MR MR MR

[Gjest ferri]

Nei, ikke kall meg mister, da får du juling... men jeg skal ta MR idag... og nå ligger jeg..... sove sove.. byssalull... gruer meg, MEN!!!! Skal spørre psyk.sykepler om hun har tid til og prøve kjøre t-bane med meg (1 stasjon tilbake til kontoret hennes etter mr'en) ... Så i morgen, eller idag da, så skal jeg kjøre t-bane for første gang på år.... jeg skal !!! =)

tatt sove medsa.......... kommer ejg til og få sove.hmmm... spent.. sulten... brb

[Gjest ferri]

bare fokusere på t-bane kjøringa, være nærvøs for den istede for Mr¨'en, eller blir det bare dobbelt opp? jaaa. snakker litt med megselv her på forumet nå.. bite me..!

[cathlin]

Kult at du skal kjøre t-bane. Legg merke til de teite reklamekampanjene de har på banen nå, noe med "snikiske lidelser". Skjønner ikke den t-bane-humoren-

[Gjest Blåbærpiken]

Guud luck.

Det blir sikkert litt spennende kan hende. Hva det er for noe :-)

Yupp. Da får du utelukket at det er noe galt med hodet ditt, du skriver altfor morsomt til det. Du er litt sånn søt og kul vettu. Her på nettet.

Sove godt. Natta.

[Gjest ferri]

Kult at du skal kjøre t-bane. Legg merke til de teite reklamekampanjene de har på banen nå, noe med "snikiske lidelser". Skjønner ikke den t-bane-humoren-

hehe

Ja, t-bane er kjempe kult! ikke pleide jeg bli t-bane sjuk heller...Skal spisse mine oppservange talenter i søvne da! Men det er kanskje en mulighet for at jeg ikke kommer til og legge til noe annet en menneskene rundt meg, om jeg tørr åpne øynene da.. )

Der var 3 skiveer med banan på bortevekk! Sov på skyer cathlin !

[Adriana]

Kult at du skal kjøre t-bane. Legg merke til de teite reklamekampanjene de har på banen nå, noe med "snikiske lidelser". Skjønner ikke den t-bane-humoren-

Det er jo for å få folk til å få dårlig samvittighet for å snike. Eller å påpeke at man får dårlig samvittighet

[Gjest skal]

Så gøy!! Lykke til da, og skriv gjerne rapport! *har ikke t-bane*

[Gjest ferri]

Så gøy!! Lykke til da, og skriv gjerne rapport! *har ikke t-bane*

Takk Skal, my rolemodel

Velkommen tilbake foresten, glad du fortsatt er rundt omkring... trenger deg!!!

Okay, prøve sove!!! *riiiiver seg bort fra pc'en*

[cathlin]

Det er jo for å få folk til å få dårlig samvittighet for å snike. Eller å påpeke at man får dårlig samvittighet

Ja, men selve humoren. Skjønner ikke den.

[Gjest Multippel]

Lykke til Ferri!

[Orio]

Har du allerede vært på MR når du leser dette? Hvis ikke vil jeg ønske deg lykke til. (Du vet at de aller fleste kommer helskinnet fra det? Til og med jeg har overlevd en MR.)

Jeg vil gjerne høre hvordan det gikk, både med MRen og t-bane turen etterpå. Ble det for mye? Angst og gruing kan være ganske utmattende, men det har du sikkert merket. :- )

Skjønner nå at jeg skulle tatt en tur innom her da jeg ikke fikk sove i natt, hadde vært hyggeligere å "småprate" med deg enn å telle sauer.

[Gjest ferri]

Takk alle sammen! Ja nå har jeg vært og tatt MR! Buzz buzz, hørselsvern og hele pakka, syntes ikke den bråkte så mye, men jeg hadde jo hørselsvern på meg da. Tror det var noen veldig gode hørselsvern hodetelefoner de ga meg, for det sa "Popp!" Når jeg tok dem av meg.

Det var ....mmm.. altså det værste er jo og gjøre disse nye tingene, jeg vet ikke helt hvorfor, jeg er bare et nærvevrak liksom, så alt nytt er ganske skummelt. Men det gikk kjempe fint! I allefall nå som det er over Men jeg føler meg på en måte innelåst inne i megselv. vet ikke hvordan jeg skal forklare det riktig.

Før jeg gjør ting så føles det veldig ut som at NÅ SKAL JEG GJØRE NOE SENSASJONELT!! AKTA STYRBORD,ISBJERG!! Men så gjør jeg disse tingene som jeg er redd for, også bli det nesten en liten nedtur fordi alt føles så tamt.. det blir så labert på en måte. Og ikke så sensasjonelt som jeg kanskje vil utrykke at det er når jeg gjør det. Tror jeg oppfattes som arrogant da, vet ikke.. Stemmen min er ikke helt venn med meg. Kanskje det er fordi jeg ser at , hey.. dette er jo ikke så farlig.. også blir jeg helt passiv og føler meg som ett null liksom.. aa.. får ikke forklart det ordentlig.

UTROLIG GLAD for at psyk.sykepleier var med meg...! Hun hadde en arm på beinet mitt der jeg lå inne i rullen heletiden, og det var godt og kjenne at hun bare var der liksom! Før vi gikk inn i rommet med rullen, så var det likefør jeg bare kastet meg over henne der vi stod og ville bare at hun skulle holde meg liksom så jeg ikke stakk av. Men hun strøk meg på ryggen så det roet seg igjen.

Inne i rullen så lukket jeg øynene først, men etter ca 5 minutter så begynte jeg og bli kjempe svimmel.. Da begynte jeg og tenke på om jeg kanskje var syk, kanskje jeg har en svuls oppi toppen eller noe sånt. Og det skremer meg kanskje litt. Måtte åpne øyene igjen, rommet spant når jeg lukket dem så det var ekkelt.

Jeg er ikke vant til og lukke øynene sånn, så det var nytt at jeg ble svimmel når jeg lukket øynene over en liten stund. Lukker ikke øynene før jeg sovner liksom, kroppen bare gir etter. så da lurte jeg på om jeg ble svimmel fordi jeg kanskje har en hjerne svuls eller noe. Men kanskje det var angsten som gjorde meg svimmel. Jeg følte meg også veldig rolig der jeg lå, følt meg ikke så veldig nærvøs..

bla bla.. babbler..!! sorry.. Etter MR'en gikk vi til nærmeste t-bane stasjon, og dratatada! Nå har jeg kjør T-bane!!!!!!!!!!!!!!!!

Vi så plakatene du nevnte Blåberpiken, og snakket litt om dem, men alt bare stokker seg oppi hodet mitt, og jeg blir så mutt og fikk ikke ordentlig med meg hva som stod på dem..Men Yay, jeg har kjørt t-bane, og kanskje jeg skal prøve ta t-banen alene neste gang jeg er skal til psyk.sykepleier alene? mmmmm... vet ikke om jeg tørr uten henne der.. får se!!

ps... Har de slettet noen inlegg i tråden her? Ser ikke innlegget mitt fra igår om mormor sitt blåbærsyltetøy... eller drømte jeg det?

Orio :: Klem!!! jeg var her bare veldig kort i går, så var vel godt at du ikke ble sittenede og skravle med meg. Håper du får sove godt og riktig i natt !!

Nå skal jeg feire med lakrisnøre og hodepine!

[Gjest ferri]

Takk alle sammen! Ja nå har jeg vært og tatt MR! Buzz buzz, hørselsvern og hele pakka, syntes ikke den bråkte så mye, men jeg hadde jo hørselsvern på meg da. Tror det var noen veldig gode hørselsvern hodetelefoner de ga meg, for det sa "Popp!" Når jeg tok dem av meg.

Det var ....mmm.. altså det værste er jo og gjøre disse nye tingene, jeg vet ikke helt hvorfor, jeg er bare et nærvevrak liksom, så alt nytt er ganske skummelt. Men det gikk kjempe fint! I allefall nå som det er over Men jeg føler meg på en måte innelåst inne i megselv. vet ikke hvordan jeg skal forklare det riktig.

Før jeg gjør ting så føles det veldig ut som at NÅ SKAL JEG GJØRE NOE SENSASJONELT!! AKTA STYRBORD,ISBJERG!! Men så gjør jeg disse tingene som jeg er redd for, også bli det nesten en liten nedtur fordi alt føles så tamt.. det blir så labert på en måte. Og ikke så sensasjonelt som jeg kanskje vil utrykke at det er når jeg gjør det. Tror jeg oppfattes som arrogant da, vet ikke.. Stemmen min er ikke helt venn med meg. Kanskje det er fordi jeg ser at , hey.. dette er jo ikke så farlig.. også blir jeg helt passiv og føler meg som ett null liksom.. aa.. får ikke forklart det ordentlig.

UTROLIG GLAD for at psyk.sykepleier var med meg...! Hun hadde en arm på beinet mitt der jeg lå inne i rullen heletiden, og det var godt og kjenne at hun bare var der liksom! Før vi gikk inn i rommet med rullen, så var det likefør jeg bare kastet meg over henne der vi stod og ville bare at hun skulle holde meg liksom så jeg ikke stakk av. Men hun strøk meg på ryggen så det roet seg igjen.

Inne i rullen så lukket jeg øynene først, men etter ca 5 minutter så begynte jeg og bli kjempe svimmel.. Da begynte jeg og tenke på om jeg kanskje var syk, kanskje jeg har en svuls oppi toppen eller noe sånt. Og det skremer meg kanskje litt. Måtte åpne øyene igjen, rommet spant når jeg lukket dem så det var ekkelt.

Jeg er ikke vant til og lukke øynene sånn, så det var nytt at jeg ble svimmel når jeg lukket øynene over en liten stund. Lukker ikke øynene før jeg sovner liksom, kroppen bare gir etter. så da lurte jeg på om jeg ble svimmel fordi jeg kanskje har en hjerne svuls eller noe. Men kanskje det var angsten som gjorde meg svimmel. Jeg følte meg også veldig rolig der jeg lå, følt meg ikke så veldig nærvøs..

bla bla.. babbler..!! sorry.. Etter MR'en gikk vi til nærmeste t-bane stasjon, og dratatada! Nå har jeg kjør T-bane!!!!!!!!!!!!!!!!

Vi så plakatene du nevnte Blåberpiken, og snakket litt om dem, men alt bare stokker seg oppi hodet mitt, og jeg blir så mutt og fikk ikke ordentlig med meg hva som stod på dem..Men Yay, jeg har kjørt t-bane, og kanskje jeg skal prøve ta t-banen alene neste gang jeg er skal til psyk.sykepleier alene? mmmmm... vet ikke om jeg tørr uten henne der.. får se!!

ps... Har de slettet noen inlegg i tråden her? Ser ikke innlegget mitt fra igår om mormor sitt blåbærsyltetøy... eller drømte jeg det?

Orio :: Klem!!! jeg var her bare veldig kort i går, så var vel godt at du ikke ble sittenede og skravle med meg. Håper du får sove godt og riktig i natt !!

Nå skal jeg feire med lakrisnøre og hodepine!

Beklager, var cathlin som nevnte reklameplakatene, stokket seg litt for meg

[Gjest Multippel]

Takk alle sammen! Ja nå har jeg vært og tatt MR! Buzz buzz, hørselsvern og hele pakka, syntes ikke den bråkte så mye, men jeg hadde jo hørselsvern på meg da. Tror det var noen veldig gode hørselsvern hodetelefoner de ga meg, for det sa "Popp!" Når jeg tok dem av meg.

Det var ....mmm.. altså det værste er jo og gjøre disse nye tingene, jeg vet ikke helt hvorfor, jeg er bare et nærvevrak liksom, så alt nytt er ganske skummelt. Men det gikk kjempe fint! I allefall nå som det er over Men jeg føler meg på en måte innelåst inne i megselv. vet ikke hvordan jeg skal forklare det riktig.

Før jeg gjør ting så føles det veldig ut som at NÅ SKAL JEG GJØRE NOE SENSASJONELT!! AKTA STYRBORD,ISBJERG!! Men så gjør jeg disse tingene som jeg er redd for, også bli det nesten en liten nedtur fordi alt føles så tamt.. det blir så labert på en måte. Og ikke så sensasjonelt som jeg kanskje vil utrykke at det er når jeg gjør det. Tror jeg oppfattes som arrogant da, vet ikke.. Stemmen min er ikke helt venn med meg. Kanskje det er fordi jeg ser at , hey.. dette er jo ikke så farlig.. også blir jeg helt passiv og føler meg som ett null liksom.. aa.. får ikke forklart det ordentlig.

UTROLIG GLAD for at psyk.sykepleier var med meg...! Hun hadde en arm på beinet mitt der jeg lå inne i rullen heletiden, og det var godt og kjenne at hun bare var der liksom! Før vi gikk inn i rommet med rullen, så var det likefør jeg bare kastet meg over henne der vi stod og ville bare at hun skulle holde meg liksom så jeg ikke stakk av. Men hun strøk meg på ryggen så det roet seg igjen.

Inne i rullen så lukket jeg øynene først, men etter ca 5 minutter så begynte jeg og bli kjempe svimmel.. Da begynte jeg og tenke på om jeg kanskje var syk, kanskje jeg har en svuls oppi toppen eller noe sånt. Og det skremer meg kanskje litt. Måtte åpne øyene igjen, rommet spant når jeg lukket dem så det var ekkelt.

Jeg er ikke vant til og lukke øynene sånn, så det var nytt at jeg ble svimmel når jeg lukket øynene over en liten stund. Lukker ikke øynene før jeg sovner liksom, kroppen bare gir etter. så da lurte jeg på om jeg ble svimmel fordi jeg kanskje har en hjerne svuls eller noe. Men kanskje det var angsten som gjorde meg svimmel. Jeg følte meg også veldig rolig der jeg lå, følt meg ikke så veldig nærvøs..

bla bla.. babbler..!! sorry.. Etter MR'en gikk vi til nærmeste t-bane stasjon, og dratatada! Nå har jeg kjør T-bane!!!!!!!!!!!!!!!!

Vi så plakatene du nevnte Blåberpiken, og snakket litt om dem, men alt bare stokker seg oppi hodet mitt, og jeg blir så mutt og fikk ikke ordentlig med meg hva som stod på dem..Men Yay, jeg har kjørt t-bane, og kanskje jeg skal prøve ta t-banen alene neste gang jeg er skal til psyk.sykepleier alene? mmmmm... vet ikke om jeg tørr uten henne der.. får se!!

ps... Har de slettet noen inlegg i tråden her? Ser ikke innlegget mitt fra igår om mormor sitt blåbærsyltetøy... eller drømte jeg det?

Orio :: Klem!!! jeg var her bare veldig kort i går, så var vel godt at du ikke ble sittenede og skravle med meg. Håper du får sove godt og riktig i natt !!

Nå skal jeg feire med lakrisnøre og hodepine!

Kanskje er det sånn Ferri at det som du gruer deg voldsomt til og som krever masse styrke og mot for deg, idet du gjør det, at du ser hvor lett det er for deg. Kanskje det er derfor det føles tamt?

Uansett Gratulerer! Skritt for skritt:-)

[Gjest ferri]

Kanskje er det sånn Ferri at det som du gruer deg voldsomt til og som krever masse styrke og mot for deg, idet du gjør det, at du ser hvor lett det er for deg. Kanskje det er derfor det føles tamt?

Uansett Gratulerer! Skritt for skritt:-)

Takk igjen, ja, sånn må det være.. men jeg tror det er noe galt med meg fortsatt, at jeg har en sperre et sted som.. vet ikke helt.. bare tror.

[Gjest Multippel]

Takk igjen, ja, sånn må det være.. men jeg tror det er noe galt med meg fortsatt, at jeg har en sperre et sted som.. vet ikke helt.. bare tror.

Ja sperrer (vet ikke om jeg tolker ordet ditt rett) men psykiske sperrer i oss det har jo alle, selv de som fungerer nogenlunde normalt. Når disse sperrene blir så sterke og hemmende som det har vært i ditt liv. Når du ikke har vært ute på lang lang tid. Det er klart du har sperrer vil jeg tenke. Jeg blir om jeg ikke har sett folk en stund mye mer genert enn om jeg omgåes folk hele tiden. Derfor skritt for skritt:-) Kanskje psykiatrisk sykepleier kunne flyttet noe av terapien ut av kontoret? Jeg vet jo ikke nok om deg da Ferri husk det! Men jeg får en fornemmelse av at du trenger å bygge litt mestring på helt alminnelige ting som å gå i butikken osv...da kan det være fint i første omgang å ha noen med seg tror jeg?

Kom med ønsker til terapeuten din. Fortell hva du trenger.

[Gjest Blåbærpiken]

Takk alle sammen! Ja nå har jeg vært og tatt MR! Buzz buzz, hørselsvern og hele pakka, syntes ikke den bråkte så mye, men jeg hadde jo hørselsvern på meg da. Tror det var noen veldig gode hørselsvern hodetelefoner de ga meg, for det sa "Popp!" Når jeg tok dem av meg.

Det var ....mmm.. altså det værste er jo og gjøre disse nye tingene, jeg vet ikke helt hvorfor, jeg er bare et nærvevrak liksom, så alt nytt er ganske skummelt. Men det gikk kjempe fint! I allefall nå som det er over Men jeg føler meg på en måte innelåst inne i megselv. vet ikke hvordan jeg skal forklare det riktig.

Før jeg gjør ting så føles det veldig ut som at NÅ SKAL JEG GJØRE NOE SENSASJONELT!! AKTA STYRBORD,ISBJERG!! Men så gjør jeg disse tingene som jeg er redd for, også bli det nesten en liten nedtur fordi alt føles så tamt.. det blir så labert på en måte. Og ikke så sensasjonelt som jeg kanskje vil utrykke at det er når jeg gjør det. Tror jeg oppfattes som arrogant da, vet ikke.. Stemmen min er ikke helt venn med meg. Kanskje det er fordi jeg ser at , hey.. dette er jo ikke så farlig.. også blir jeg helt passiv og føler meg som ett null liksom.. aa.. får ikke forklart det ordentlig.

UTROLIG GLAD for at psyk.sykepleier var med meg...! Hun hadde en arm på beinet mitt der jeg lå inne i rullen heletiden, og det var godt og kjenne at hun bare var der liksom! Før vi gikk inn i rommet med rullen, så var det likefør jeg bare kastet meg over henne der vi stod og ville bare at hun skulle holde meg liksom så jeg ikke stakk av. Men hun strøk meg på ryggen så det roet seg igjen.

Inne i rullen så lukket jeg øynene først, men etter ca 5 minutter så begynte jeg og bli kjempe svimmel.. Da begynte jeg og tenke på om jeg kanskje var syk, kanskje jeg har en svuls oppi toppen eller noe sånt. Og det skremer meg kanskje litt. Måtte åpne øyene igjen, rommet spant når jeg lukket dem så det var ekkelt.

Jeg er ikke vant til og lukke øynene sånn, så det var nytt at jeg ble svimmel når jeg lukket øynene over en liten stund. Lukker ikke øynene før jeg sovner liksom, kroppen bare gir etter. så da lurte jeg på om jeg ble svimmel fordi jeg kanskje har en hjerne svuls eller noe. Men kanskje det var angsten som gjorde meg svimmel. Jeg følte meg også veldig rolig der jeg lå, følt meg ikke så veldig nærvøs..

bla bla.. babbler..!! sorry.. Etter MR'en gikk vi til nærmeste t-bane stasjon, og dratatada! Nå har jeg kjør T-bane!!!!!!!!!!!!!!!!

Vi så plakatene du nevnte Blåberpiken, og snakket litt om dem, men alt bare stokker seg oppi hodet mitt, og jeg blir så mutt og fikk ikke ordentlig med meg hva som stod på dem..Men Yay, jeg har kjørt t-bane, og kanskje jeg skal prøve ta t-banen alene neste gang jeg er skal til psyk.sykepleier alene? mmmmm... vet ikke om jeg tørr uten henne der.. får se!!

ps... Har de slettet noen inlegg i tråden her? Ser ikke innlegget mitt fra igår om mormor sitt blåbærsyltetøy... eller drømte jeg det?

Orio :: Klem!!! jeg var her bare veldig kort i går, så var vel godt at du ikke ble sittenede og skravle med meg. Håper du får sove godt og riktig i natt !!

Nå skal jeg feire med lakrisnøre og hodepine!

Så flott at du gjorde det! Det er noe med at det er såå skummelt før, men det å gjøre det likevel. Å trosse redselen, det står det virkelig respekt av!

Ja, de tok bort trådene, jeg tror jeg rota den litt til for deg. Beklager.

Synes du har mye å være stolt av nå. :-)

[Orio]

Takk alle sammen! Ja nå har jeg vært og tatt MR! Buzz buzz, hørselsvern og hele pakka, syntes ikke den bråkte så mye, men jeg hadde jo hørselsvern på meg da. Tror det var noen veldig gode hørselsvern hodetelefoner de ga meg, for det sa "Popp!" Når jeg tok dem av meg.

Det var ....mmm.. altså det værste er jo og gjøre disse nye tingene, jeg vet ikke helt hvorfor, jeg er bare et nærvevrak liksom, så alt nytt er ganske skummelt. Men det gikk kjempe fint! I allefall nå som det er over Men jeg føler meg på en måte innelåst inne i megselv. vet ikke hvordan jeg skal forklare det riktig.

Før jeg gjør ting så føles det veldig ut som at NÅ SKAL JEG GJØRE NOE SENSASJONELT!! AKTA STYRBORD,ISBJERG!! Men så gjør jeg disse tingene som jeg er redd for, også bli det nesten en liten nedtur fordi alt føles så tamt.. det blir så labert på en måte. Og ikke så sensasjonelt som jeg kanskje vil utrykke at det er når jeg gjør det. Tror jeg oppfattes som arrogant da, vet ikke.. Stemmen min er ikke helt venn med meg. Kanskje det er fordi jeg ser at , hey.. dette er jo ikke så farlig.. også blir jeg helt passiv og føler meg som ett null liksom.. aa.. får ikke forklart det ordentlig.

UTROLIG GLAD for at psyk.sykepleier var med meg...! Hun hadde en arm på beinet mitt der jeg lå inne i rullen heletiden, og det var godt og kjenne at hun bare var der liksom! Før vi gikk inn i rommet med rullen, så var det likefør jeg bare kastet meg over henne der vi stod og ville bare at hun skulle holde meg liksom så jeg ikke stakk av. Men hun strøk meg på ryggen så det roet seg igjen.

Inne i rullen så lukket jeg øynene først, men etter ca 5 minutter så begynte jeg og bli kjempe svimmel.. Da begynte jeg og tenke på om jeg kanskje var syk, kanskje jeg har en svuls oppi toppen eller noe sånt. Og det skremer meg kanskje litt. Måtte åpne øyene igjen, rommet spant når jeg lukket dem så det var ekkelt.

Jeg er ikke vant til og lukke øynene sånn, så det var nytt at jeg ble svimmel når jeg lukket øynene over en liten stund. Lukker ikke øynene før jeg sovner liksom, kroppen bare gir etter. så da lurte jeg på om jeg ble svimmel fordi jeg kanskje har en hjerne svuls eller noe. Men kanskje det var angsten som gjorde meg svimmel. Jeg følte meg også veldig rolig der jeg lå, følt meg ikke så veldig nærvøs..

bla bla.. babbler..!! sorry.. Etter MR'en gikk vi til nærmeste t-bane stasjon, og dratatada! Nå har jeg kjør T-bane!!!!!!!!!!!!!!!!

Vi så plakatene du nevnte Blåberpiken, og snakket litt om dem, men alt bare stokker seg oppi hodet mitt, og jeg blir så mutt og fikk ikke ordentlig med meg hva som stod på dem..Men Yay, jeg har kjørt t-bane, og kanskje jeg skal prøve ta t-banen alene neste gang jeg er skal til psyk.sykepleier alene? mmmmm... vet ikke om jeg tørr uten henne der.. får se!!

ps... Har de slettet noen inlegg i tråden her? Ser ikke innlegget mitt fra igår om mormor sitt blåbærsyltetøy... eller drømte jeg det?

Orio :: Klem!!! jeg var her bare veldig kort i går, så var vel godt at du ikke ble sittenede og skravle med meg. Håper du får sove godt og riktig i natt !!

Nå skal jeg feire med lakrisnøre og hodepine!

Gratulerer. Fint det gikk bra, både MR og t-banen. Har du et lakrissnøre til overs feirer jeg gjerne sammen med deg. Hodepinen kan du beholde. ;- )

Sikkert like greit at jeg ikke var innom her i natt, hadde risikert å holde deg våken, tror du trengte søvn for å klare dagens utfordringer. Og visstnok er det en fordel å bruke natten til å sove, har jeg hørt rykter om. Men jeg får ikke sove, og egentlig har jeg ikke så stort behov for det nå. Er våken og opplagt og full av energi selv med bare noen få timers søvn. Men, etter litt tid på den måten kommer gjerne depresjonen snikende. Den har allerede prøvd seg, men jeg sier at det passer dårlig nå, har så mye annet jeg skulle ha gjort. Tror du den hører på meg?

[cathlin]

hehe

Ja, t-bane er kjempe kult! ikke pleide jeg bli t-bane sjuk heller...Skal spisse mine oppservange talenter i søvne da! Men det er kanskje en mulighet for at jeg ikke kommer til og legge til noe annet en menneskene rundt meg, om jeg tørr åpne øynene da.. )

Der var 3 skiveer med banan på bortevekk! Sov på skyer cathlin !

Grattis med overstått MR og tbanetur! :-)

[Gjest ferri]

Ja sperrer (vet ikke om jeg tolker ordet ditt rett) men psykiske sperrer i oss det har jo alle, selv de som fungerer nogenlunde normalt. Når disse sperrene blir så sterke og hemmende som det har vært i ditt liv. Når du ikke har vært ute på lang lang tid. Det er klart du har sperrer vil jeg tenke. Jeg blir om jeg ikke har sett folk en stund mye mer genert enn om jeg omgåes folk hele tiden. Derfor skritt for skritt:-) Kanskje psykiatrisk sykepleier kunne flyttet noe av terapien ut av kontoret? Jeg vet jo ikke nok om deg da Ferri husk det! Men jeg får en fornemmelse av at du trenger å bygge litt mestring på helt alminnelige ting som å gå i butikken osv...da kan det være fint i første omgang å ha noen med seg tror jeg?

Kom med ønsker til terapeuten din. Fortell hva du trenger.

I det siste så er det faktisk hun som har vært mest frempå med og foreslå ting og jeg har trukket meg litt mere tilbake når hun har kommet med forslag. Men jeg er klar over det, og skal jobbe med og være mere positiv innstilt til nye utfordringer.

Det er kanskje litt store ting hun har foreslått, og jeg har blitt litt engstelig, det er ting som ordne støttekontakt og kanskje ta noen skolefag. Hun vil at jeg skal tenke på det i allefall.

Jeg vet ikke helt om jeg har lyst til og spørre henne om og bli med og kjøpe klær og sånt. Det virker litt sløsing av tiden hennes på en måte om jeg skulle spørre om det, men vi har pratet om kafe besøk før. Skritt for skritt som du sier, skal snart ha enda en ny legetime et annet sted som hun også skal være med på.. + øyekontroll.. så det jobbes