dissosiering-rare "anfall" , noen som vet?

[x-desimeter]

Lurte på om noen av dere har det på samme måte.. Jeg dissosierer mye, og noen ganger, dvs noen ganger i mnd, kan jeg bli liggende helt fjern i senga, opp til to døgn. Er som bedøvd. Har vent meg til akkurat det, men så hender det noen ganger, at jeg blir helt "rar"..

Er alltid når jeg begynner å dissosiere og blir sengeliggende av det. Går merkelige støt lignende greier gjennom hodet, føles som om hjernen blir tatt av et dragsug, og jeg blir mer og mer utmeldt. Jeg krøller meg sammen, hører at jeg ynker meg og sutrer litt. Føler helt intenst for å rope om hjelp, men får det ikke til. Blir fryktlig redd, selv om jeg prøver å tenkte på at det går over og å puste rolig. Men får en helt enorm frykt-følelse, hyperventilerer litt. Kroppen reagerer som bare faen, men det er ingenting som foregår i hodet.. Eneste er at jeg registrerer hva jeg gjør, men får ikke gjort noe med det. Vil at jeg skal slutte med det styret mitt og vil ta meg sammen, men kroppen lystrer bare ikke.

Varer ikke så lenge av gangen, kanskje ti min, men kan komme tett. Virker som om det gir seg når frykten er på sitt verste. Så blir jeg ett hakk fjernere, og det gir seg. Neste gang det kommer, blir jeg ett hakk fjernere igjen.

Forrige gang ble jeg tilslutt helt borte. Er rundt to timer som rett og slett ikke er der. merket det skjedde, og ville ringe noen, men fikk ikke til å bevege meg.Så ble jeg borte. Kom til meg selv sakte, men tok flere timer før jeg klarte å ringe noen. Var temmelig fjern og ør resten av dagen. men var ok til neste dag.

Var virkelig ille for noen mnd siden, da lå jeg sånn i to døgn, hyperventilierte, ynket meg, skrek, i en periode der fikk jeg ikke beveget meg i det hele tatt. Og er ikke en skit som foregår i hodet. bare kroppen som driver på på en måte.

lurer på hva dette er.

Har dissosiativ lidelse, men ingen kan forklare hvorfor... Blir sprø av det her. å ikke forstå meg på meg selv..

[Gjest Torleif]

Det astrologiske landskapet har vært ganske vilt i det siste. Har opplevd endel heftige strømninger selv, men føler meg trygg på det som skjer, når kroppens meridianbaner flommer med energi, fra kraniet, ned i fingrene, og ut i føttene. Jeg anser det hele som en naturlig prosess, og enda systemet til tider er stresset, ser jeg ingen grunn til panikk. For meg handler det om å slappe av, og nærmest bare betrakte det som skjer. Gjerne legge en hånd på kroppen, der hvor det kjennes naturlig. Kroppen vet.

[Gjest Utinaturen]

Ja. Det som skjer er vel at du mister mer og mer kontakt med deg selv. Var interessant det du skrev om at når du puster så opplever du en stor fryktfølelse, som du igjen distanserer deg fra med å bli fjernere.

Opplever du det sammen med andre eller bare når du er alene?

Håper du har noen proffe å snakke med om dette.

[vanilje]

Når jeg har det sånn som du beskriver, altså at man ikke tenker noenting, men kroppen "herjer" eller "herjes", så tenker jeg og har lært at det er kroppens egne minner som kommer frem.

Er komplisert det der med dissosiering, hvilken ende begynner det i? Kroppen eller hodet(tankene) først? Og i hvilken ende skal man da begynne å nøste i?

[Gjest xbellax]

Man er i stand til å styre dissosieringen i langt større grad enn man kanskje opplever selv men det krever selvsagt at man har gode rammer rundt seg.

Hva slags type terapi får du? Har du hatt slike anfall hos din behandler? Du skriver du har en diss.lidelse, har du opplevd noen form for traumer?

[Gjest mabble]

syns det høres ut som angstanfall jeg, ikke dissosiering.