bare jeg som kan vite det, det er bare jeg som kjenner det.

Jeg har også ofte søkt en bekreftelse på at det er en "grunn" til at jeg sliter psykisk, at jeg på en eller annen måte har hatt ekstra store påkjenninger som ville knekt hvem som helst, i stedet for å føle meg som et svakt og mindreverdig menneske. Det må jo være en grunn til at jeg ikke takler livet? Da skulle nhd helst ha svart noe a-la "Med den bakgrunnen er det rart du holdt ut så lenge som du gjorde". Det svaret har jeg aldri fått. ;- )

Noen ganger, når jeg spør om ting, enten "anonymt" eller med mitt vanlige nick får jeg følelsen av at jeg ikke fortjener å få et svar, at det er derfor jeg ikke får det. Det har vært perioder jeg har vært veldig forvirret og usikker på diagnose og behandling (synes ikke det henger sammen), og kommet med flere og ganske forskjellige spørsmål på noen få dager. Når jeg da ikke får svar føler jeg meg mistenkt for å dikte opp ting å spørre om, som et knep for å få mer oppmerksomhet.

Når jeg først er åpen og ærlig må jeg innrømme at jeg noen ganger har vært misunnelig/sjalu på mennesker som har fått svar på helt banale spørsmål. Igjen, det har vært de mest sårbare periodene hvor et oppmuntrende ord til en annen betyr at jeg blir hatet. I mer "normale" perioder har det selvfølgelig også hendt at jeg har stilt spørsmål uten å få svar, også når det har vært viktig for meg. Selvfølgelig hadde jeg da ønsket å få svar, men jeg kan ikke si jeg har følt meg tilsidesatt fordi nhd favoriserer noen.

En ting jeg har merket meg er at det er lettere å få svar fra nhd med en forklarende overskrift, et strukturert innlegg og konkrete og klart definerte spørsmål. Det som er litt rart er at for å få svar fra andre brukere gjelder det stikk motsatte "regler". Starter du med "Vet ikke hva jeg skal gjøre" som overskrift, og legger ut om hvor vondt du har det, selvmordstanker og selvskading etc, men uten å komme med et eneste spørsmål får du lett mange svar. Det provoserer meg noen ganger. Kan jeg ikke ha det forferdelig selv om jeg klarer å uttrykke meg brukbart? For noen er det å skrive noe av det første som forsvinner i en dårlig periode, for meg er det det nesten det siste.

[frosken]

Har lovet å svare, og skal gjøre et forsøk. Har tenkt mye på det du spør om, det er en stygg uvane du har, kjære frosk, å få meg til å tenke. :- )

Min konklusjon er at jeg svinger veldig, og hvordan jeg opplever å stille spørsmål og få svar/ikke få svar er veldig avhengig av dagsform. Jeg velger derfor ofte å holde meg borte på de mest sårbare dagene, de dagene da ethvert komma er et signal om at alle hater meg og at verden ville vært bedre uten meg. Uansett hvor positivt og oppmuntrende et svar måtte være da, greier jeg å vri det til en hat-erklæring.

Det har tatt meg en del tid å oppdage dette, har kanskje ikke tenkt tanken helt ut før nå. Derfor har jeg heller ikke vært like flink til å holde meg borte når jeg er på det mest sårbare. Når jeg da ikke har fått svar, av nhd eller andre, har jeg følt meg ekstremt alene, helt overlatt til meg selv. Jeg har følt at alt håp er ute, at ingen bryr seg om meg og at dere alle ville være glad til om jeg bare forsvant. Spesielt ille har det vært å ikke få svar fra nhd, da har jeg på en måte følt at min smerte ikke er "godkjent", at jeg ikke har rett til å ha det vondt, at jeg bare må ta meg sammen. I klarere stunder skjønner jeg at det er en absurd tanke, har jeg vondt så har jeg vondt. Det er bare jeg som kan vite det, det er bare jeg som kjenner det.

Jeg har også ofte søkt en bekreftelse på at det er en "grunn" til at jeg sliter psykisk, at jeg på en eller annen måte har hatt ekstra store påkjenninger som ville knekt hvem som helst, i stedet for å føle meg som et svakt og mindreverdig menneske. Det må jo være en grunn til at jeg ikke takler livet? Da skulle nhd helst ha svart noe a-la "Med den bakgrunnen er det rart du holdt ut så lenge som du gjorde". Det svaret har jeg aldri fått. ;- )

Noen ganger, når jeg spør om ting, enten "anonymt" eller med mitt vanlige nick får jeg følelsen av at jeg ikke fortjener å få et svar, at det er derfor jeg ikke får det. Det har vært perioder jeg har vært veldig forvirret og usikker på diagnose og behandling (synes ikke det henger sammen), og kommet med flere og ganske forskjellige spørsmål på noen få dager. Når jeg da ikke får svar føler jeg meg mistenkt for å dikte opp ting å spørre om, som et knep for å få mer oppmerksomhet.

Når jeg først er åpen og ærlig må jeg innrømme at jeg noen ganger har vært misunnelig/sjalu på mennesker som har fått svar på helt banale spørsmål. Igjen, det har vært de mest sårbare periodene hvor et oppmuntrende ord til en annen betyr at jeg blir hatet. I mer "normale" perioder har det selvfølgelig også hendt at jeg har stilt spørsmål uten å få svar, også når det har vært viktig for meg. Selvfølgelig hadde jeg da ønsket å få svar, men jeg kan ikke si jeg har følt meg tilsidesatt fordi nhd favoriserer noen.

En ting jeg har merket meg er at det er lettere å få svar fra nhd med en forklarende overskrift, et strukturert innlegg og konkrete og klart definerte spørsmål. Det som er litt rart er at for å få svar fra andre brukere gjelder det stikk motsatte "regler". Starter du med "Vet ikke hva jeg skal gjøre" som overskrift, og legger ut om hvor vondt du har det, selvmordstanker og selvskading etc, men uten å komme med et eneste spørsmål får du lett mange svar. Det provoserer meg noen ganger. Kan jeg ikke ha det forferdelig selv om jeg klarer å uttrykke meg brukbart? For noen er det å skrive noe av det første som forsvinner i en dårlig periode, for meg er det det nesten det siste.

Jeg er imponert over din ærlighet - og din evne ttil å skrive om vanskelige tema :-)

Har ofte reflektert over hvor ryddig mye av det du skriver er, interessant at du sier at evnen til å skrive er noe av det du beholder lengst selv når du har det vanskelig.

(Helt på siden; jeg har hatt det for meg at du har studert jus, er det innbildning fra min side?)

[Orio]

Jeg er imponert over din ærlighet - og din evne ttil å skrive om vanskelige tema :-)

Har ofte reflektert over hvor ryddig mye av det du skriver er, interessant at du sier at evnen til å skrive er noe av det du beholder lengst selv når du har det vanskelig.

(Helt på siden; jeg har hatt det for meg at du har studert jus, er det innbildning fra min side?)

Du har rett, men jeg trodde ikke jeg hadde nevnt det. Hvordan har du klart å avsløre meg?

[frosken]

Du har rett, men jeg trodde ikke jeg hadde nevnt det. Hvordan har du klart å avsløre meg?

Kanskje ryddigheten i svarene dine :-) I tillegg tror jeg du har besvart et par juridiske spørsmål en eller annen gang.

[neelie (ferri)]

Jeg har prøvet og svare her siden jeg så innlegget, men har måtte slette det jeg har skrevet flere ganger, for det blir helt bra nok, men prøver igjen.

Jeg synes NHD har vært veldig aktiv i de siste måndene og svart flere overall en han har gjort før. Har ikke blitt påvirket av noe favorisering.

Jeg har ofte før, og kanskje jeg blir det igjen en dag, vært paranoid i forhold til NHD. Det er gjerne når jeg har kaotiske utbrudd her på forumet, at jeg i den tilstanden har hatt lyst til at NHD skulle si noe til meg. Han har konsekvent aldri svart meg da. Untatt ett innlegg jeg skrev veldig nylig, det var godt og bli sett av ham da. Tror jeg har skjult de paranoide tankene bra, ja.. når jeg ikke har sagt de rett ut da Tror ikke jeg har vært sjalu på andre personer her, men jeg har vært frustrert over at NHD ikke har svart meg, ja.

Men hva skulle han kunne si, selv om han skulle lagt armen sin rundt meg og si at jeg er en knupp, så hadde jeg vel trodd at han bare syntes synd på meg, vet ikke hva som er værst.

Psyk.sykepleier skrev dette til meg i siste email etter at jeg hadde skrevet til henne om noen spessielle minner jeg har ::

'' Du spinner nok videre på en del detaljer som vi andre raskt glemmer ''

Og jeg tror jeg gjør sånn med alt, jeg ser ting fra mange vinkler og finner en negativ vinkel som fester seg til meg til det blir sannhet.

Jeg fikk nylig et svar fra NHD etter et kaotisk innlegg her, og det gjorde godt og bli sett av ham da.

Når jeg skriver, så er det vanligvis veldig kaotisk, det er veldig mange følelser i sving, og jeg prøver og få følelsene ut i teksten. Det er kanskje fordi jeg vil bli sett, jeg vil at noen skal se at jeg har det vondt? Det er ok?

Jeg er veldig heldig, jeg får svar på mye av det jeg skriver. Jeg får andres erfaringer, råd, støtte og iblandt så er det godt og få lov til og være lei seg også. Jeg merker selv at jeg sutrer her.

Jeg ærger meg over at jeg bruker ordet jeg og meg så mye her på forumet.. Skulle ønske jeg kunne bidra mere uten og bruke de ordene.

Jeg klarer heldigvis og ha et litt distansert forhold til forumet, glemmer det ganske fort når ejg ikke er her, men det har hendt at jeg tenker på offline også.

kay, bedre og baer sende dette nå selv om jeg sikkert har glemt mye.. slipper jeg skrive eeenda flere kopier som jeg bare sletter

[cathlin]

Har lovet å svare, og skal gjøre et forsøk. Har tenkt mye på det du spør om, det er en stygg uvane du har, kjære frosk, å få meg til å tenke. :- )

Min konklusjon er at jeg svinger veldig, og hvordan jeg opplever å stille spørsmål og få svar/ikke få svar er veldig avhengig av dagsform. Jeg velger derfor ofte å holde meg borte på de mest sårbare dagene, de dagene da ethvert komma er et signal om at alle hater meg og at verden ville vært bedre uten meg. Uansett hvor positivt og oppmuntrende et svar måtte være da, greier jeg å vri det til en hat-erklæring.

Det har tatt meg en del tid å oppdage dette, har kanskje ikke tenkt tanken helt ut før nå. Derfor har jeg heller ikke vært like flink til å holde meg borte når jeg er på det mest sårbare. Når jeg da ikke har fått svar, av nhd eller andre, har jeg følt meg ekstremt alene, helt overlatt til meg selv. Jeg har følt at alt håp er ute, at ingen bryr seg om meg og at dere alle ville være glad til om jeg bare forsvant. Spesielt ille har det vært å ikke få svar fra nhd, da har jeg på en måte følt at min smerte ikke er "godkjent", at jeg ikke har rett til å ha det vondt, at jeg bare må ta meg sammen. I klarere stunder skjønner jeg at det er en absurd tanke, har jeg vondt så har jeg vondt. Det er bare jeg som kan vite det, det er bare jeg som kjenner det.

Jeg har også ofte søkt en bekreftelse på at det er en "grunn" til at jeg sliter psykisk, at jeg på en eller annen måte har hatt ekstra store påkjenninger som ville knekt hvem som helst, i stedet for å føle meg som et svakt og mindreverdig menneske. Det må jo være en grunn til at jeg ikke takler livet? Da skulle nhd helst ha svart noe a-la "Med den bakgrunnen er det rart du holdt ut så lenge som du gjorde". Det svaret har jeg aldri fått. ;- )

Noen ganger, når jeg spør om ting, enten "anonymt" eller med mitt vanlige nick får jeg følelsen av at jeg ikke fortjener å få et svar, at det er derfor jeg ikke får det. Det har vært perioder jeg har vært veldig forvirret og usikker på diagnose og behandling (synes ikke det henger sammen), og kommet med flere og ganske forskjellige spørsmål på noen få dager. Når jeg da ikke får svar føler jeg meg mistenkt for å dikte opp ting å spørre om, som et knep for å få mer oppmerksomhet.

Når jeg først er åpen og ærlig må jeg innrømme at jeg noen ganger har vært misunnelig/sjalu på mennesker som har fått svar på helt banale spørsmål. Igjen, det har vært de mest sårbare periodene hvor et oppmuntrende ord til en annen betyr at jeg blir hatet. I mer "normale" perioder har det selvfølgelig også hendt at jeg har stilt spørsmål uten å få svar, også når det har vært viktig for meg. Selvfølgelig hadde jeg da ønsket å få svar, men jeg kan ikke si jeg har følt meg tilsidesatt fordi nhd favoriserer noen.

En ting jeg har merket meg er at det er lettere å få svar fra nhd med en forklarende overskrift, et strukturert innlegg og konkrete og klart definerte spørsmål. Det som er litt rart er at for å få svar fra andre brukere gjelder det stikk motsatte "regler". Starter du med "Vet ikke hva jeg skal gjøre" som overskrift, og legger ut om hvor vondt du har det, selvmordstanker og selvskading etc, men uten å komme med et eneste spørsmål får du lett mange svar. Det provoserer meg noen ganger. Kan jeg ikke ha det forferdelig selv om jeg klarer å uttrykke meg brukbart? For noen er det å skrive noe av det første som forsvinner i en dårlig periode, for meg er det det nesten det siste.

Hei Orio:-)

Har hatt lyst til, og tillater meg å bare kommentere dette innlegget fordi jeg ble så glad da jeg leste det. Fordi det vekket gjennkjennelse. Det var godt reflektert/skrevet. -Og det var frigjørende ærlig!

Jeg føler også mye på mange dager at "et hvert komma", som du skrev, kan bety avvisning og hat:-) Egentlig både i RL og på nett. Og hvis jeg ikke fikk svar uansett fra hvem, mens andre fikk det, ble det et tegn til meg at jeg måtte skjerpe meg og slutte å klage f.eks. osv osv

Siden den gang jeg skrev mine første innlegg her, har jeg blitt mye flinkere til å skjønne at det nok handler om meg og min problematikk, men følelsene kan likevel være sterke.

Da jeg var her i begynnelsen var jeg superstressa og skrev innlegg og svarte andre i hytt og pine. En stund tenkte jeg at for å få svar fra fagpersonen måtte jeg svare på alle de andre innleggene på forumet:-) Det var ganske utfordrende fordi jeg ble også stressa over å være så eksponert og skrev og angret på det og skrev og angret. Sannsynligvis ble det veldig mye meg på forumet. (men hodet mitt var ikke helt "med").

Har også i perioder vært fryktelig opptatt av diagnoser og å finne den absolutt riktige diagnosen, fordi at jeg tenkte på det som løsningen på det hele:-) Kjøpte til og med den o-store Lærebok i psykiatri som jeg stressleste.

Jaja. Kunne sikkert mimret videre, men dette blir litt utenfor tema. Var fint å lese innlegget ditt:-)

[frosken]

Hei Orio:-)

Har hatt lyst til, og tillater meg å bare kommentere dette innlegget fordi jeg ble så glad da jeg leste det. Fordi det vekket gjennkjennelse. Det var godt reflektert/skrevet. -Og det var frigjørende ærlig!

Jeg føler også mye på mange dager at "et hvert komma", som du skrev, kan bety avvisning og hat:-) Egentlig både i RL og på nett. Og hvis jeg ikke fikk svar uansett fra hvem, mens andre fikk det, ble det et tegn til meg at jeg måtte skjerpe meg og slutte å klage f.eks. osv osv

Siden den gang jeg skrev mine første innlegg her, har jeg blitt mye flinkere til å skjønne at det nok handler om meg og min problematikk, men følelsene kan likevel være sterke.

Da jeg var her i begynnelsen var jeg superstressa og skrev innlegg og svarte andre i hytt og pine. En stund tenkte jeg at for å få svar fra fagpersonen måtte jeg svare på alle de andre innleggene på forumet:-) Det var ganske utfordrende fordi jeg ble også stressa over å være så eksponert og skrev og angret på det og skrev og angret. Sannsynligvis ble det veldig mye meg på forumet. (men hodet mitt var ikke helt "med").

Har også i perioder vært fryktelig opptatt av diagnoser og å finne den absolutt riktige diagnosen, fordi at jeg tenkte på det som løsningen på det hele:-) Kjøpte til og med den o-store Lærebok i psykiatri som jeg stressleste.

Jaja. Kunne sikkert mimret videre, men dette blir litt utenfor tema. Var fint å lese innlegget ditt:-)

Jeg husker best de intense debattene mellom deg og en annen bruker (tror hun kalte seg EvaLill eller noe sånt) ; de ble mer og mer omfattende inntil du plutselig viste klør og sa nei til alle forslagene...*s*

[cathlin]

Jeg husker best de intense debattene mellom deg og en annen bruker (tror hun kalte seg EvaLill eller noe sånt) ; de ble mer og mer omfattende inntil du plutselig viste klør og sa nei til alle forslagene...*s*

haha:-) uff ja, akkurat det var intenst dramatisk

*prøver å fortrenge* ;-)

[Orio]

Hei Orio:-)

Har hatt lyst til, og tillater meg å bare kommentere dette innlegget fordi jeg ble så glad da jeg leste det. Fordi det vekket gjennkjennelse. Det var godt reflektert/skrevet. -Og det var frigjørende ærlig!

Jeg føler også mye på mange dager at "et hvert komma", som du skrev, kan bety avvisning og hat:-) Egentlig både i RL og på nett. Og hvis jeg ikke fikk svar uansett fra hvem, mens andre fikk det, ble det et tegn til meg at jeg måtte skjerpe meg og slutte å klage f.eks. osv osv

Siden den gang jeg skrev mine første innlegg her, har jeg blitt mye flinkere til å skjønne at det nok handler om meg og min problematikk, men følelsene kan likevel være sterke.

Da jeg var her i begynnelsen var jeg superstressa og skrev innlegg og svarte andre i hytt og pine. En stund tenkte jeg at for å få svar fra fagpersonen måtte jeg svare på alle de andre innleggene på forumet:-) Det var ganske utfordrende fordi jeg ble også stressa over å være så eksponert og skrev og angret på det og skrev og angret. Sannsynligvis ble det veldig mye meg på forumet. (men hodet mitt var ikke helt "med").

Har også i perioder vært fryktelig opptatt av diagnoser og å finne den absolutt riktige diagnosen, fordi at jeg tenkte på det som løsningen på det hele:-) Kjøpte til og med den o-store Lærebok i psykiatri som jeg stressleste.

Jaja. Kunne sikkert mimret videre, men dette blir litt utenfor tema. Var fint å lese innlegget ditt:-)

Har angret mye på at jeg var så ærlig, har avslørt alt for mye av meg selv. Har vært innom flere ganger og lett med lys og lykte etter tegn på at noen er sinte/hater meg. (Og det er jo ikke vanskelig å finne med den innstillingen.)

[cathlin]

Har angret mye på at jeg var så ærlig, har avslørt alt for mye av meg selv. Har vært innom flere ganger og lett med lys og lykte etter tegn på at noen er sinte/hater meg. (Og det er jo ikke vanskelig å finne med den innstillingen.)

Jeg syns det var hyggelig å se deg.

[Orio]

Kanskje ryddigheten i svarene dine :-) I tillegg tror jeg du har besvart et par juridiske spørsmål en eller annen gang.

Jeg avslører mer om meg selv enn jeg tror, tydeligvis.