Seksuelt dominant - NHD?

[mil1365380270]

Kan du si litt om det? Hvis man er dominant hele tiden, det preger alle aspekter ved livet, hva sier det om en person? Denne trenger jo ikke være slem.... Du er så flink til å kalle en spade en spade, kan du si hvilke egenskaper som er typiske for slike personer? På forhånd takk!

[Gjest Torleif]

Jeg opplever at seksuallivet er som livet ellers, og som pardans; den parten som er mest dominant av de to, inntar naturlig den dominante rollen, mens den som er tryggest ved å la seg lede, forholder seg passiv. Det er et mønster som er lett å falle inn i, og absolutt et mønster paret kan ha godt av å skifte litt om på. Begge trenger trening i begge roller, for å føle seg trygge i begge roller. Det å bli trygg på seksualiteten - aktiv og passiv rolle - gjør at en også blir trygg på disse to rollene ute i samfunnet. Det er alltid slik i et øyeblikk at en part gir, mens den andre tar imot. Man trenger trening på begge ting. Ofte er det lettere å gi, enn å ta imot. En overdrevent seksuelt dominant person, er gjerne en person som har vanskeligheter med å ta imot? Det å ligge helt i ro mens partneren stryker forsiktig over huden, kan være en god øvelse, som hjelper den dominante til å slippe taket på kontrollen. Jeg tror seksuallivet, og livet som sådan, er tjent med dette, på alle måter.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg oppfatter at du egentlig spør om dominant personlighet i seg selv ike bare seksuelt dominant.

Å være dominant er i seg selv absolutt intet negativt. Det betyr at en er en ledertype inkl å ha tro på seg selv.

Først dersom en i tillegg er uenpatisk og dominansen går ut over andre i vesentlig grad, er det negativt.

Jeg vil tro at de fleste av våre gode forbilder som Bjørn Dæhli, Vegard Ulvang, KA Aamot, Lasse Kjus, Leif Ove Andsnes, Jonas Gahr Støre, Gro, Trine Hattestad, Trine Haltvik, Marit Breivik, Ingelin Killengren osv er temmelig dominante.

[mil1365380270]

Jeg oppfatter at du egentlig spør om dominant personlighet i seg selv ike bare seksuelt dominant.

Å være dominant er i seg selv absolutt intet negativt. Det betyr at en er en ledertype inkl å ha tro på seg selv.

Først dersom en i tillegg er uenpatisk og dominansen går ut over andre i vesentlig grad, er det negativt.

Jeg vil tro at de fleste av våre gode forbilder som Bjørn Dæhli, Vegard Ulvang, KA Aamot, Lasse Kjus, Leif Ove Andsnes, Jonas Gahr Støre, Gro, Trine Hattestad, Trine Haltvik, Marit Breivik, Ingelin Killengren osv er temmelig dominante.

Ser poenget ditt. Men er det ikke forskjell på de som bruker seksualiteten til å koble av, og f.eks. går fra dominant ute blant folk til underdanig i seksuell sammenheng, og de som konstant er en av delene?

[mil1365380270]

Jeg opplever at seksuallivet er som livet ellers, og som pardans; den parten som er mest dominant av de to, inntar naturlig den dominante rollen, mens den som er tryggest ved å la seg lede, forholder seg passiv. Det er et mønster som er lett å falle inn i, og absolutt et mønster paret kan ha godt av å skifte litt om på. Begge trenger trening i begge roller, for å føle seg trygge i begge roller. Det å bli trygg på seksualiteten - aktiv og passiv rolle - gjør at en også blir trygg på disse to rollene ute i samfunnet. Det er alltid slik i et øyeblikk at en part gir, mens den andre tar imot. Man trenger trening på begge ting. Ofte er det lettere å gi, enn å ta imot. En overdrevent seksuelt dominant person, er gjerne en person som har vanskeligheter med å ta imot? Det å ligge helt i ro mens partneren stryker forsiktig over huden, kan være en god øvelse, som hjelper den dominante til å slippe taket på kontrollen. Jeg tror seksuallivet, og livet som sådan, er tjent med dette, på alle måter.

Litt sånn jeg har tenkt også, at det er noe som mangler.... Men så skjønner jeg at man rett og slett ikke vil lære seg av med det om man får levet det ut. Hvorfor bli gjennomsnitts hvis man ikke plager noen og kan ha det vanvittig deilig samtidig..?

[Gjest Torleif73]

Litt sånn jeg har tenkt også, at det er noe som mangler.... Men så skjønner jeg at man rett og slett ikke vil lære seg av med det om man får levet det ut. Hvorfor bli gjennomsnitts hvis man ikke plager noen og kan ha det vanvittig deilig samtidig..?

Enig. Det var et litt dumt forslag, det med å bytte roller. Det skal jo komme naturlig. Det å tvinge seg inn i en underkastet rolle når en egentlig føler seg dominant, blir jo like tåpelig som den tvungne kjønnskvoteringen i samfunnet.

Jeg tror at sålenge begge er lydhøre til hverandre, og slapper av, og ikke har en fiksert tanke om at "jeg er dominant" eller "jeg er underkastet", så vil rollene skifte helt av seg selv, etter hvert. Den underkastede trenger nok å bli overkjørt litt, for å lære hvordan den skal være dominant, slik som den dominante trenger motstand, for å lære seg å trives i underkastelsen.

En fin "underkastelsesøvelse" kan være å legge seg ned ved en grav på kirkegården. Min erfaring. Det handler om å lære om døden, tror jeg. Å bli trygg på døden. Black metal er også fint. Min erfaring er at ekstremdominant seksualkraft MÅ møtes fra dødens posisjon. Begge to kan ikke være i utadrettet kraft samtidig, det blir som å brenne et lys i begge ender.

Den ene må være i plusspolaritet (utadrettet) og den andre må være i minuspolaritet (innadrettet, død og stille), for at det skal bli en dynamisk, intensiv og kraftfull seksualakt. Heaven and hell. Himmel og jord i bevegelse. Og det er sinnsykt heftig, når det klaffer skikkelig, dette samspillet.

Jeg lurer vel litt på om naturlovene som gjelder i seksualiteten er omvendt i forhold til det daglige liv. At det er forskjell på den seksualkraften som utspiller seg mellom kjønnene, og denne kraften som eksisterer i en persons individuelle, isolerte indre, og som kommer til uttrykk på andre måter enn seksuelt.

Er det mest naturlig for en mann å være i seksuell underkastelse, og for kvinnen å være den dominante? Kvinnen, som tradisjonelt sett er den omsorgsfulle, stillferdige, aksepterende.

Hva mener du om dette? Hva er din erfaring? Er det kvinnen som er "våt og vill", eller er det mannen? Eller er begge like ville og stille, avhengig av dagsformen?

Hmmm.....

[mil1365380270]

Jeg oppfatter at du egentlig spør om dominant personlighet i seg selv ike bare seksuelt dominant.

Å være dominant er i seg selv absolutt intet negativt. Det betyr at en er en ledertype inkl å ha tro på seg selv.

Først dersom en i tillegg er uenpatisk og dominansen går ut over andre i vesentlig grad, er det negativt.

Jeg vil tro at de fleste av våre gode forbilder som Bjørn Dæhli, Vegard Ulvang, KA Aamot, Lasse Kjus, Leif Ove Andsnes, Jonas Gahr Støre, Gro, Trine Hattestad, Trine Haltvik, Marit Breivik, Ingelin Killengren osv er temmelig dominante.

Tok litt tid, men så skjønner jeg hva du mener. Og du har så klart helt rett