behandlers innvirkning på diagnose

[Gjest balansekunstneren]

Jeg har en lang psykiatrisk "karriere",og har hatt kontakt med mange behandlere.

de to siste årene tror jeg har hatt to unnvikende pf-diagnoser, en psykepleier sa at jeg hadde en avhengighetspf, en psykiater sa jeg hadde bipolar 2, jeg har fått høre at jeg har lærevansker, og det siste er at jeg har en paranoid pf. Den siste behandleren lurer også på om jeg har en form for ADHD.

Hos de psykologene som har gitt meg diagnosen unnvikende pf så har jeg også følt meg veldig utrygg. Den forrige psykologen ble jeg så usikker på at jeg nok ble veldig unnvikende når jeg satt der.

Psykepleieren jeg går til nå, sa at den diagnosen var åpenbar feil at jeg er veldig lite unnvikende. Så nå har jeg "bare" bipolar 2- diagnose og paranoid pf.

Jeg er forvirret.

Hvor mye har kjemien med behandler å si for hvilken diagnose som blir satt?

[Gjest Susanne31]

'Kjemi' kan ha noe å si dersom det er sånn at en ikke forteller om det som plager en hvis man ikke føler at 'kjemien' er der. Samtidig (som jeg har lært meg) har man selv ansvaret for å gi den informasjonen som trengs for at behandler skal kunne hjelpe. Dersom du har vært unnvikende i forhold til en behandler vil det nok kunne gi seg utslag i en annen diagnose enn du ville fått fra en behandler du har 'kjemi' med og forteller alt til. Husk at behandlerne våre kun har det vi forteller dem å gå ut fra for å kunne stille en diagnose. Dermed er det viktig at vi klarer å formidle hva vi tenker og føler, så behandlingen kan bli riktig.

Hvis det er sånn at du ikke føler du klarer å være åpen med behandleren din vil jeg råde deg til å fortelle om dette. Det er helt ok, og vil nok bli tatt greit imot.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette viser betydningen av å bruke strukturerte diagnoseverktøy som SPIFA, MINI eller SCID.

Med disse reduseres betydningen av den enkelte behandler, og kvaliteten på diagnostikken øker betydelig.

[Gjest balansekunstneren]

'Kjemi' kan ha noe å si dersom det er sånn at en ikke forteller om det som plager en hvis man ikke føler at 'kjemien' er der. Samtidig (som jeg har lært meg) har man selv ansvaret for å gi den informasjonen som trengs for at behandler skal kunne hjelpe. Dersom du har vært unnvikende i forhold til en behandler vil det nok kunne gi seg utslag i en annen diagnose enn du ville fått fra en behandler du har 'kjemi' med og forteller alt til. Husk at behandlerne våre kun har det vi forteller dem å gå ut fra for å kunne stille en diagnose. Dermed er det viktig at vi klarer å formidle hva vi tenker og føler, så behandlingen kan bli riktig.

Hvis det er sånn at du ikke føler du klarer å være åpen med behandleren din vil jeg råde deg til å fortelle om dette. Det er helt ok, og vil nok bli tatt greit imot.

Det er ikke sånn at jeg ikke har holdt tilbake ting til psykologen, men heller at jeg har vært preget av at jeg har vært usikker i forhold til behandler. Det har hun fått tilbakemelding på også. Jeg klarte ikke å slappe av hos henne, jeg ble stresset, og hadde mest lyst til å løpe ut døra.