Slutte å kaste opp /NHD og alle andre :)

[Gjest lei og atter lei]

Jeg har slitt med anoreksi/bulimi i 4 år. Den siste tiden har jeg gått opp i vekt, men jeg har en normal BMI. Likevel føles det helt forferdelig selv om jeg vet at jeg ikke er overvektig. Men jeg klarer å takle det. Jeg spiser normalt, trener normalt, teller ikke kalorier. Så jeg er veldig stolt av meg selv som har kommet såpass langt.

Det som fremdeles er et problem er at jeg er avhengig av å overspise og så kaste opp hver kveld. Klarer ikke roe meg uten å gjøre det. Prøver å avlede med alt mulig annet. Er veldig motivert hele dagen og legger planer for hva jeg skal gjøre i stedet. Så kommer kvelden og jeg klarer ikke å bruke viljestyrken min til å la være.

Blir så veldig sliten av dette og ønsker virkelig å slutte! Men det skjer noe om kvelden som bryter ned all motivasjon. Jeg tenker noen ganger at jeg egentlig er sliten og heller vil bruke tiden på å sove i stedet for å spise og kaste opp, men så er det noe inni hodet mitt som bare drar meg mot det. Ser liksom ingen annen løsning.

Jeg går i terapi og har gjort store fremskritt det siste året, men dette med oppkast er noe som jeg føler at jeg ikke har kontroll på nå. Har kontroll hele dagen, men så klarer jeg ikke/vil ikke stå imot om kvelden. Jeg skifter på en måte mening da. Det er som om en annen person tar over.

Jeg husker at du snakket om selvskading en gang, NHD. Da sa du at det eneste som hjelper mot selvskading er å bestemme seg for å slutte. Jeg skadet meg endel før. Brant meg med sigaretter, skoldet hendene osv. Det klarte jeg å slutte med selv om det var vanskelig en periode. Men det føltes så annerledes! Da så jeg at det å skade seg var en negativ ting å gjøre uansett. Men på kvelden så kommer det på en måte en person inne i hodet mitt som sier at det eneste riktige nå er å kaste opp. Alt annet blir feil.

Huff, dette virker så håpløst! Skulle ønske at det var noe fysisk som kunne ha stoppet meg. At noen passet på pengene mine sånn at jeg ikke fikk kjøpt mat alene og at de porsjonerte ut maten min og sånn... Men det går liksom ikke. Jeg har prøvd Fontex i 8 måneder uten effekt. Finnes det noen andre medisinalternativer?

[steinansiktet]

SÅ flott at du føler at du har gjort store fremskritt :-)

At du spiser normalt og trener normalt er jo bra.

Hva er det som skjer på kvelden da ? Har du brukt opp all kontrollen gjennom dagen ?

Det at du ikke ser annen løsning er det nok spiseforstyrrelsen som forteller deg ...

Du snakker om selvskading...

Å bruke mat på en slik måte er også selvskading. En finner ingen måte å utrykke seg på .. mat blir brukt som demper på det en ikke klarer å takle på andre måter..

Det å bli ”frisk” fra spiseforstyrrelser .Slikt er individuelt og forskjellig fra person til person.

Det som har hjulpet en trenger ikke å være det riktige for en annen...

Kanskje du bare skal gi deg selv lov til å beholde kvelden til å spise og kaste opp ei stund til. (Jeg sier ikke med det sagt at det er ok å kaste opp, men)

Kanskje du trenger spiseforstyrrelsen ei lita stund til.

Kanskje er du ikke klar for å gi sf på båten ennå...??

Selv ble mitt eget matinntak og oppkast bedre etter hvert som jeg klarte å sette ord på det som plaget meg av tanker og følelser. Fra å spise og kaste opp mange ganger hver dag, til å gjøre dette sjelden.

Jeg har gått mange runder både alene og sammen med terapaut. Jeg kunne som du være flink hele dagen for å klappe sammen til kvelden/natta.

Jeg ble frustrert og sliten av å ikke klare det jeg ville. Jeg ville være frisk og spise normalt, men klarte ikke.

Jeg ordnet meg avtale med meg selv at jeg kunne kaste opp enkelte dager. Det var lov å spise og kaste opp disse dagene. Til slutt ble disse "lov" dagene også mindre og mindre av.

Jeg trengte ikke spiseforstyrrelsen lengre ........

[Gjest anna lovise]

Hei!

Noen strøtanker fra meg.

Jeg har selv slitt med spisekick og hatt spiseproblemer.

Jeg vet bare at når jeg prøvde å stoppe disse spisekickene mine med kontroll og vilje var det like umulig som å stoppe et tog som kom dundrende mot meg. Det er enorme krefter i sving her. Man må ha opplevd det for å forstå noe av det, tror jeg. For det man opplever fysisk er ganske så naturstridig og egentlig fysisk umulig. Jeg bruker å se for meg en slags kortslutning i systemet som regulerer sult og metthetsfølelsen. Og jeg gravde meg ned i en evig skam i de verste periodene mine. Noe som igjen opprettholdt den vonde spiralen.

Jeg har det bedre nå. Men har ikke noen enkel forklaring på hva som gjorde at det til slutt løsnet. Det var nok flere årsaker til det. Jeg vet at at å fokusere på kontroll og mat var som evig å gå på stram line. Og at det fokuset ikke var godt for meg.

Årsakene til at jeg spiste var nok mange. Jeg ville døyve indre angst smerte ved mat selvsagt. Og da må en selvsagt gå i bunnen og se hva som ligger der av grums. Problemet løses dessverre ikke så lett ved å gjøre dette heller. Jeg tror uansett at nøkkelen ligger i regulering av følelser og å lære å takle følelser. Da tenker jeg ikke på i det øyeblikket om kvelden da du må gi tapt for maten og behovet for renselse i etterkant, for da er det for sent, slik jeg har opplevd det. Da er det konvertert og ikke tilgjengelig. Det må gjøres andre ganger i hverdagen og livet ditt. Ikke fokuser på selve maten. Og kraften i kickene forteller noe om de sterke kreftene. Ikke føl deg svak når du sprekker. Jeg har så lyst å si det til deg. Jeg også sprakk til gagns utover kvelden og natten. Jeg gravde meg ned i skam. Men ærlig talt så vet jeg at jeg ikke kan stoppe et tog. Alle vi som har kjent på den enorme destruktive kraften vet hvor mektige krefter som er i sving. Jeg har aldri noensinne følt at mennesker som ikke har opplevd det har forstått omfanget. Mange ting holdt meg fast i det, men skammen gjorde det i hvert fall.

Jeg tror jeg vet litt om hva slags verden du lever i. Det tar så mye energi. Men det går an å få det bedre.

Mvh

[Gjest lei og atter lei]

Hei!

Noen strøtanker fra meg.

Jeg har selv slitt med spisekick og hatt spiseproblemer.

Jeg vet bare at når jeg prøvde å stoppe disse spisekickene mine med kontroll og vilje var det like umulig som å stoppe et tog som kom dundrende mot meg. Det er enorme krefter i sving her. Man må ha opplevd det for å forstå noe av det, tror jeg. For det man opplever fysisk er ganske så naturstridig og egentlig fysisk umulig. Jeg bruker å se for meg en slags kortslutning i systemet som regulerer sult og metthetsfølelsen. Og jeg gravde meg ned i en evig skam i de verste periodene mine. Noe som igjen opprettholdt den vonde spiralen.

Jeg har det bedre nå. Men har ikke noen enkel forklaring på hva som gjorde at det til slutt løsnet. Det var nok flere årsaker til det. Jeg vet at at å fokusere på kontroll og mat var som evig å gå på stram line. Og at det fokuset ikke var godt for meg.

Årsakene til at jeg spiste var nok mange. Jeg ville døyve indre angst smerte ved mat selvsagt. Og da må en selvsagt gå i bunnen og se hva som ligger der av grums. Problemet løses dessverre ikke så lett ved å gjøre dette heller. Jeg tror uansett at nøkkelen ligger i regulering av følelser og å lære å takle følelser. Da tenker jeg ikke på i det øyeblikket om kvelden da du må gi tapt for maten og behovet for renselse i etterkant, for da er det for sent, slik jeg har opplevd det. Da er det konvertert og ikke tilgjengelig. Det må gjøres andre ganger i hverdagen og livet ditt. Ikke fokuser på selve maten. Og kraften i kickene forteller noe om de sterke kreftene. Ikke føl deg svak når du sprekker. Jeg har så lyst å si det til deg. Jeg også sprakk til gagns utover kvelden og natten. Jeg gravde meg ned i skam. Men ærlig talt så vet jeg at jeg ikke kan stoppe et tog. Alle vi som har kjent på den enorme destruktive kraften vet hvor mektige krefter som er i sving. Jeg har aldri noensinne følt at mennesker som ikke har opplevd det har forstått omfanget. Mange ting holdt meg fast i det, men skammen gjorde det i hvert fall.

Jeg tror jeg vet litt om hva slags verden du lever i. Det tar så mye energi. Men det går an å få det bedre.

Mvh

Takk for svar!

Jeg føler også at de som ikke har vært gjennom det ikke kan sette seg inn i hva slags krefter som er i sving. Det er så mange som tror at det kan hjelpe bare hvis man ringer til noen eller spiser regelmessig osv.... Men for meg nå så hjelper ingenting for når jeg får lyst til å overspise og kaste opp så er det det jeg har lyst til og da klarer jeg ikke å stå imot.

I kveld hadde jeg tenkt til å la være å kaste opp (som så ofte ellers...), men så spiste jeg litt for mye middag og da var det gjort. Da kunne jeg bare spise masse mer og så kaste opp. Slitsomt...

[Gjest lei og atter lei]

SÅ flott at du føler at du har gjort store fremskritt :-)

At du spiser normalt og trener normalt er jo bra.

Hva er det som skjer på kvelden da ? Har du brukt opp all kontrollen gjennom dagen ?

Det at du ikke ser annen løsning er det nok spiseforstyrrelsen som forteller deg ...

Du snakker om selvskading...

Å bruke mat på en slik måte er også selvskading. En finner ingen måte å utrykke seg på .. mat blir brukt som demper på det en ikke klarer å takle på andre måter..

Det å bli ”frisk” fra spiseforstyrrelser .Slikt er individuelt og forskjellig fra person til person.

Det som har hjulpet en trenger ikke å være det riktige for en annen...

Kanskje du bare skal gi deg selv lov til å beholde kvelden til å spise og kaste opp ei stund til. (Jeg sier ikke med det sagt at det er ok å kaste opp, men)

Kanskje du trenger spiseforstyrrelsen ei lita stund til.

Kanskje er du ikke klar for å gi sf på båten ennå...??

Selv ble mitt eget matinntak og oppkast bedre etter hvert som jeg klarte å sette ord på det som plaget meg av tanker og følelser. Fra å spise og kaste opp mange ganger hver dag, til å gjøre dette sjelden.

Jeg har gått mange runder både alene og sammen med terapaut. Jeg kunne som du være flink hele dagen for å klappe sammen til kvelden/natta.

Jeg ble frustrert og sliten av å ikke klare det jeg ville. Jeg ville være frisk og spise normalt, men klarte ikke.

Jeg ordnet meg avtale med meg selv at jeg kunne kaste opp enkelte dager. Det var lov å spise og kaste opp disse dagene. Til slutt ble disse "lov" dagene også mindre og mindre av.

Jeg trengte ikke spiseforstyrrelsen lengre ........

Hei og takk for svar!

Vet ikke helt hva som skjer om kvelden. Det kan nok være at jeg er så sliten mot kvelden at jeg ikke klarer å kjempe mer. Men det føles som om behovet er så mye større da. Om dagen har jeg ikke lyst til å kaste opp engang.

Det er selvskading dette dreier seg om ja... Føler vel at jeg har erstattet den andre selvskadingen med en spiseforstyrrelse. Men det at det er en form for selvskading gjør at jeg blir så fortvilet over at blant andre NHD, sier at det eneste som hjelper er å bestemme seg for å slutte. Men så har jeg bestemt meg for å slutte, men likevel så får jeg det ikke til! Føler meg så svak, at jeg mangler viljestyrke på en måte. For på dagtid så tenker jeg også at det handler om viljestyrke og bestemmer meg for å komme meg gjennom dagen uten å kaste opp, men så dukker en "annen" opp i hodet mitt på kvelden og sier at jeg vil få det så mye bedre ved å kaste opp og at det ikke er noen annen løsning. Blir helt hypnotisert liksom!

[Gjest mubbel]

Kanskje du egentlig spiser for lite på dagen slik at du får trang til å overspise på kvelden.

Og kanskje du også må tillate deg å spise litt på kvelden, selv om det er mer enn du tenkte du ville spise, og redd du skal bli for feit av å spise litt mer på kvelden, slik at du ikke behøver overspise og kaste opp, selv om du spiste noe på kvelden.

[Gjest mubbel]

Takk for svar!

Jeg føler også at de som ikke har vært gjennom det ikke kan sette seg inn i hva slags krefter som er i sving. Det er så mange som tror at det kan hjelpe bare hvis man ringer til noen eller spiser regelmessig osv.... Men for meg nå så hjelper ingenting for når jeg får lyst til å overspise og kaste opp så er det det jeg har lyst til og da klarer jeg ikke å stå imot.

I kveld hadde jeg tenkt til å la være å kaste opp (som så ofte ellers...), men så spiste jeg litt for mye middag og da var det gjort. Da kunne jeg bare spise masse mer og så kaste opp. Slitsomt...

"men så spiste jeg litt for mye middag og da var det gjort. Da kunne jeg bare spise masse mer og så kaste opp. Slitsomt... :("

akkurat der har du det, det jeg skrev om i første svaret mitt til deg her oppe.

Når man har bulimi så er man slik at man følte man spiste litt for mye, og derfor skal man like gjerne overspise og kaste opp.

Men en må tvinge seg til å snu på deg og godta av en spiste litt for mye.

Og beholde det.

Kanskje det hjelper å vite at du sannsynligvis får i deg like mye mat av å spise litt for mye middag, som å overspise og kaste det opp. Selv om det siste føles renere.